I forrige uke kunne AP, SV og SP i Porsanger stolte fortelle at de skal kjøre Porsanger kommune kontrollert inn i ROBEK i løpet av 2020. Det er noe av det mest spesielle, mest oppsiktsvekkende jeg noen sinne har hørt. For hvem vil kjøre seg selv under administrasjon, slik at de selv ikke har kontroll over egen økonomi?

«ROBEK gir trygghet» kunne vi lese i Ságat. Det er interessant å lese dette sitatet fra de tre partiene som utgjør flertallet i Porsanger, når de gikk til valg på å rydde opp i økonomien. Hvor har ansvarligheten, valgløftene og stoltheten av å være en kommune som klarer seg selv, tatt veien? Å utgjøre et styringsflertall i en kommune, i et fylke eller i Stortinget betyr at man må ta det ansvaret et slikt flertall gir. Det er et stort ansvar, nemlig å sørge for gode tjenester og en sunn kommuneøkonomi, på vegne av alle innbyggerne.

Det å komme på ROBEK-listen er altså det som gir trygghet. Det er så nært man kan komme kommunal konkurs. Arbeiderpartiet har hatt ordføreren i fire år og gikk til valg på å rydde opp i en kommuneøkonomi de selv hadde rotet til. Løsningen er å slå kommunen konkurs og legge seg under fylkesmannens administrasjon. Jeg kan simpelthen ikke forstå det valget. Jeg har vært aktiv i politikken i mange år og har aldri sett noe lignende.

Mer absurd blir det når man legger til at kommunene aldri har fått så store overføringer fra staten som nå. Faktisk, så har antallet kommuner på ROBEK-listen blitt redusert fra 46 da vi vant valget i 2013, til 10 nå i 2019. Det forsterker bare inntrykket av at situasjonen i Porsanger er et resultat av dårlig politisk ledelse, over tid.

I stedet for å prioritere å rydde opp i eget rot og egen økonomi, gjør man uforståelige kutt i brannvesenet og vanlige folks trygghet i Porsanger. Man deler rundhåndet ut midler i partistøtte til seg selv. I det hele tatt svekker man beredskap og gir midler til egne partigrupper. Det er hårreisende prioriteringer. Til eksempel har jeg fått høre at Porsanger Høyre ønsket å bruke disse midlene på kreftkoordinator i kommunen.

Ordføreren sier selv til Ságat at «Og det gjør meg trygg at fylkesmannen også kommer til å stille krav til oss i det vi skal gå inn i». At en ledende kommunepolitiker åpenlyst innrømmer manglende evne til å styre kommunen og dermed trenger fylkesmannens veiledning for å ta beslutninger, finner jeg meget spesielt.

Det gjør meg trist å se denne nedbyggingen av Porsanger. En kommune jeg selv har tilbrakt mange år av livet mitt i, en kommune som jeg besøker hvert eneste år og er ufattelig glad i. Det skal ikke være slik at våre fremste folkevalgte fraskriver seg ansvaret sitt på denne måten. Det skal ikke være slik at man prioriterer bort beredskapsressurser til fordel for penger til seg selv. Det skal ikke være en trygghet å havne på ROBEK-listen. Tvert imot er det et tegn på dårlig ledelse og bør medføre flauhet for de som styrer kommunen. Det ser imidlertid ikke ut som det er flauhet å spore hos styringspartiene i Porsanger. Jeg lurer på hva alle som bor i Porsanger tenker om dette.

For å omskrive Alf Prøysens «Musevisa» - «Når nettene blir lange og kulda setter inn, sier ordføreren til hele kommunen sin, hvis vi bare går i ROBEK og ikke passer oss for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen».