– I sine handlinger har de vist at de har endret seg, men de har ikke formelt bedt om unnskyldning, sier Kuoljok til  Vårt Land. Han er også advokat og aktiv i Drag menighet i Tysfjord, der det bor mange lulesamer.

I 1997 ba kong Harald samene om tilgivelse for den harde fornorskningen de hadde blitt utsatt for gjennom flere hundre år. I et vedtak på Kirkemøtet samme år sa Kirken at også den hadde diskriminert samene: «Kirkemøtet erkjenner at dette har skapt sår, og at samene ofte har blitt fremmedgjort i forhold til kirken». Det vedtaket er ikke nok, mener Kuoljok.

Skal man skape forsoning, er ett av vilkårene at man ber om tilgivelse, poengterer advokaten. Han mener Den norske kirke kan lære av kirkesamfunn som har bedt urfolk om tilgivelse andre steder, som i Canada og Australia. Han sier det samiske trenger å bli mer synlig i kirken.

– Vi vil kjenne oss igjen i alt fra kirkebygg, innhold i gudstjenester og i menighetsliv, sier Kuoljok og viser til sin egen kirke i Tysfjord.

Biskop Olav Øygard i Nord-Hålogaland åpner for et «behov for noe mer» i forsoningen mellom samene og kirken. 

SV har foreslått at det opprettes en sannhetskommisjon som skal se på uretten begått mot samer og kvener. 

(©NTB)