Politikere og kommunetopper i Karasjok bør skamme seg. Og det er de mest erfarne og de med lengst fartstid i kommunepolitikken, som skal skamme seg mest! For det er deres skyld at de svakeste gruppene i vårt samfunn er satt opp mot hverandre i debatt og prioritering.

Hvordan er det mulig at både skolebygg og helsesenter får stå og forfalle i årtier? At vedlikehold ikke er gjennomført er tydelig for brukerne av bygningsmassene. De har år etter år klaget over kortvarige og langvarige problemer med luftveiene, slimhinnene, tørr hud, eksem, allergilignende plager, tretthet og hodepine. Dette viser en uholdbar arbeidssituasjon for de ansatte. Dårlig inneklima påvirker dessuten barn og unge negativt, da de ennå ikke har utviklet lungene sine ferdig.

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stiller krav til det fysiske miljøet, som tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Skolen skal også planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som mulig. Hva mener kommunens politikere er «tilfredsstillende» og «så liten som praktisk mulig»?

Årlig rensing av ventilasjonsanlegg inkl. ventiler etc. bytte ut vinduer og dører som ikke holder standard, utvidet renhold, solskjerming på arbeidsplassen, samt det å sørge for at ansatte har regulerbare arbeidsbord og annet nødvendig utstyr som bidrar til å minske den fysisk slitasje på kroppen, er eksempler på vedlikehold som burde vært mulig å gjennomføre for å skape bedre inneklima. Dette ville dessuten føre til mindre fravær knyttet til helserelaterte problemer, som igjen ville gagnet kommunen både økonomisk og omdømmemessig. Verre er det å vedlikeholde bygg som er klar for kondemnering, bygg som er preget av vannskader, gjentatte vannlekkasjer, mugg, betongvegger med utgravde områder, åpne dusjeløsninger og toalett fra midten av det forrige århundre, samt akustikk som gjør det vanskelig å arbeide på andre måter enn å lese og skrive stille for seg selv. En arbeidsmåte som var vanlig i den tiden da skolebygget ble reist.

Det fysiske miljøet er med på å utvikle mennesker. Dagens skole er designet og reist i en tid da samiske barn skulle fornedres, undertrykkes og føle seg mindreverdig. En god elev var eleven som satt stille, lyttet og ikke stilte spørsmål. Med et skolebygg som ser ut som og føles som et fengsel, er det kanskje betimelig å stille spørsmål om det fysiske skolemiljøet er med på å skape mobbere og unge som tyr til hærverk i og etter skoletid?

I overordnet det i den nye læreplanen står det elevene skal få lov til å utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, altså et grunnsyn som skal gjennomsyre hele den pedagogiske praksisen i grunnskoleopplæringen i alle fag. Det er dessverre ikke mulig å fylle kravene i læreplanen p.g.a. skolens bygningsmasse. Det har i flere tiår manglet et naturfagrom tilpasset arbeid med kjemi. Utformingen av andre rom, selv ikke i duodjiavdelingen, inviterer til kreative prosesser. Det å eksperimentere individuelt og i samarbeid med andre, krever fleksible rom som enkelt lar seg ommøbleres og omdefineres. Det må være mulig å arbeide med teknologiske verktøy, tradisjonelt håndverk og tverrfaglig. Nytt skolebygg vil gi romutforminger som fungerer som instrument for skapende virksomhet, og vil bidra til at bygdas unge forberedes til en fremtid i det 21. århundre, hvor kreativitet er en de viktigste egenskapene de må ha for å kunne tilpasse seg et samfunn i rask endring.

Hvis jeg har forstått det riktig er det nye helsesenteret planlagt bygd over flere nåværende skolebygg, noe som innebærer at skolebygg må rives uansett før et nytt helsesenter kan bygges. Dersom politikerne mener at helsesenteret skal bygges først, hvor skal da skolens ansatte og elevene være når skolebygg må rives likevel? I brakker? Hva er da sannsynligheten for at de ansatte og elevene ender som brukere av brakkene i flere tiår, noe som kan skje ved uforutsette hendelser, antageligvis knyttet til dårlig økonomi.

Er det slik at de som i fremtiden skal være helsearbeidere, kommuneplanleggere, advokater og næringsdrivende i vår kommune fortsatt skal ha gått i en skole som ble reist som et fornorskningens tempel i etterkrigstiden Karasjok? Nytt skolebygg kan føre til at fremtidens eldre kanskje får snakke sitt eget språk og bli forstått av de ansatte, fordi bygdas ungdom valgte å komme tilbake til Karasjok etter endt utdannelse. Alternativet kan være at de eldre blir sittende i et splitter nytt helsesenter hvor ingen forstår dem. Valget er opp til dere politikere!