– Skal Sydvaranger satse på underjordsdrift, så haster det. Toget går nå

ARBEIDSGRUPPA: Pål K. Gabrielsen, Silja Støyva Arvola, Anne Greve, Gunnar Reinholdtsen, Einar Berg og Anne-Lill Haabeth skal jobbe for underjordsdrift i Sør-Varanger.

ARBEIDSGRUPPA: Pål K. Gabrielsen, Silja Støyva Arvola, Anne Greve, Gunnar Reinholdtsen, Einar Berg og Anne-Lill Haabeth skal jobbe for underjordsdrift i Sør-Varanger. Foto:

– Dersom Sydvaranger ønsker å satse på underjordsdrift, så er det ingen tvil om at det begynner å haste. Toget går nå. Det sier Einar Berg, tidligere Sydvaranger-ansatt og ekspert på gruvedrift. Han mener at tiden er inne for å satse på å ta ut malmen under jorda.

DEL

På Sør-Varanger bibliotek onsdag kveld snakket Einar Berg og hans tidligere kollega, Pål K. Gabrielsen, varmt for underjordsdrift. Norges naturvernforbunds Geir Jørgensen mente også at dette var noe som det nyoppstartede gruveselskapet burde satse på.

I Sør-Varanger er det nå stiftet en arbeidsgruppe med privatpersoner og i et samarbeid med Norges naturvernforbund som skal forsøke å overtale Sydvaranger til å satse på underjordsdrift i Bjørnevatn. Sydvaranger Eiendom AS har for tiden inne en søknad hos Direktoratet for mineralforvaltning der de søker om konsesjon for dagbruddvirksomhet i Sør-Varanger. Kommunestyret sluttet seg søknaden i mai i fjor. Arbeidsgruppa er i mot dette vedtaket og sendt brev til alle partiene i kommunestyret, der søknaden fra Sydvaranger eiendom om oppstart av dagbrudd er gjort på det de sier er manglende og misvisende dokumentasjon.

– Vi ønsker ikke oppstart av dagbrudd med de enorme miljøkonsekvensene dette medfører. Derimot er vi positive til underjordsdrift, som vil gi arbeidsplasser i en mye lengre tidsakse og har en miljøprofil med redusert forurensning og gråbergmengde. Med den kunnskapen vi har i dag gjennom begrunnelsen på avslaget på konsesjonssøknaden fra Direktoratet for mineralforvaltning, mener vi at kommunens høringssvar er vedtatt på et feilaktig og manglende grunnlag. Det er ikke sett på fordeler og ulemper med de to alternative driftsformene, sier Anne-Lill Haabeth.

Arbeidsgruppa vil etter svaret på klagen sende saken til Sivilombudsmannen.

LES OGSÅ:«JA til underjordsdrift i Sør-Varanger - NEI til dagbrudd»

Gråbergstippene

Berg, Gabrielsen og Jørgensen snakket i sine innlegg om hvordan underjordsdrift foregår, om erfaringer fra tidligere underjordsdrift i Bjørnevatn, erfaringer fra andre steder, som Rana gruver og hva forskjellene er på underjordsdrift kontra dagbrudd.

Arbeidsgruppa for underjordsdrift ønsker mer faktabasert kunnskap rundt gruveoppstarten. Haabeth innledet onsdagens diskusjon med å forklare hva Sydvaranger betydde under oppveksten hennes.

– Nesten alle var ansatt på Sydvaranger. De finansierte vann og kloakk, sykehus og turisthotellet og asfalterte gatene. Ungdommene fikk sommerjobb på "selskapet", som de ble kalt. Men Sydvaranger var og ble også forurensede vinduskarmer, lungeskader, giftutslipp, spregninger nært hyttetrappa og gråbergstipper som vokste seg større og større, sa Haabeth.

INITIATIV: Anne-Lill Haabeth er sterkt engasjert i spørsmålet rundt dagbrudd eller underjordsdrift. Det siste er best for miljøet, mener hun.

INITIATIV: Anne-Lill Haabeth er sterkt engasjert i spørsmålet rundt dagbrudd eller underjordsdrift. Det siste er best for miljøet, mener hun. Foto:

Det er dette arbeidsgruppa ikke vil. At de enorme gråbergstippene ved Bjørnevatn skal vokse seg enda større og gjerne doble seg, noe de vil gjøre dersom Sydvaranger igjen velger dagbrudd, å ta ut malmen "i dagen". Så mye som 360 millioner tonn gråberg blir tatt ut i løpet av de 20 årene den foreløpige konsesjonen gjelder for.

– Dette er en miljøtrussel. Vi er mange som liker å bo i Sør-Varanger. Det er en fin kommune. Dette håper jeg og vi vil fortsette, sa Haabeth.

LES OGSÅ: Emma og Anne Guro bekymret for hva ny gruvedrift vil ha å si for deres nærmiljø: – Inkluder ungene i avgjørelsen

Ikke enkelt

Pensjonert sydvarangeransatt Einar Berg jobbet i mange år i gruva for Sydvaranger og Sydvaranger gruver. Han mener at Sydvaranger sterkt bør vurdere underjordsdrift nå.

EKSPERTER: Pål K. Gabrielsen, Einar Berg og Geir Jørgensen.

EKSPERTER: Pål K. Gabrielsen, Einar Berg og Geir Jørgensen. Foto:

– Det toget går nå, dersom de vil det. Starter de med dagbrudd og tar ut, så blir det vanskelig å skru om til underjordsdrift, sa Berg. Det fikk han noe motbør blant de nesten 70 som hadde møtt opp til foredraget, blant annet fra Trond Dahlberg fra Fagskolen i Bjørnevatn. Han mener at det ikke er for sent å satse på underjordsdrift, uansett om de starter med dagbrudd.

– Dette kan du ikke være sikker på. Det vil alltid være muligheter for underjordsdrift, sa Dahlberg.

ALDRI FOR SENT: Det er aldri for sent å satse på underjordsdrift, sa Trond Dahlberg.

ALDRI FOR SENT: Det er aldri for sent å satse på underjordsdrift, sa Trond Dahlberg. Foto:

TOK ORDET: Solveig Steinmo tok ordet i debatten.

TOK ORDET: Solveig Steinmo tok ordet i debatten. Foto:

HISTORISK: Helmut Olsen snakket om det å vokse opp med Sydvaranger som nabo. Nå er det på han igjen, sa han.

HISTORISK: Helmut Olsen snakket om det å vokse opp med Sydvaranger som nabo. Nå er det på han igjen, sa han. Foto:

Berg viste til statistikk, der toppåret 2013 (i moderne tid) viste at Sydvaranger tok ut vel 5000 millioner tonn malm og 13400 millioner tonn gråberg og hadde 541 ansatte i gruva.

– Nå er det på han igjen, med økning i gråbergtippene, 660 årsverk, brakkerigger og flere hundre pendlere.

Sydvaranger har tidligere drevet underjordsdrift, sist i 1992. Berg og Gabrielsen snakket for at en ny underjordsdrift er til det beste både for miljøet og kan også være bra økonomisk.

– Starter de med dagbrudd, kjøper de seg et gråbergsproblem, som de vil betale 18 milliarder kroner for, sa Berg og Gabrielsen og pekte også på Rana gruver som hadde gått under jorda med suksess.

EKSPERTER: Einar Berg og Pål K. Gabrielsen har god innsikt i gruvedrift.

EKSPERTER: Einar Berg og Pål K. Gabrielsen har god innsikt i gruvedrift. Foto:

LES OGSÅ: Kritiserer gruveplaner: – Dra til Rana og se hvordan det kan gjøres

Krav

Geir Jørgensen i Naturvernforbundet sa det var en misforståelse at de var imot gruvedrift.

NATURVERNFORBUNDET: Geir Jørgensen snakket blant annet om å sette krav til selskapene.

NATURVERNFORBUNDET: Geir Jørgensen snakket blant annet om å sette krav til selskapene. Foto:

– Det er vi ikke, men vi må stille strenge krav til de som skal starte opp, slik at gruvedriften blir så bra som mulig, være bra for folk og at uttaket gir ressurser som vi trenger. Alt for mange ganger kommer det inn en investor med en kjempeplan, som vil drive rovdrift på miljøet. De stjeler og gir oss dritt tilbake. Sånn kan vi ikke ha det. Vi må passe på at mest mulig av det vi tar ut utnyttes.

Foredragsholderne sa at det er vanskelig å vite hva investorene tenker om dagbrudd eller underjordsdrift i årene som kommer.

– Utfordringen er at vi ikke får innsyn i økonomien rundt dette, sier Berg.

Risikoen rundt dag- og underjordsdrift ble også diskutert.

– De samfunnsmessige risikoene er mindre ved underjordsdrift, sa Jørgensen.

– De største risikoene bærer uansett lokalsamfunnet, sa Gabrielsen.

INTERESSE: Rundt 70 personer møtte opp til informasjonsmøte om underjordsdrift på biblioteket onsdag kveld.

INTERESSE: Rundt 70 personer møtte opp til informasjonsmøte om underjordsdrift på biblioteket onsdag kveld. Foto:

Stemme

Haabeth er ikke i tvil om hva arbeidsgruppens viktigste oppgave er.

– Det blir å snakke underjordsdriftas sak. Være underjordsdriftas stemme. Nå har vi endelig fått lov til å si det høyt og presentere våre bekymringer, sier Haabeth, som har med seg Naturvernforbundets leder i Sør-Varanger, Gunnar Reinholdtsen, Anne Greve, Einar Berg, Silja Støyva Arvola og Pål K. Gabrielsen.

Facebook-like

Artikkeltags