I dag så kjenner jeg at jeg er forbanna. På få minutter, avgjorde fylkesrådet å legge ned samtlige skoletilbud i Finnmark. Og med det, kom en ny stor strek i regninga, som gjør at det skal bli vanskeligere å bo i Finnmark.

Jeg liker å bo på liten plass, jeg liker å HA plass, jeg liker at jeg kjenner mange av de som bor her og jeg liker ekstra godt å kunne gå på kafé, handle i butikken og jeg elsker vær, vind og selvstendigheten vi har i Finnmark. Listen over ting som gjør at jeg bor her jeg bor, den er lang, og hvis jeg skulle ramsa den opp ville det tatt fokus fra det som egentlig er problemet.

For problemet er ... At folk som sitter med muligheten til å vedta og avgjøre store viktige saker, ikke kan høre. For jeg kan ikke bo Nordkapp, hvis videregående sakte bygges ned. Jeg, som mange andre fortvilte foreldre i Finnmark nå kjenner, kan ikke sende bort 15 åringer å bo alene. Det vil si at om maks 7 år, må vi kanskje flytte.

Å legge ned LOSA rammer så ufattelig mange, ikke bare elever, barn og foreldre, men næringslivet, rekruttering og samfunnsutvikling. Ingen tørr å satse når man vet at ungene må flytte bort i altfor tidlig alder for å få seg utdanning. Og i dag er det umulig, få jobb uten utdanning, så vi stilles helt til vegg her. Og hvis man ikke får tak i arbeidskraft, kan du ikke drive noe. Vi får egentlig ikke mulighet til å velge hvor vi skal bo, det er helt latterlig. Det er egentlig tvangsflytting av oss!

Nå er det LOSA i denne omgangen som skal fjernes fra Nordkapp. Og hva blir det neste? Da dette kom ut i mediene fikk jeg en klump i magen, fordi jeg trodde ikke at det ville nytte å si ifra. Jammen var det ikke riktig også, det hjalp ikke. Argumentet om at LOSA ville berøre så mange at det umulig kunne røres, virket ikke sterkt nok, for det som teller er penger og ikke folk. Og det gjør meg så forbanna at det er slik vi blir møtt etter at det nå skulle være en satsing i nord.

Finnmark har lenge blitt bygd ned. Mindre og dårligere tilbud og sentralisering. Mindre i distriktene, mer til større plasser. Det er helt greit, vi kan ikke ha alle mulige tilbud over alt, men å kutte i en av livslinjene til små kommuner burde vært bannlyst.

Mange står fram i avisa og sier hvis det blir slik, skal de flytte og flytte ut av fylket. Jeg er ikke der, jeg synes ikke vi skal akseptere det som er bestemt. Hvis vi flytter herfra, får de det akkurat som de vil. Jeg synes vi skal bruke tid og krefter på å protestere og på å få folk til å flytte nordover igjen, til Finnmark. Det er for jævlig å tenke på at vi ikke skal kunne bo der vi vil, at noen har bestemt at det ikke er økonomisk givende å satse på de som vil bo i Finnmark, at de som ikke hører på protester, argumenter og folket som bor her, skal få komme unna med det. Herregud jeg hadde mistrivdes hvis ikke jeg hadde den friheten jeg har i Finnmark. Jeg synes faktisk også at utflyttende finnmarker skal ta ansvar å helst flytte hjem, men i det minste reklamere til de blir grønn av fordelene med å bo i den fineste delen av Norge.

Til sjuende og siste, sitter jeg igjen med en råtten følelse av alt dette. Jeg lurer på om det hjelper å stemme. Både på stortingsvalg eller fylkestingsvalg. Lurer også på om vi egentlig har et demokrati, der folkevalgte skal tale folkets sak, for det krever faktisk at de tenker på andre ting enn penger, egen suksess og makt.

Til syvende og sist, når folket trenger å bli hørt, hører de ikke. Når de lover noe, holdes det ikke. Og når de bruker noen få minutter på å bestemme seg, lurer jeg på om de har glemt hvem de egentlig jobber for. Det er mektig provoserende!