Gå til sidens hovedinnhold

Rusreformen – hva innebærer den egentlig igjen?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er trist å se at det spres feilaktig skremsel om rusreformen. Det er mange som har blitt påvirket av skremselspropagandaen og feilinformasjon som blir spredt i media av forskjellige aktører, som f.eks. politimester Ellen Katrine Hætta.

Hun, politiet i Finnmark og mange med dem har dessverre gått glipp av hva regjeringen har vedtatt i Granavolden-plattformen vedrørende hva målet med rusreformen er og hva mandatet til rusreformutvalget har vært. Det vises tydelig i høringssvaret politiet i Finnmark har sendt inn til rusreformens Innstilling NOU 2019:26, der de advarer mot legalisering av narkotika.

Hun, politiet i Finnmark og mange med dem har dessverre også gått glipp av hva som er det faktiske innholdet i Rusreformutvalgets NOU 2019: 26 Rusreform – fra straff til hjelp og regjeringens proposisjon Prop. 92 L (2020 – 2021) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse av straffansvar m.m.).

Proposisjonen er oppe til høring på Stortinget 16. mars så nå er det på tide å knuse myter med fakta.

Les også

Hætta i Twitter-storm om narkotika: – Det vil kunne få alvorlige konsekvenser

Ikke legalisering; avkriminalisering

Begreper som avkriminalisering og legalisering er viktige begreper å skille. Det er absolutt ikke snakk om å gjennomføre en legalisering. Det kommer tydelig frem i rusreformutvalgets mandat der det står tydelig: «Regjeringen vil ikke legalisere bruk og besittelse av narkotika, men dette er ikke til hinder for mer vekt på skadereduksjon.» Dette er gjentatt i NOU'en og proposisjonen.

Avkriminalisering er det rusreformen innebærer. Avkriminalisering vil si at noe som har vært forbudt, ikke lenger omfattes av straffeloven, men vil fortsatt være ulovlig. Mens legalisering vil si lovlig import, produksjon og omsetning.

Hva skal avkriminaliseres? Bruk av narkotika, erverv og innehav av en mindre mengde narkotika til egen bruk. Handlingene vil være ulovlige, men ikke straffbare og kan ikke møtes med strafferettslige men med sivilrettslige sanksjoner.

Per i dag er bruk og besittelse av narkotika er forbudt etter legemiddelloven § 24. Besittelse etter legemiddelloven forutsetter at rusmiddelet er til personens egen bruk og ikke f.eks. er beregnet for videresalg. Dersom stoffet ikke er til egen bruk, anses forholdet som oppbevaring etter straffeloven § 231. Besittelse forutsetter også at det dreier seg om en mindre mengde stoff. Innehav av en større mengde stoff vil i praksis bli sett på som oppbevaring. Grensen mellom besittelse og oppbevaring er ikke absolutte,men veiledende for dom og/eller forelegg og er utarbeidet av riksadvokaten i Riksadvokatens rundskriv nr. 2/2014. Erverv straffes etter straffeloven § 231.

«Departementet foreslår[ ...] at straffriheten skal omfatte handlingene bruk av narkotika og erverv og innehav til egen bruk. Med bruk menes egen bruk, det vil si å innta narkotika i egen kropp. Egen bruk omfatter ikke deling med andre, selv om dette skjer uten fortjeneste. Det vil fortsatt være straffbart å dele eller gi narkotika til andre i en sosial setting, for eksempel å sende rundt en marihuanasigarett, hasjpipe eller annet utstyr for inntak av narkotika. Med innehav menes besittelse og oppbevaring av narkotisk stoffer dersom mengden ikke overstige terskelverdier fastsatt i forskrift. I tillegg må stoffet være til egen bruk og ikke overstige tre ulike stofftyper.»

Side 34,35 Punkt 6.4 i regjeringens Proposisjon til Stortinget

Politiet skal fortsatt ha som oppgave å arbeide med å avdekke erverv, bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, det er dette som ikke lenger skal straffeforfølges. De vil konfiskere rusmidlene, uansett mengde, og pålegge personen veiledning fra en kommunal rådgivende enhet. For ungdom under 18 vil foreldre/foresatte varsles og de blir sammen pålagt veiledning ved den kommunale rådgivende enheten. Politiet vurderer om barnevernet skal kobles inn, og dette vurderes også i veiledningen.

Salg av illegale rusmidler berøres ikke av rusreformen og vil fortsatt straffes etter straffeloven. Politiet jobber iherdig med å avdekke salg og har på plass erfaring, metoder, teknikker og fremgangsmåter som går direkte på å skille ut bruk fra salg.

Les også

Kan få ny rusreform: – Jeg tror dette fører til flere narkomane i samfunnet

Hvorfor rusreformen er et stort skritt i riktig retning

Formålet i rusreformen er at samfunnets reaksjoner på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk skal overføres fra justissektoren og til helse- og sosialsektoren, det vil si at reaksjonene skal være forankret i veiledning, hjelp og behandling – ikke straff. Forskning viser at å straffeforfølge mennesker virker mot sin hensikt: det fører ikke til mindre rusmisbruk, det fører ikke til færre overdosedødsfall eller skader grunnet rusbruk, det motvirker ikke utenforskap og heller ikke stigmatisering. Nei, strafferegimet fører derimot til marginalisering, utenforskap, stigma og skadelige subkulturer der det er kortere vei til kriminalitet.

Norge ligger i toppen av overdosestatistikken i Europa. I 2019 ble 275 narkotikautløste dødsfall registrert i Norge. Til sammenligning døde det 109 mennesker i trafikken samme år. Frykt for politiet stopper folk å ringe 113 ved overdoser. I en undersøkelse svarte 40 % at de ville vegre seg for å ringe 113 ved overdoser, og 38 % av dem som hadde vært i en slik situasjon, svarte at de hadde opplevd at det ikke ble ringt 113. Den viktigste årsaken som ble oppgitt var frykt for politiet.

Mange er også bekymret for at rusreformen ikke skiller på brukere av illegale rusmidler. Den omfavner ikke bare rusavhengige, men også førstegangsbrukere, eksperimentbrukere og rekreasjonsbrukere, uavhengig av alder og bruksmønster. Tilnærming og virkemiddelbruk bør etter noen sitt syn være vesentlig forskjellig mellom disse gruppene.

Hvordan vil vi da unngå utenforskapet, stigmatiseringen og marginaliseringen, som er så utrolig sterke mekanismer i rusmiljø, når vi vil fortsette å skille dem ut som en helt egen gruppe? Og hvordan skal det fungere? Hvordan skal det defineres hvem som skal straffes og hvem som skal hjelpes? Vil det føre til at de som frykter straffen påfører seg selv et større rusproblem enn de har for å få hjelp?

Det er umulig å unngå utenforskapet, stigmatiseringen og å bevare et kollektivt humant syn på mennesker med et rusmisbruk og samtidig skille de ut som en egen gruppe.

Ett annet argument som hyppig brukes er at avkriminalisering vil føre til økt bruk, dette tilbakeviser forskningslitteraturen som Rusreformutvalget har gjort en grundig undersøkelse innen.

Noe som er et viktig poeng for rusreformen er norske undersøkelser utført på norsk ungdom (deriblant Ung i Oslo- undersøkelsen, Ungdataundersøkelsen). De viser at straff for bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk rammer svært usosialt; De med lavere sosioøkonomisk status blir straffet oftere. Ungdom fra Oslo øst straffes tre ganger så mye som ungdom fra Oslo vest. Selv om dobbelt så mange ungdom fra vestkanten oppgir å ha brukt cannabis. Ungdom som har foreldre som har mindre enn fire års høyere utdanning, har syv ganger høyere risiko for straff enn de ungdommene som har foreldre som har mer enn fire års utdanning.

Strafferammen på opptil 6 md. fengsel for bruk og besittelse og 2 års fengsel for kjøp og oppbevaring (også til eget bruk) gjør at politiet bruker håndjern, glattcelle, kler ungdom nakne for å inspisere analåpning og vagina og de ransaker hjemmet, datamaskin og mobiltelefoner. I debatten rundt rusreformen har det blitt avdekket at politiet offentlig skryter av ulovlig tvangsmiddelbruk -der de ransaker hjem, og under klær, enda lovbruddet -bruk- allerede er oppklart.

Nasjonal og internasjonal anerkjennelse

Norges Rusreform ble tatt godt imot på et møte i FNs narkotikakommisjon i februar 2020 og det ble bekreftet at den er i tråd med konvensjonene og dermed innenfor rammene av FNs narkotikakommisjon.

Avkriminalisering er anbefalt av Straffelovsutvalget i 2002, Stoltenbergutvalget i 2010 og Rusreformutvalget i 2019. Avkriminalisering anbefales også av samtlige FN-byråer, Verdens helseorganisasjon, Barneombudet, FNs høykommissær for Menneskerettigheter, Riksadvokaten, FO – Fellesorganisasjonen, Norsk psykologforening, Advokatforeningen,, LOSU – Landsforeningen for Oppsøkende Sosialt Ungdomsarbeid, Helsedirektoratet, Fagrådet – Rusfeltets Hovedorganisasjon, Forandringsfabrikken, Helse sør-øst, KoRus Øst og brukerorganisasjonene Foreningen tryggere ruspolitikk, RIO, MARBORG, Foreningen for human narkotikapolitikk, A-larm, Rusken, Normal osv. Bare for å nevne noen.

Det er viktig at media, politikere og politiet ikke sprer feilinformasjon om rusreformen, men heller går i møte for å informere de som jobber tett med mennesker -spesielt med ungdom og unge voksne, og gi god og korrekt informasjon. Om hva som faktisk skjer med rusreformen, og tilby en kunnskapsbasert informasjon, uten skremselstaktikker. Den eneste måten folk vil tro at rusreformen vil innebære legalisering er om de blir fortalt at det er det det innebærer, slik det gjøres så altfor ofte og fra så mange med en kraftfull stemme i samfunnet. Dette er jo imot all hensikt og det er på tide å snu fra å agere i panikk og skremsel og til kunnskap og korrekt informasjonsspredning.

Jeg vil sterkt oppfordre til å følge med direkte fra Stortinget, lese direkte fra NOU'en Hjelp i stedet for straff og lese direkte fra regjeringens proposisjon for å få korrekt informasjon, så vi kan videreformidle god og korrekt informasjon.

Prop. 92 L (2020–2021)

Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse av straffansvar m.m.): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-92-l-20202021/id2835248/?ch=1

Rusreformutvalgets NOU: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-26/id2683531/

Rusreformutvalgets mandat: https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/org/styrer-rad-og-utvalg/rusreformutvalget/mandat-for-rusreforutvalget/id2594883/

Granavoldenplattformen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/politisk-plattform/id2626036/#helse

Kommentarer til denne saken