Gå til sidens hovedinnhold

– Sitter igjen med det inntrykket at forbud som nå foreslås i sjølaksefiske, er et forbud som kommer til å inngå i evigheten

Bivdu er mot å stenge sjølaksefiske i Tanafjorden og tilliggende området, grunnet Miljødirektoratets og Det vitenskapelige råds anbefalinger «keiserens nye klær»

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bivdu støtter på ingen måte Miljødirektoratets forslaget om fredning mot sjølaksefiske i 2021 i område Tanafjorden og områdene rundt. Forslaget må trekkes, og reguleringene fra 2020 videreføres. Bivdu mener at Stortinget stopper videre regulering og vedtar at det gjennomføres en offentlig gransking av både forvaltningen og kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for forvaltningsrådene, før hele sjølaksefisket er totalforbudt og borte for alltid.

Når det gjelder bestandsmål og bestandsestimeringsmetoder så famler både Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet i blinde, og har til nå hatt som eneste forslag å gjennomføre fredning i sjølaksefiske.

Denne metoden har pågått i ca. 60 år og det ser ikke uten til å ha hjulpet det grann. Og det er påfallende å registrere at lakseforvaltningen i fred og ro har drevet med fredning av sjølaksefiske, uten at verken forvaltningen eller andre har stilt spørsmål om evaluering og om fredningstiltakene har virker og en har oppnådd målet med reguleringsforslaget? Nei, ingen evaluering blir gjort, men isteden så fremmer departement og direktorat enda flere reguleringstiltak. Dette er en reguleringsmåte som ikke er forutsigbarhet, og nemmest på ville veier!

Ja, sjølaksefiskerne er oppgitte og næringa kan ikke lengre forholde seg til reguleringsregime som setter alle lover og forvaltningsregler og rutiner til side, og som i tillegge er totalt forutsigbar. Lovverk som her kan nevnes er: Forvaltningsloven LOV-1967-02-10, Utredningsinstruksen av 19.02.2016, konsultasjonsavtalen mellom staten, Sametinget og andre øvrige samiske interesser, god forvaltningsskikk og alle typer ulovfestede regler.

I tillegg makter ikke forvaltningen på noen måte å vektlegge og/eller ta hensyn til erfaringsbasert kunnskap, som sjølaksefiskerne gjennom generasjoner har tilegnet seg, og i dette tilfelle spesiell lokal kunnskap og utnyttelse – også samisk – i samspill med naturen (jf. Naturmangfoldloven § 8 j).

Bestandstallene som forvaltningen nå støtter seg til er som mange sier, «keiserens nye klær». Beregningene er befengt med feil, mangler, innehar høy usikkerhet og metodene som benyttes er vanskelig – ja, umulig - å etterprøve. Alt dette gir ikke et korrekt bilde av laksebestanden, men er kun egnet til å gi et inntrykk av at bestanden er i en kritisk fase med total desimering. Men tallene som oppgis tjener sin enkle hensikt, nemlig å utløser reguleringshysteriet.

Bivdus vurderinger i denne saken er basert på fangstdata fra indre Tanafjorden i perioden 1993-2019. I figur 1 ser vi disse dataene fremstilt som fangst i kg per redskap per døgn (CPUE[1])

Som det fremgår av figuren så har langtidsgjennomsnittet i fangst per døgn per redskap har økt med 11,3 % i perioden. Dette tyder på at bestanden det fiskes på er i vekst selv om fangstene fra år til år varierer.

I alle fall vitner disse dataene at sjølaksefiske som de siste 10-15 årene, har beskattet en bestand som er i rimelig godt hold og i stadig vekst.

Kan også nevne at Bivdu har lignende plott fra flere områder i Finnmark (Varanger, ytre strøk av Vest-Finnmark og fjordstrøkene i Vest-Finnmark) og alle viser en positiv vekst i fangst per fangstdøgn per redskap.

Når det gjelder forvaltningens lovpålagte bruk av lokalbefolkningens kunnskaper i sjølaksefiske i sin forvaltning (Jf. Naturmangfoldloven), så er det visse forskere som har hevdet at disse kunnskapen og erfaringen er såpass enkel, at disse kunnskapene ikke tilfører dem noe utenom det de selv tenker og mener.

For Bivdu er det et paradoks at en legger opp til en reguleringsmodell der en fjerner alt fisket etter laks, samtidig som forvaltningen begrunner dette med at dette er for å bevare kultur og næring. Uten sammenligning, så kommer jeg til å tenke på historien der en amerikansk general under Vietnamkrigen, fikk spørsmålet om hvorfor han hadde utslette en vietnamesisk landsby? Jo, de var han nødt til, for å redde den!

I 2021 forventes et stort innsig av pukkellaks inn til Finnmarkskysten, og et sjølaksefiske på denne bestanden vil være et effektivt middel for å være med på å stoppe denne i å gå opp i elvene. Og da hindre konkurranse om gyteplassene i elva med lokale laksebestand. Det er derfor av stor betydning for Tanaelva at det i 2021 foregår et fiske i sjøen for å fiske opp pukkellaksen som forventes vil komme inn Tanafjorden.

En stopp i sjølaksefiske vil også føre til uopprettelig skade og tap av inntekter for fisker i sjøsamiske områder uten. For å senke fisketrykket på laksebestanden i Tanaelva må en som første skritt redusere/frede mot all sportsfiske. Deretter kan en se på tiltak mot det næringsmessige anliggende og til slutt nå en se på det kulturelle anliggende som har med samisk- og lokalkultur å gjøre.

Men først av alt må det - straks og med en gangs - innføre effektive tiltak for å bedre laksebestanden i Tanaelva ved å senke beitetrykk fra predatorer i elvesystemet. Og her må en virkelig lytte til lokalbefolkningens kunnskap, for ellers går det med dette som med laksereguleringene, heller dårlig.

Til slutt vil Bivdu påpeke at forvaltningen i dette forslag til reguleringer, heller ikke har gitt en sammenhengende, helhetlig eller god vurdert av hvilken virkning forslaget med stopp i fiske etter laks i 2021, vil føre til? I første rekke vil en miste kunnskap fra fangst når det gjelder vekst tilstand på laksebestanden i Tanaelva, men i særdeleshet vil et forbud mot fiske få store innvirkning på samisk kultur og næringsutøvelse. Disse forholdene er ikke nevnt i forslaget fra Miljødirektoratet om stopp i sjølaksefiske i Tanafjorden og omkringliggende områder. Miljødirektoratet har også glemt å gi en beskrivelse av hvilket resultatene som må eller skal oppfylles før det blir snakk om en gjenåpning av sjølaksefiske i Tanafjorden. Vist nok nevner forvaltningen gytebestandsmålet, men dette er lite holdbart for det er påvirket av mange objektive vurderinger at det neppe lar seg oppnå hvis en ikke politisk ønsker å åpne opp for et sjølaksefiske.

Så mest av alt så sitter en igjen med det inntrykket at forbud som nå foreslås i sjølaksefiske i Tanafjorden og omkringliggende områder, er et forbud som kommer til å inngå i evigheten.

[1] Disse opplysningene fremkommer også i Sametingets konsultasjonsgrunnlag med Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet vs. laksereguleringer i perioden 2021-2025

Kommentarer til denne saken