Alle som har deltatt i fylkespolitisk arbeid de siste periodene vet at vi har åpenbare utfordringer i den videregående skolen i Finnmark

Kristen Albert Ellingsen. Finnmark fylkesting i Vadsø 17. oktober 2018. Foto: Oddgeir Isaksen

Kristen Albert Ellingsen. Finnmark fylkesting i Vadsø 17. oktober 2018. Foto: Oddgeir Isaksen Foto:

Av

Kristen Albert Ellingsen svarer Tarjei Jensen Bech.

DEL

MeningerHøyres hovedprioritering har alltid vært lærerne, elevene og innholdet i skolen. Det er derfor vanskelig å forstå at fylkesvaraordfører i Finnmark, Tarjei Jensen Bech (Ap) reagerer slik han har gjort i ulike medier denne uken. Innleggene er dominert av negative karakteristikker, og i den grad de inneholder noen politiske visjoner og løsninger er de vanskelig å finne.

LES OGSÅ: – Dette står til stryk, Erna!

Karakteristikkene av statsministeren vil jeg ikke bruke tid på, men bare konstatere at jeg forstår godt hva statsministeren mente. I debatten fylkesvaraordføreren henviser til ble det benyttet en rekke eksempler fra hele landet for å illustrere det debattantene ønsket å formidle. Inntrykket av et Arbeiderparti som mangler et politisk prosjekt i Finnmark og som ikke ønsker en diskusjon på sentrale saksområder, blir forsterket av at man ikke ønsker å diskutere det jeg tror velgerne, lærerne og andre tilknyttet skolen ønsker å få svar på. Høyre er derfor glad for at skole er blitt et viktig tema i valgkampen.

Alle som har deltatt i fylkespolitisk arbeid de siste periodene vet at vi har åpenbare utfordringer i den videregående skolen i Finnmark. Den største utfordringen er at for få fullfører. Skole er viktig for Høyre. Vi mener elevene, de ansatte og innholdet i skolen er det klart viktigste når vi gjør politiske prioriteringer.

Jeg har ved flere anledninger blitt kontaktet av lærere og ledere i skolen som har gitt meg tilbakemeldinger om at skolene i Finnmark er betydelig underfinansiert. De ansatte bruker for mye tid og krefter ute på skolene til å finne effektive sparetiltak som posisjonen gjennom budsjettvedtak har pålagt dem å finne inndekning for.

Praksisen har vært at Arbeiderpartiet har oversendt vedtatte generelle kutt til skolene som de selv måtte dekke inn.

Resultatet har vært dårligere tilbud gjennom manglende vikarer ved fravær, valgfag er lagt ned, to-lærerordningen avvikles, språkreiser og utflukter avvikles eller begrenses, minoritetsspråklige elever får ikke et tilstrekkelig tilbud. Læremidler kjøpes heller ikke inn og velferdstilbud kuttes.

Dette er tilbakemeldingene Høyre får fra de som har skoene på i skolen i Finnmark. Dette kombinert med årlige tilstandsrapporter som beskriver utfordringene i skolen gjør at situasjonen er godt kjent. Jeg tror ikke denne situasjonen i skolen er ønsket, men den er allikevel et resultat av Arbeiderpartiet og SVs politikk.

Denne situasjonen kjenner fylkesvaraordfører Jensen Bech veldig godt. Han var derfor en sentral aktør for å gjøre noen med situasjonen i skolene ved å inngå et tverrpolitisk kompromiss (juni 2016), nettopp for å forsøke å gjøre noe med utfordringene i skolen. Et nytt kompromiss ble inngått høsten 2017, der det blant annet kommer frem at; «… FFK fortsetter arbeidet mot sammenslåing av videregående skoler, etter modell gjort i nord Gudbrandsdal.». Begge vedtakene/kompromissene viser at posisjonen kjente godt til utfordringene i de videregående skolene. Hvorfor ingen av kompromissene ble fulgt opp, burde vi heller diskutert.

I stedet for å skyve lærerne foran seg for å unngå å diskutere realitetene i Finnmarksskolen er jeg enig i at lærerne er skolen viktigste premiss. Vi er glade for at elevene lærer stadig mer, at færre blir mobbet, at fraværet på grunn av fraværsgrensen går ned, og at flere fullfører videregående utdanning. At mange lærere har fått tilbud om etter- og videreutdanning er også gledelig. I Finnmark ser vi også at flere får lærlingekontrakt. Vi må derfor fortsette å løfte frem lærerne og investere i tiltak som kan gjøre Finnmarksskolene enda bedre. I den prosessen kan ikke Høyre eller noen av de andre partiene overse forhold vi ikke liker.

Det skjer mye positivt i Finnmarksskolen. Det betyr ikke at alt er perfekt, eller at vi ikke kan gjøre ting smartere og bedre. Endringer innen teknologi, demografi og arbeidsliv gjør at skoletilbudet må diskuteres hele tiden. Det er bare slik vi best kan ivareta elevene, de ansatte og dermed også næringslivets behov for den utdanningen og kompetansen Finnmark trenger. Ser at det kan oppleves krevende, men det er dette vi burde diskutert Tarjei Jensen Bech.

Artikkeltags