Siv Jensen: Her er de nye boliglånsreglene

Av

Siv Jensen avviser innstramninger på boliglån og åpner for at unge med BSU-konto får låne mer.

DEL

Siv Jensen lanserte fredag den ventede boliglånsforskriften, som bestemmer reglene for hvordan banker vurderer boliglån for kunder.

Finanstilsynet gikk i september inn for å stramme inn boliglånsforskriften, ved å skjerpe bankenes rom for skjønnsvurderinger. Nær sagt alle høringsinstanser har vært negative til forslagene fra tilsynet. De mener dagens reguleringer fungerer godt.

Mener dagens regler er gode

På den andre side har det vært en økende bekymring i den sterke gjeldsveksten hos nordmenn.

Nå kan potensielle boligkjøpere puste lettet ut: Siv Jensen har avvist innstramningene, og åpner heller opp for å gi ekstra muligheter til unge boligkjøpere.

– Boliglånsforskriften virker etter hensikten, og boligmarkedet er i bedre balanse. Derfor viderefører vi boliglånsforskriften uten nye innstramminger, sier finansminister Siv Jensen (Frp) i en pressemelding.

Et hinder for unge boligkjøpere er ofte manglende egenkapital, med mindre de har fått arv eller foreldre som stiller sikkerhet. Dette gjør at mange unge boligkjøpere sliter med å holde seg under maksimal gjeldsgrad som er fem ganger brutto årsinntekt.

For å bøte på det, åpner nå Finansdepartementet opp for at beløpet på BSU-konto kan telles med i beregningen av gjeld opp mot inntekt.

Får lavere lån

Flere sentrale aktører er kritisk til at Finanstilsynet foreslår at grensen for maksimal gjeldsgrad reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt. Det betyr at en som tjener eksempelvis 500.000 kroner, heretter får låne maksimalt 2,25 millioner kroner, mot tidligere 2,5 millioner.

Finanstilsynet har også foreslått at den såkalte fleksibilitetskvoten reduseres til fra 10 prosent til 5 prosent. Det betyr at bankenes adgang til å fravike kravene i boliglånsforskriften fra 10 prosent til 5 prosent.

I praksis mener bankene at denne kvoten da vil ligge på lave 3–4 prosent, på grunn av sikkerhetsmarginer.

Dramatisk

Bankene er ikke uventet kritisk til innstrammingene. DNB uttalte blant annet til Nettavisen Økonomi at forslaget fra Finanstilsynet ville være dramatisk for unge låntakere.

– Vår første vurdering er at hvis Finanstilsynets forslag vedtas, er det en ganske dramatisk begrensning til å drive sunt bankhåndverk. Skulle dette bli utfallet, vil det betraktelig innskrenke mulighetene til å gi unge boliglån, sa informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB for drøye to måneder siden.

Norges desidert største bank frykter også at Finanstilsynets forslag kan forsterke et A- og B-lag i boligmarkedet. Bransjeorganisasjonen Finans Norge er også svært kritisk til innstrammingsforslagene.

Les også: Så mye lån kan du faktisk tåle

Sviktende grunnlag

Finansbransjens viktigste talerør mener det er et sviktende grunnlag for å skjerpe boliglånsforskriften. Veksten i boligpriser og gjeld i 2016 ga grunn til bekymring, og innstramminger i boliglånsforskriften fra januar 2017 var derfor godt begrunnet.

Men forskriften virker nå etter sin hensikt og bør derfor ikke strammes inn ytterligere. Her kan du lese hele forskriften.

Finans Norge mener at dagens forskrift i hovedsak bør videreføres, men uten geografiske særkrav. Dette særkravet begrenser maksimal belåningsgrad til 60 prosent for lån med pant i sekundærbolig i Oslo.

Bankenes fleksibilitetskvote bør ifølge Finans Norge som et minimum være på ti prosent, og kravet til maksimal gjeld bør videreføres til fem ganger inntekten.

Bærekraftig gjeld

For å bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld, fastsatte Finansdepartementet sommeren 2015 en midlertidig boliglånsforskrift. Forskriften ble strammet inn og videreført fra 1. januar 2017, og senere videreført på nytt fra 1. juli 2018.

Gjeldende boliglånsforskrift skal altså i utgangspunktet gjelde frem til 31. desember 2019.



Artikkeltags