- Dere er nesten verre enn Frp!

I ordkrig: Hartvik Hansen fra Árja er skuffet over Nordkalottfolket, som ikke vil ha grunnlovssendring for å få fastslått i den at samer er urfolk.

I ordkrig: Hartvik Hansen fra Árja er skuffet over Nordkalottfolket, som ikke vil ha grunnlovssendring for å få fastslått i den at samer er urfolk. Foto:

Det ble verbal krig i en av Sametingets komiteer om grunnloven.

DEL

Supertilbud - iFinnmark+ og eAvis i 5 uker for kun kr 5,-

Under sametingets plenumsmøte i Oslo, foreslås det at man skal be stortinget endre grunnloven på en slik måte at man får inn ordet «urfolk» i teksten, og i tillegg ber om at grunnloven oversettes til samisk.

Endringsforslaget

I dag lyder det slik: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Forslaget som er lagt fram lyder slik: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som landets urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Nordkalottfolket kommer til å stemme mot forslaget, og heller fremme forslag om å støtte dagens ordlyd.

- Symbolsak

- Det fremstår som ganske uforståelig å bruke så mye ressurser på en sak som er en ren symbolsak, man påpeker allerede nå at det ikke har noen praktiske konsekvenser. Å endre grunnloven er en langt mer omstendelig prosess enn å endre andre lover, og å bruke så mye ressurser på noe som i praksis ikke har betydning, er ikke en måte vi ønsker å jobbe for, sier Toril Bakken Kåven, parlamentarisk leder hos Nordkalottfolket.

- Er dere noen slags kvener?

Dette fikk det til å koke over for Harvik Hansen fra partiet Árja i komiteen.

Ifølge Kåven sa han at det er skremmende at Nordkalottfolket er verre enn FRP, han er forskrekket over dette.

- Er dere ikke urfolk? Er dere noen slags kvener, sa han på en så nedlatende måte, hevder Toril Bakken Kåven.

Hartvik Hansen sier til iFinnmark at han ikke husker ordrett hva han sa, men at det kan være rett oppfattet av Toril Bakken Kåven.

- De er nesten verre enn Frp

- Jeg ble overrumplet. Jeg trodde vi skulle bli en enstemmig komite i denne saken, siden vi ikke har representanter fra Frp i komiteen. Derfor ble jeg overrasket, og var nok litt krass i uttalelsene, medgir Hansen.

Han synes det er rart at Nordkalottfolket ikke vil være med på endringen:

- Da er de nesten verre enn Frp, sier Hansen.

- Og jeg konstaterer at Nordkalottfolket mange ganger har sammenfallende syn med nettopp Frp, sier han videre.

Hartvik Hansen mener Nordkalottfolket er redd for å få samer presisert som urfolk i grunnloven, fordi Nordkalottfolket har mange kvener som velgere, og derfor er redd for at samene skal få oppjustert statusen i grunnloven.

- Det er gjort et grundig juridisk arbeid i forkant, så jeg skjønner ikke hvorfor Nordkalottfolket er så redd for dette, sier Hansen.

- Lavmål

Toril Bakken Kåven sier det er ganske rått av Hansen og et lavmål å karakterisere sine politikse motstandere på denne måten, og forsøke å kneble debatten.

- Det viser bara at han og mange andre på Sametinget elsker å drive symbolpolitikk, snakke om ILO-konvensjonen, men ikke får til realpolitikk, smeller det fra Kåven.

- For det presiseres gang på gang at dette ikke skal få rettslige virkninger, at det kun har symbolsk verdi. I saksfremstillingen konkluderes det også at det vil kreve store ressurser å oversette grunnloven til fire ulike samiske språk.

Pomp og prakt

- Vi synes grunnloven i dag ivaretar samenes interesser på en tilfredsstillende måte, teksten er klar og tydelig på statens forpliktelser, sier Kåven.

- Vi har derimot mange lover i Norge som ikke ivaretar samisk leve- og arbeidsmåte, og som er direkte diskriminerende. Dette er man ikke opptatt av å ta opp, men konsentrerer seg heller om det som kan gi pomp og prakt.

Utmarksnæringene

Kåven spør eksempelvis om Sametingets engasjement for å sikre utmarksnæringene levelige og likeverdige rettigheter i forhold, blant annet i motorferdselloven.

- Det er godt kjent i Sametingets miljøer at tradisjonell utmarksnæring blir diskriminert i forhold til annen utmarksnæring som reindrift, men man velger å skjule dette. Plan- og bygningsloven er også en katastrofe for tradisjonelle samiske byggemetoder. Med de ufravikelige kravene som er til blant annet energi og miljø, har man mistet muligheten til å tilpasse bygningene sine til det klimaet, den geografien man lever i, og de tradisjonelle byggemetodene som finnes på Nordkalotten, sier Kåven.

- Hadde Sametinget ville jobbe like intenst med disse sakene, som de nå gjør for en symbolsak, så kunne man utgjort en forskjell og fått til fantastiske ting som vil komme hele befolkningen til gode, men det gjør man dessverre ikke. Det er svært skuffende at det fortsatt kun er symbolpolitikk og institusjonsbygging som er interessant, og ikke å lette dagliglivet til den alminnelige same.

Artikkeltags