Gå til sidens hovedinnhold

Sannhetens time for Tana kommune vil gjøre vondt for mange: Dr. ROBEK hamrer nå på døra!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg fulgte deler av formannskapets møte 23. september over nett og leste Ságat og Finnmarkens dekning etterpå. Det ble noen overraskelser.

Til tross for at kommunestyret i mange år har visst at den økonomiske styringa har vært basert på tilfeldigheter og manglende kontroll, presterte flertallet også denne gang å lukke øynene for fakta.

Fakta ble lagt fram allerede i vår, fra daværende administrasjon. I verste fall måtte Tana kommune kutte med 25–30 mill. kroner for å få et lovlig budsjett godkjent for 2022.

Årsakene er flere: En dramatisk høy lånegjeld på en halv milliard kroner som skal betales tilbake. Videre er det tilsatt en rekke ledere og mellomledere som selvsagt skal ha lønn.

Summen av å løpe til banksjefen hvert år med 28 mill. kr i renter og avdrag pga. lånegjeld – og et høyt lønnsnivå til de mange ledere, er at det må kuttes. Mye. Og det vil smerte.

I mange år har dette skjedd ved at det er blitt færre ansatte i de store tjenesteområdene skole, helse, pleie- og omsorg. De som er blitt tilbake, har måtte løpe mer for å erstatte kollegaen kommunen ikke hadde råd til.

Resultat: Økende sykefravær og at folk slutter i disse kritisk viktige stillinger. Våkne journalister har prisverdig tatt tak i dette – uten at det gjorde inntrykk på kommuneledelsen.

Allerede da vi behandla en budsjettregulering tidligere i vår, sa vi fra opposisjonen at det fremlagte forslaget fra Ap og Samelista var urealistisk. De finansierte en rekke «godsaker» ved å ta av disposisjonsfondet til tross for at vi allerede da lå rundt 2,8 mill. i overforbruk. Opposisjonen advarte med å vise til at disposisjonsfondet ville bli tømt, og vi ville ende med underskudd i drifta. I møtene da virket administrasjonen passiv.

Jeg tipper at Ap/Samelista tok det den gang som et signal om økonomien var under kontroll.

Sist torsdag måtte de mest søvnige politikere våkne:

Disposisjonsfondet er tømt!

Disposisjonsfondet som var tosifret for et år siden, kommer til å være i minus ved årets slutt!

Et fond kan i verste fall tappes ned i 0, men ikke i minus. De ca. 3 mill. kr som er «dekket» derfra uten penger, må tilbake på plass i 1. januar 2022. Altså øker kuttebehovet ytterligere. Vi bruker altså penger vi ikke har og søker med dette i realiteten om å bli medlem i ROBEK. Denne foreningen av kommuner som ikke maktet å sette tæring etter næring, som hadde det skøy i en årrekke med både prangende bygg og mange ansatte, men som ikke forsto at du ikke kan bruke penger du ikke har på verken bygg eller ansatte.

Tiltakslista som kommunedirektøren har lagt fram er derfor et minimum av hva som må gjøres om vi sjøl skal ha politisk styring i Tana de kommende år. Med ROBEK er det i realiteten statsforvalteren som avgjør, men ikke bare ved å nekte nye investeringer slik opposisjonen har ønsket.

Langt verre er at da kommer en enda verre sentralisering i Tana enn duoen tidligere rådmann/Tana Ap har klart de 10 siste åra! Skolene i Sirma, Austertana og Boftsa blir lagt ned og de to skolene på Tana bru må slås sammen, gatelys slukkes, svømmebasseng stenges, bolyst reduseres – alt fordi innbyggerne nå må betale den høye prisen for 15 år med Ap-styre.

Men vi kan fortsatt berge bygdene og bolyst: Ved å ta betydelige kutt allerede nå.

Jeg ble derfor forundret over kritikken i formannskapet fra både Siv-Anita Biti-Helander og Helga Pedersen (Ap) om at tiltakslista inneholdt for MYE kutt.

De talte varmt for å beholde sine mange ledere, men sa ikke hva de i så fall vil kutte på. Ikke et forslag som kunne være begynnelsen på en summering til minst 21 mill. kr i nedskjæringer!

Torde de ikke å si at for hver leder vi beholder, må vi kutte i snitt 1,5 stilling sykepleier, lærer eller fagarbeider? Å redusere antall ledere med f.eks. 6, betyr at vi slipper å redusere antall fagfolk i tjenestene nært folk med 9 stillinger. Eller vil Ap fortsatt at man skal kutte i stillinger nær innbyggerne?

Nå skal fagfolk, bygder og bolyst berges!

Fra Venstre sin side ønsker vi å beholde flere fagfolk i kommune. Til tross for ufortjent lavere lønn gjør de en fantastisk jobb overfor innbyggerne våre:

Når eleven på skolen føler trygghet og kjenner at hun mestrer både faglig og sosialt, er det fordi vi har flinke ansatte rundt henne.

Når elevens oldemor får medisin, daglig stell og en god prat, er det fordi det er en sykepleier, hjelpepleier eller fagarbeider som kan jobben sin – men som presses på tid fordi de er for få.

For å hindre at disse skal få en enda tøffere arbeidsdag, må vi kutte på toppen. Vi skal sitte med færre, men gode profesjonelle ledere etterpå.

Vi politikere kan ikke legge oss borti hvordan kommunedirektøren ønsker å organisere sin virksomhet. Det ville være pinlig om ordfører eller andre folkevalgte pålegger kommunedirektøren flg: «Ansatt A må finne seg noe annet å gjøre. Ansatt B må få lov å fortsette.»

Tana kommunestyre skal gi budsjettrammer og ha forventninger om hvilke tjenester Tana skal yte innen skole, kultur, eldreomsorg osv. Så må kommunedirektøren organisere dette på fornuftig vis. Og der har kommunedirektøren all myndighet.

At noen ledere vil bite seg fast i bordkanten, er forståelig. Men de vet samtidig at dyktige ledere vil være attraktive hos en ny arbeidsgiver.

Kommentarer til denne saken