Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Demografi- og befolkningsutviklingen i fylket har endelig blitt et brennhett tema. De politiske forslagene er mange, men de har i stor grad dreid seg om «subsidier» og/eller flytting av offentlige arbeidsplasser. «Subsidiene», i form av skattelette, fritak for el-avgift på forbruk, nedskrivning av studielån og straks gratis barnehage er fine de, men er det virkelig noen som mener at mer av det samme er det som kommer til å løfte samfunn og næringsliv i Øst-Finnmark inn i framtiden?
Det heter seg gjerne: «gi noen en fisk, og han blir mett hele dagen. Lær noen å fiske, og han blir mett hele livet». For Øst-Finnmark velger jeg å oversette dette til: «gi oss flere subsidier, så vet vi hvor dette bærer. Gi oss flere faste og stedlige høyere utdanningstilbud, så vil vi blomstre».
Finnmark blør så blodet spruter. – Hvilket nedre nivå mener myndighetene folketallet i Finnmark kan falle til, før det oppstår en sikkerhetsrisiko?
Denne uka skrev Bjørn Søderholm et engasjerende innlegg som det er lett å si seg enig i; men også her manglet fokuset på å sikre videregående skoler, samt det å investere i høyere utdanning og forskning. Da næringsministeren besøkte Kirkenes i etterkant av angrepet på Ukriana sa han at han ønsket at regionen skulle være ledende på det grønne skiftet og ha flere innbyggere «enn i dag». Det har strengt talt ikke skjedd så veldig mye positivt i forhold til ministerens ønsker. Kanskje bør vi nå begynne å tenke på nye tiltak – gjerne tiltak vi vet fungerer?
Et kraftig verktøy ligger rett framfor våre neser, og denne løsningen bør være mye mer «spiselig» enn ytterligere ønsker om skatteletter og andre subsidietiltak. Våre politiske ledere kan enkelt gi utdanningsaktørene i landsdelen større budsjetter, øremerket for langsiktig satsning i vår region. En slik satsning bør også sikre videregående skoler som virkelig sliter grunnet stadig færre ungdommer. Situasjonen gjør at dagens ungdommer får et smalere tilbud, noe som medfører at flere flytter vekk – gjerne med hele familien - for å sikre at de unge får oppfylt sine drømmer. Langsiktige investeringer i stedlig utdanningstilbud handler ikke kun om at vi som bor her skal ha et tilbud. Det handler vel så mye – om ikke mer – om å bruke nettopp utdanningsinstitusjoner til å tiltrekke nye mennesker fra inn og utland til regionen. Slik har utdanningsinstitusjonene også en unik rekrutteringsfunksjon, der de bidrar til å dra inn nye perspektiver, nettverk og kompetanser – som sammen med det vi allerede har sikrer framtidens arbeidsliv og attraktive samfunn.
Denne uka skrev BBC om hvordan Helsinki - mot forventing - ble «mobilspillhovedstaden i verden». De sentrale elementene for Helsinkis suksess er lite overraskende: gode velferdssystemer, politiske prioriteringer og utdanningsinstitusjoners evne til å rekruttere og beholde talenter - som igjen kommer næringslivet til gode. Som teksten sier: «det er interessante poenger i denne historien som viser hvordan store ting kan skje på små steder». Vi kan heldigvis bare fundere på hva Tromsø hadde vært uten UiT, eller Trondheim uten NTNU.
Utdanningstilbud er ikke noe mirakelkur, men det utvilsomt et ekstremt sterkt og langsiktig virkemiddel for å trekke unge folk til (eller for vår del – ut av) regionen. Igjennom utdanningsinstitusjoner får næringslivet tilgang på talenter, kompetansepåfyll og samarbeidsprosjekterter. Flere lokale næringsaktører påpeker også at det er krevende å finne deltidsansatte og vikarer, altså typiske stillinger som er veldig aktuelle for studenter. Studentene vil bli kunder i våre butikker og cafeer, og flere av dem vil i tillegg til å være viktige arbeidstakere også bli framtidens arbeidsskapere. Studenter flest er unge, og de bidrar til å skape liv og røre, og er derav også viktig for å utvikle attraktive og aktive bysamfunn. Utdanningsinstitusjoner er fantastiske slik sett. Utover det faglige, bidrar de egenhendig til å rekruttere og sikre nye perspektiver, nettverk og kompetanser, som igjen bidrar til innovasjon, utvikling og positive ringvirkninger. Det er ikke slik at absolutt alle trenger, eller skal innom, høyere utdanning. Men effektene fra høyere utdanningstilbud gagner oss alle.
Med andre ord: de politikerne som brenner og jobber for at utdanningsaktørene skal kunne styrke sin satsning i Øst-Finnmark, er trolig også de politikerne som er nærmest med å realisere et effektivt verktøy for rekruttering, samt bærekraftig vekst og utvikling i vår region.