Gå til sidens hovedinnhold

Røkke er ute og rir igjen – lærer Finnmark Ap aldri?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For drøyt 16 år siden var Kjell Inge Røkke og Aker på signingsferd her i Finnmark. Flere fiskeindustrianlegg lå med brukket rygg og her lå det an til å få både anlegg og ikke minst, en meget verdifull trålerflåte med kvoterettigheter på billigsalg.

Store ord med feite lovnader om garantert drift på anleggene ble gitt uten skam og blåøyde Arbeiderparti-ordførere sammen med fagbevegelsen rundt i hele fylket, gikk rett på limpinnen sammen med ledelsen i Finnmark Arbeiderparti. Røkke hadde jo meldt seg inn i Arbeiderpartiet og således var sammen med sine partivenner.

Aker Seafoods ble stiftet for å drive fiskeforedling og senere ble navnet endret til Norway Seafoods, en taktisk manøver som slue kapitalister gjør når de vet at de må unngå å søle til et merkenavn som skal virke troverdig i markedet.

Det skulle fort vise seg at her var alt annet enn en velgjører på besøk, men tvert imot en kynisk og vel beregnende finansmann som etter hvert la deler av Finnmarkskysten i ruiner. Binding mellom landanlegg og trålkvoter som var ervervet gratis, ble fjernet med et pennestrøk og dermed var flere av småstedene på kysten uten råstoff for å holde arbeidsplassene i gang.

Avdød Ap-ordfører i Gamvik, Roger Hansen, innrømte i ettertid og tok inn over seg at de hadde vært noen nyttige idioter for Kjell Inge Røkke. For sent forstod han det, og som kjent er det for sent å snyte seg når nesen er borte.

Nå er Røkke nok en gang på raid i nord og naive og blåøyde Ap-ordførere som Rolf Laupstad i Berlevåg, Wenche Pedersen i Vadsø, eks-ordfører Rune Rafaelsen i Sør-Varanger sammen med Finnmark Arbeiderparti og sågar leder i Ap, Jonas Gahr Støre, har gått rett på limpinnen atter en gang.

Aktørene her er flere hvor Aker og Kjell Inge Røkke opptrer som spinndoktor og med på laget har han i tillegg til ordførerne i eierkommunene til Varanger Kraft, styret i selskapet hvor også ett av styremedlemmene har relasjoner til Kjell Inge Røkke ifølge Proff.no. Ut over det har Arbeiderpartiet sikret seg rikelig representasjon i styret til Varanger Kraft slik at de har full kontroll over strategiske beslutninger i selskapet hvor det ser ut til at utøvelsen av kritisk adferd i forhold til risikoprosjekter er totalt fraværende.

Forrige gang Røkke var her i nord ble kysten lagt øde, men nå er det indre deler av Finnmark og vidda med all verdifull og uberørt natur som står for tur til å bli ofret for kyniske spekulanter godt hjulpet av først og fremst Ap-politikere som tror blindt på at et industrieventyr står for døra.

Jeg skulle gjerne likt å vite hvem av politikere, ordførere, styremedlemmene i Varanger Kraft eller administrasjonen i Varanger Kraft, som nå har satset sine sparepenger på hydrogenprosjektet i Berlevåg? Det er verdt å merke seg at etter at Aker Clean Hydrogen (ACH) ble børsnotert, raste kursen rett nedover og det måtte et febrilsk støttekjøp til for å holde kursen oppe.

Det merkverdige er at ingen ser ut til å lukte lunta her: Kjell Inge Røkke og ACH har neppe ambisjoner om å tjene penger på noe som i utgangpunktet er et tapsprosjekt for det som alle med litt analytiske evner ser: Elektrolyse av vann til hydrogen basert på subsidiert vindkraft fra strømkundene hvor bytteforholdet med innputt og utputt er 1:0,25. Det vil si at for hver kilowatt strøm som brukes i produksjonen, får du en kvart kilowatt hydrogen. Dette blir energi som ingen har råd til å kjøpe og vil garantert bli utkonkurrert av alternative energibærere. Enten man liker det eller ikke, vil fossil energi være et mye mer miljøvennlig og økonomisk alternativ til hydrogen.

Siden vindmøllene bare produserer strøm 1/3 av året, må energiforsyninga sikres med ei 420kV-høyspentlinje som skal krysse fylket fra vest til Varangerbotn via Lakselv, Adamsfjord, Ifjordfjellet og Tana.

For både dagens og et edruelig framtidig behov for strøm er ei 420 kV-linje sterkt overdimensjonert.

Denne linja er heller ikke samfunnsøkonomisk lønnsom uten at man bygger ut 3. byggetrinn Raggovidda og Davvi Vindpark på Laksefjordvidda. Den siste vil medføre at man deler vidda i to med en vei som vil gå fra Adamsfjord etter eksisterende anleggsvei over til Levajok.

Kostnadene med ei overdimensjonert linje blir det vi strømkunder i Finnmark som må svi for uten at vi egentlig har bruk for ei linje med slike dimensjoner, men politikerne i spesielt Finnmark Arbeiderparti sitter nå fast i klisteret til ACH. Siden vindmølleproduksjon vil medføre økt bruk av vannkraft de periodene møllene står, vil etterspørselen sende strømprisen vår oppover og kundene til lokale strømleverandører blir sittende med regninga.

Når etter hvert økonomene i ACH finner ut at der ikke blir en rentabel hydrogenproduksjon, vil kroken bli satt på døra til hydrogenfabrikken.

ACH vil nok også sørge for å få eierskap til vindmøllene slik de sikret seg torskekvoter og strømproduksjonen sendes i stedet sørover på 420kV-linja som abonnentene i Finnmark betaler for.

Atter en gang skal det vise seg at reindrifta og dem som bruker Ifjordfjellet til rekreasjon og friluftsliv, blir mest skadelidende. Andre steder i landet har strømkundene fått regninga for infrastruktur til vindkraftanlegg, og en trenger vel ikke være atomforsker for å forstå at det samme vil skje her i Finnmark.

Vi alle ønsker en industriutbygging i Berlevåg og for så vidt på andre steder i Finnmark. Det er likevel ufattelig at styrende myndigheter ikke ser at et sted om Berlevåg har en suveren kompetanse på fisk og fiskerinæring, og i stedet legger til rette for å lande mer av fisken i det best geografisk plasserte og strategiske fiskevær på Norges kyst i forhold til fiskeressursene i havet. Dette vil koste en brøkdel av en hydrogenfabrikk og skaffe mange flere arbeidsplasser enn hva et luftslott av en hydrogenfabrikk vil skaffe.

Hvem husker ikke hvordan det gikk med hydrogenstasjonen i Sandvika i juni 2019? Den gikk i lufta med et solid smell. Heldigvis gikk det ikke menneskeliv, men er fortsatt ikke bygget opp og blir det neppe heller. Til det er risikoen for stor for omgivelsene.

Det kan i framtiden bli ille nok med utslipp fra Raggo Vindkraftverk som er plassert i nedslagsfeltet til Storelva. Denne er også drikkevannskilden til husholdningene og vannforsyninga til næringslivet i Berlevåg. Hvordan skal det gå når etter hvert avrenning av Bisfenol A og andre miljøgifter som mikroplast og epoxyrester forvitres fra vindmøllebladene og går med vannstrømmen inn i kretsløpet og ut i havet? Her kan det bli en blåmandag for næringsmiddelaktører som er avhengig av rent vann til produksjonen.

Kommentarer til denne saken