«Det er ikke snakk om forhandlinger som ikke tåler offentlighetens lys»

Statssekretær Anne Karin Olli.

Statssekretær Anne Karin Olli.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Statssekretær Anne Karin Olli svarer Jarl Hellesvik.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I sitt innlegg 9. september i år uttrykker Jarl Hellesvik bekymring for det han kaller «hemmelige forhandlinger» mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget om oppfølgingen av Samerettsutvalgets rapport NOU 2007: 13.

Som Hellesvik nevner, går ett av forslagene fra Samerettsutvalget ut på å lovfeste plikten til å konsultere samiske interesser. Jeg vil gjerne oppklare et par mulige misforståelser om den prosessen vi nå er inne i.

Det er ikke snakk om forhandlinger som ikke tåler offentlighetens lys, men om å følge opp en offentlig rapport som har vært på bred, offentlig høring. Oppfølgingen startet under den forrige regjeringen. Den sittende regjeringen besluttet i 2015 å gå videre med arbeidet. Vi har med oss innspillene fra høringen når vi nå vurderer forslagene fra utvalget.

Det er heller ikke snakk om å forhandle bort rettigheter til fordel for Sametinget. Vi er inne i en prosess hvor vi konsulterer med Sametinget - i lys av høringen og i dialog med kommunesektoren, via KS - om hvordan vi kan skape et best mulig rammeverk for fremtidige konsultasjoner i saker som kan berøre samiske interesser direkte.

Det er åpenbart at vi må konsultere om hvordan konsultasjonsreglene skal være. Det betyr ikke at det er overlatt til Sametinget å bestemme. Konsultasjoner skal skje i god tro og med formål om å oppnå enighet, men til syvende og sist er det myndighetene - i dette tilfellet Stortinget - som tar den endelige avgjørelsen.

Jeg følger ikke Hellesvik når han snakker om en maktoverføring til Sametinget. Her handler det snarere om å videreføre, effektivisere og gjennomføre det vi allerede er forpliktet til. Vi innfører ingen nye forpliktelser, men lovfeste det som Norge allerede har av internasjonale forpliktelser (ILO-konvensjon nr. 169 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art. 27). På statlig nivå har vi allerede Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.

På kommunalt nivå gjenstår det noe før vi kan si at de folkerettslige forpliktelsene er gjennomført fullt ut. Det er rom for å vurdere ulike løsninger – og rom for fleksible ordninger. Det skal vi også se på i dialog med kommunesektoren.

Når det gjelder forslaget om å lovfeste plikten til å konsultere med Sametinget og eventuelt andre berørte samiske interesser, handler det om å videreføre og gjennomføre gjeldende rett. I forbindelse med arbeidet ser departementet også på mulighetene for å gjøre de gjeldende prosedyrene enklere og mer effektive på enkelte punkter.

Det er regjeringens ansvar å sørge for at alle beslutninger som fattes, er basert på̊ en helhetlig vurdering der de ulike relevante interessene er vurdert. Jeg er opptatt av at vi skal ha politiske prosesser som sørger for at alle skal kunne bli hørt og ha mulighet til å påvirke. Jeg mener vi er på rett vei i prosessen med oppfølgingen av Samerettsutvalgets rapport, og jeg har tro på at vi skal komme i havn med en god løsning for involvering og konsultasjoner i saker som berører samiske interesser.

Artikkeltags