Samferdselsdepartementets beordrede konseptvalgutredning er sendt på høring med svarfrist 10. mai i år. I løpet av de neste ukene og månedene skal aktører innen næringsliv, politikk og representanter for vanlige folk, få muligheten til å komme med innspill før saken skal behandles videre. For oss som bor her, er det på høy tid med en ny og større flyplass.

Veien fram mot dette har vært lang, og vil møte på ytterligere utfordringer framover.

Hammerfest Lufthavn ble åpnet i juli 1974, og er den mest trafikkerte kortbaneflyplassen i landet med om lag 130.000 passasjerer per år. Den asfalterte rullebanelengden på 932 meter, begrenser bruk av flyplassen til flytyper med maksimalt 96 seter.

Bildeserie

SE BILDENE: Tilbakeblikk fra Hammerfest lufthavn (del 1)

Hvert eneste år er det stor passasjerlekkasje til Alta Lufthavn på omtrent 40.000 passasjerer. Mange av disse synes, med god grunn, Alta er et mye bedre alternativ enn Hammerfest. Forsinkelser og innstillinger på grunn av dårlig vær, gjør som kjent, at nåværende Hammerfest lufthavn ikke er pålitelig nok.

I tillegg er flybillettene fra Hammerfest til Oslo – og resten av Sør-Norge – urimelig dyre. Det er en skam at vanlige folk ikke kan planlegge helgeturer eller få besøk der de er, uten at det koster titusenvis av kroner.

Fritidsreisende er den største gruppen passasjerer som reiser via Hammerfest lufthavn, og den gruppen som er mest utsatt for kanselleringer, forsinkelser og uholdbare priser. Over 80 prosent av de fritidsreisende fra Hammerfest og Kvalsund velger å reise om Alta.

Da undertegnede var på dagstur til Hammerfest for et møte i november, kostet flybilletten nesten 14.000 kroner tur-retur med Widerøe. En uke senere hoppet jeg på en spontan ferietur til Thailand. Fly og 5-stjerners hotell på stranda kostet totalt 8.800 kroner. Det er jo rett og slett provoserende.

Nå skal det sies at min uvitenhet om at det var midt i den verste regntiden, og kun tre timer med sol på gitte tidspunkt, trolig var medvirkende årsak til den lave prisen. Men det er en annen sak.

Hver fjerde flypassasjer til/fra Hammerfest lufthavn er en arbeidspendler. Primært jobber disse i tilknytning til oljeutvinning. Oljenæringen er forståelig nok lei av et periodevis upålitelig flytilbud, som koster dem mye penger. Én ubrukt plass på helikopter fra Hammerfest til plattform, koster for eksempel 7.000 kroner. Med denne vinterens mange forsinkelser trenger man ikke enormt med matematikk-kunnskaper for å regne seg fram til at dette fort blir kostbart og problematisk.

Det får konsekvenser når nøkkelpersonell ikke rekker helikoptertransport til plattform. I verste fall kan et upålitelig flytilbud bety at verdiskapende aktiviteter i lokalsamfunnet legges til andre steder med mer pålitelig kommunikasjon.

Om få måneder setter helseminister Bent Høie første spadetak i det som skal bli nye Hammerfest sykehus. Et viktig sted for hele fylket, og akuttsykehus for Vest-Finnmark. I 2016 sto ambulanseflygingene for 12 prosent av trafikken på Hammerfest Lufthavn. Det er om lag 10.000 pasientreiser i året mellom Tromsø og Hammerfest- og internt i resten av Finnmark.

Folks helse og sikkerhet er avhengig av et tilstrekkelig, forutsigbart og pålitelig tilbud.

Hammerfest kommune mener bedre tilgjengelighet med fly vil gi et oppsving i fiskeri- og havnæringen, som historisk sett har vært viktig for Hammerfest, og som stadig får færre sysselsatte i kommunen. Reiselivet ser store konsekvenser av det dårlige flytilbudet, og rapporterer om sørgelige tall.

Mens vinterturismen i Kirkenes, Alta og Tromsø har vokst kraftig, har hotellene i Hammerfest kun belegg på 40 prosent i vinterhalvåret. Det kan være flere årsaker til det, men utviklingen i næringslivet og etterspørsel etter flyreiser kan sies å være gjensidig avhengig.

Det er vanskeligere for store turistgrupper å velge å besøke et sted med svært dyre flybilletter, enn ett med billigere.

Utredningen av flyplassalternativer for nye Hammerfest lufthavn har fastslått at det eneste alternativet til lokasjon for en ny flyplass er på Grøtnes.

Det beste alternativet i rapporten, med tanke på måloppnåelse om billigere billetter og raskere reisevei, er også det dyreste. Med de høye investeringskostnadene viser utregningen en negativ netto nåverdi på ca. -1,8. milliarder kroner. Størstedelen av kostnadene vil være knyttet opp til at det vil kreve nær 20 millioner m³ fyllmasse i sjøen for å bygge 2000 meter rullebane.

Dermed er konklusjonen at det ikke anbefales å gå videre med utbygging på Grøtnes på grunn av negativ samfunnsøkonomisk nytte, og høye kostnader. Avinor planlegger store kostnadskutt og har en presset økonomi. De har ikke mulighet til å finansiere utbygging uten betydelig tilføring av statlige midler.

Rapporten slår fast at: Dersom det politisk er aktuelt å prioritere lang rullebane på Grøtnes, må det gjennomføres en ny uavhengig kvalitetssikring av investeringskostnadene.

Den blir sikkert ikke billig.