Sametinget og tingrettene i Finnmark

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Stortingets vedtak om å sammenslåing av Indre-Finnmark tingrett og Øst-Finnmark tingrett har ført til voldsomme protester fra representanter for Sametinget. Sametingspresidenten hevder at den samiske rettssikkerheten er trua.

Spørsmålet det er grunn til å stille, er hvorfor det er først nå at sametingspresidenten og andre samepolitikere har kommet på banen.

I mars 2019 la Domstoladministrasjonen fram forslag om å slå sammen lederstillingene ved Øst-Finnmark tingrett og Indre- Finnmark tingrett. Forslaget innebar at den felles domstolslederen skulle ha sete i Tana (Indre-Finnmark tingrett). Det samme skulle en eventuell felles tingrettsdommer ha.

Dette forslaget ble kontant avvist så vel av Øst-Finnmark tingrett som Vadsø kommune. Domstoladministrasjonen skal ha involvert Sametinget, men hva Sametinget meinte om forslaget, er jeg ikke kjent med. Jeg regner imidlertid med at Sametinget var positiv.

Domstoladministrasjonen vedtok seinere å la saka ligge i påvente av Domstolkommisjonens rapport.

Denne rapporten forelå i oktober 2019. Kommisjonen foreslo da å avvikle Øst-Finnmark tingrett. Den største tingretten i Finnmark (4 dommere) skulle innlemmes i en ny tingrett med sete i Alta. Vadsø skulle avspises med ei avdeling. Samtidig skulle Indre-Finnmark tingrett ikke bare opprettholdes. Tingretten skulle også styrkes ved at hele Sør-Varanger kommune ble overført fra Øst-Finnmark tingrett til Indre-Finnmark tingrett.

Også dette forslaget ble kontant avvist. Av Øst-Finnmark tingrett. Av Vadsø kommune. Av Sør-Varanger kommune.

Men hva gjorde Sametinget? De avviste ikke forslaget fra Kommisjonen. De avviste heller ikke det alternative forslaget fra Justisdepartementet om å slå sammen Øst-Finnmark tingrett minus Sør-Varanger, Hammerfest tingrett og Alta tingrett. Sametinget var kun opptatt av at begge forslaga innebar ei styrking av Indre-Finnmark tingrett. Hvordan det gikk med tingrettene i resten og Finnmark og resten av landet, ga Sametinget blaffen i.

Hvis Sametinget virkelig hadde vært opptatt av rettssikkerhet, av å sikre folk god tilgang både til domstoler og rettshjelp, hadde Sametinget avvist den storstilte sammenslåinga av tingretter som både Domstolkommisjonen og departementet hadde foreslått. Men et slikt fokus hadde ikke Sametinget. Sametingspolitikerne var som vanlig bare opptatt av å beskue det de anså som sin egen navle – i dette tilfelle tingretten i Tana.

Det er mangt å utsette på vedtaket som regjeringspartia og Fremskrittspartiet gikk sammen om på Stortinget. Men sammenligna med forslaga fra Domstolkommisjonen og Justisdepartementet, representerer stortingsvedtaket et framskritt. Ikke minst gjelder dette for Sør-Varanger, Vadsø og Vardø.

I Stortingets vedtak er det forutsatt at alle tingretter med mindre enn 4 dømmende årsverk skal beholde bemanninga så vel av dommere som saksbehandlere. Indre-Finnmark tingrett vil dermed være sikra minst samme bemanning som i dag. På lik linje med de øvrige tingretter i landet i samme størrelseskategori.

Og når det kommer til rettssikkerhet, er det intet grunnlag for å påstå at samene kommer dårligere ut enn kvener og nordmenn i Finnmark.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken