Gå til sidens hovedinnhold

Sa­me­tin­get – en ana­kro­nis­me?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jan Hel­le­svik stil­ler i FD 12.02.21 spørs­må­let om grunn­laget for å opp­ret­te Sa­me­tin­get er i ferd med å smuld­re bort. Det­te dis­ku­te­res nær­me­re her.

For­må­let med å opp­ret­te et Sa­me­ting var å gi sa­me­ne mu­lig­he­ter til å sik­re og ut­vik­le sitt språk, sin kul­tur og sitt sam­funns­liv, som det ble sagt i Stor­tin­get da man gikk inn for opp­ret­tel­sen.

«Hva skal man med et Sa­me­ting hvor stor­par­ten og en sta­dig øken­de an­del av dets vel­ge­re er gjennomurbaniserte men­nes­ker som ikke skil­ler seg språk­lig, kul­tu­relt, øko­no­misk og so­si­alt fra den øv­ri­ge be­folk­nin­gen i Norge?» spør Jarl Hel­le­svik i sitt inn­legg.

Jeg er enig med Jarl i at sa­me­ne ikke er noen mar­gi­na­li­sert grup­pe i det nors­ke sam­fun­net i dag. De har en le­ve­stan­dard og po­li­tisk del­ta­kel­se stort sett på lin­je med and­re nors­ke bor­ge­re.

Sa­misk er et le­ven­de språk i Norge, og språk er kan­skje det frem­ste kul­tur­ut­trykk. Språk er også en måte å ten­ke på. Sa­misk er sær­lig rik på ord og ut­trykk som gjel­der fjell og na­tur, vær, vind og snø, ut­marks­næ­ring og rein­drift. Så len­ge det fins noen som snak­ker sa­misk, så le­ver i hvert fall en sa­misk kul­tur. Også and­re sa­mis­ke sær­trekk le­ver. Man tren­ger bare lese en­kel­te sa­mis­ke døds­an­non­ser for å se at sa­mer kan ha en an­nen måte å ut­tryk­ke navne­giv­ning/slekt­skap på en van­lig norsk. Jarl er an­ta­ke­lig enig i at sa­misk språk og kul­tur le­ver i de sa­mis­ke kjer­ne­om­rå­de­ne.

I inn­leg­get sitt si­te­rer Jarl fra ar­tik­ke­len « Ur­ba­ni­se­ring av det sa­mis­ke elek­to­ra­tet: En frem­vok­sen­de skil­le­lin­je i den mo­der­ne sa­me­po­li­tik­ken?» skre­vet av pro­fes­so­re­ne Per Sel­le, Anne Ju­lie Semb og Kris­tin Strøms­nes. Han har tid­li­ge­re truk­ket fram boka « Den sa­mis­ke med­bor­ge­ren» (2015) av de sam­me for­fat­ter­ne pluss en med­for­fat­ter. Jeg har lest både ar­tik­ke­len og boka, og jeg sy­nes det er tan­ke­vek­ken­de les­ning. (Elek­to­rat = de som kan stem­me ved et valg. Her de som står i same­mann­tal­let og kan stem­me ved Sa­me­tings­val­get).

I boka skri­ver Sel­le, Semb og Strøms­nes (s 279): «På man­ge må­ter kan en si at den nors­ke sta­ten har «red­det» det sa­me­po­li­tis­ke pro­sjek­tet gjen­nom same- og re­gio­nal­po­li­tik­ken. Uten den om­fat­ten­de og of­fent­lig fi­nan­si­er­te in­sti­tu­sjons­byg­gin­gen i det sa­me­po­li­tis­ke sent­rum, Ka­ras­jok og Kau­to­kei­no . . Den­ne in­sti­tu­sjons­byg­gin­gen har vært en helt nød­ven­dig be­tin­gel­se for at den mo­der­ne sa­me­po­li­tik­ken har et re­elt og dy­na­misk sent­rum». Sta­tens mas­si­ve sat­sing be­trak­tes her som høyst nød­ven­dig for å ska­pe ut­vik­lings­mu­lig­he­ter for sa­misk språk og kul­tur. Noen vil be­trak­te det­te som slø­sing med of­fent­li­ge mid­ler, gjer­ne de sam­me som helst så at det sa­mis­ke for­svant. For å trek­ke inn en ak­tu­ell sam­men­lik­ning: Vår fel­les eide be­drift Equinor har på noen få år sløst bort en stør­re sum på sitt ame­ri­ka­even­tyr enn det ville koste å drifte Sa­me­tin­get i fle­re hund­re år.

I ar­tik­ke­len dis­ku­te­rer pro­fes­so­re­ne grun­ne­ne til at folk mel­der seg inn i same­mann­tal­let (s 27): «I det sa­me­po­li­tis­ke sent­rum mel­der en seg i stør­re grad inn for å kun­ne på­vir­ke sa­me­po­li­tik­ken, mens det i by­ene er en be­ty­de­lig stør­re an­del som sva­rer at de meld­te seg inn for å gi ut­trykk for egen sa­misk iden­ti­tet». Det har skjedd en sa­misk opp­våk­ning, der sta­dig fle­re aner­kjen­ner sin sa­mis­ke til­knyt­ning. Den­ne til­knyt­nin­gen kan være mer el­ler mind­re sterk, og ute­luk­ker ikke at man sam­ti­dig opp­fat­ter seg som (mest) norsk. På bak­grunn av den mas­si­ve for­ti­el­sen av sa­misk for­tid som var van­lig et­ter kri­gen, sy­nes jeg det er bra at folk er­kjen­ner sin egen his­to­rie. Det er fort­satt mye skjult skam for det sa­mis­ke på kys­ten.

By­sa­me­ne er po­li­tisk in­ter­es­ser­te og en­ga­sjer­te men­nes­ker. Det er lite som ty­der på at de har meldt seg inn i same­mann­tal­let for å skaf­fe seg per­son­li­ge for­de­ler. Sel­le, Semb og Strøms­nes skri­ver i boka (s 281): «Sam­ti­dig er, i alle fall på mer prin­si­pi­elt grunn­lag, by­sa­me­ne for­stått som like mye sa­mer som de som bor i kjer­ne­om­rå­de­ne»

Alle sam­funn end­res over tid og po­li­tikk må sta­dig for­ny­es. Det er li­ten grunn til å ten­ke seg at sa­me­ne skal være et mu­se­ums­folk som sit­ter med uend­ret språk og kul­tur. Pro­fes­so­re­ne rei­ser spørs­må­let om hvor­dan et øken­de an­tall by­sa­mer i same­mann­tal­let kan for­sky­ve vekt­leg­gin­gen i sa­me­po­li­tik­ken fra i ho­ved­sak å være opp­tatt av ut­kant­strøk og små­ska­la­pro­duk­sjon mer mot også å en­ga­sje­re seg i for­hold som er vik­ti­ge i by­sa­me­nes hver­dag. Her kan det vise seg kon­flikt og skil­le­lin­jer, men det er vel van­ske­lig å ten­ke seg en ak­tiv po­li­tikk uten kon­flikt og skil­le­lin­jer. De skri­ver i ar­tik­ke­len (s 30): «Ek­sis­te­re­nde stu­di­er på­pe­ker at sa­misk­he­ten end­res og for­ny­es i byer, og li­vet i en by inn­fø­rer et dy­na­misk ele­ment i for­stå­el­sen av inn­hol­det i sa­misk kul­tur, som kan være nok­så løst kop­let til be­stem­te land­om­rå­der og ut­nyt­tel­sen av na­tur­res­sur­se­ne der».

Her er det snakk om UT­VIK­LING av sa­misk språk, kul­tur og sam­funns­liv, noe som nett­opp var noe av for­må­let med Sa­me­tin­get. De tre pro­fes­so­re­ne har en helt an­nen for­stå­el­se av Sa­me­tin­gets rol­le enn Jarl Hel­le­svik. Det er bra at Jarl leser fag­lit­te­ra­tur, og enda bedre om han også får med seg kon­klu­sjo­ne­ne i den lit­te­ra­tu­ren han le­ser.

Kommentarer til denne saken