Noen drar snøret litt lenger enn andre

REKORDRØYA: Det er ikke mange som kan skryte av at de har fått en røye på 5,7 kilo, men Arnt Jensen har allerede begynt å sikte seg inn mot sekskilosgrensen, som betyr at han må investere i et bredere isbor.

REKORDRØYA: Det er ikke mange som kan skryte av at de har fått en røye på 5,7 kilo, men Arnt Jensen har allerede begynt å sikte seg inn mot sekskilosgrensen, som betyr at han må investere i et bredere isbor. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Isfiske er en syssel som er mer hemmelighetsbelagt enn CIA og KGB til sammen. Ingen skal vite hvilket vann storrøya biter.

DEL

KAMPANJE: iFinnmark+ i ut året for kun 10,-

DRØMMEN OM STORRØYA lokker mange finnmarkinger ut på de islagte vannene i fylket vinter etter vinter. Noen liker å ligge på isen å når det er blitt varmere i luften i påsketidene, mens noen pakker sekken og stikker til fjells så snart isen er farbar på fjellet. Mørketiden og kulde er ikke noen hindring for dem som vil få storfangsten opp av hullet. Arnt Jensen har gjennom programserien Naturglimt på TVNord blitt kjent som «Kongen av isfiske». Han er en lidenskapelig isfisker, og forteller at han er konservativ på mange områder, men når det gjelder isfiske tar han i bruk nye og moderne redskaper for å lokke røya på kroken. Noe som han har gjort med stort hell på sine turer, som starter allerede i desember måned, når isen har lagt seg og andre har trukket seg innendørs. Det var i desember at han satte personlig røye rekord, med en røye på hele 5,7 kilo. På et vann han aldri kommer til å røpe GPS-koordinatene på.
– Den røya bet på nesten med engang jeg startet å fiske, og jeg brukte omtrent 20 minutter på å temme den under isen, og røya var for stor for hullet jeg hadde boret, men siden det var ganske tidlig på sesongen var ikke isen så tjukk, så jeg klarte å stikke ned hånda da røya var ved hullet og presse den opp hullet etter kjeven, så vannsøyla sto opp hullet, forklarer isfiskeren om kampen om å få opp rekordrøya, en historie som etter planen skal få et eget kapitel i Lars Krempigs planlagte turbok om Finnmark. Jensen legger heller ikke skjul på at det ligger mye prestisje i å få den største røya.
– Det er klart det er intern konkurranse om å få den største røya, og man unner de andre å få stor fisk, bare den ikke er like stor som den man selv har fått, ler altaværingen, som tror det er større røyer som svømmer i vannene i fylket.
– De kan nok bikke opp mot åtte kilo, og jeg vet at det er tatt en røye på 7,5 kilo på Stuevannet av en reindriftsutøver, så målet nå er å bikke seks kilos grensen.

EPISODEN OM ISFISKE på Naturglimt-serien har ført til at Jensen har fått mange spørsmål om temaet isfiske, og hvor han fisker. Det er et element rundt isfiske som en isfisker aldri røper. Selv er Arnt Jensen en del av en kompisgjeng som er ivrige isfiskere, og her kan det deles erfaringer, men ikke lengre.
– Det tok litt av etter TVNord-serien, og jeg fikk mange henvendelser fra alle kanter av landet. Fiskevann og stor fisk rører noe i folk, men man sier aldri hvor man finner varen. Det gjelder fiske generelt. Hemmeligvann er viktig, og røper man det kan det bety utestengelse fra det gode selskap, forteller den populære isfiskeren. Hemmelighold av gode vann gjelder også for en annen ivrig isfisker. Jens Nilsen fra Kautokeino bor i Alta er ute på fjellet så snart muligheten byr seg. Han røper heller ikke hvor han henter den sikre fangsten.
– Jeg forteller ikke hvor vannene ligger, men folk kan godt få bli med på tur, så får de se hvor jeg har vært, ler Nilsen, som også starter isfiske i desember, men setter stor pris på den varme perioden på isen.
– Isfiske sesongen varer helt ute i juni, da tar jeg meg til isflak til isflak på en liten gummibåt. For det er utrolig mye røring på vannene når insektene begynner å klekkes, forteller den ivrige turmannen.

LYSET HAR STOR INNVIRKNING på røya, som er det isfiskerne stort sett fisker på, men i Finnmark fiskes det også etter ørret, lake, sik og gjedde. Arnt Jensen er en dedikert røye fisker på isen, og har etter lang erfaring og opparbeidelse av kunnskap funnet ut av røya er aktiv når det er lyst, og dermed er det viktig å bruke de lyse lommene i mørketiden.
– Røya er aktiv hele vinteren, og på det lyseste i mørketiden så biter den, mens det nå er lyst fra 06.00 til 20.00 er det vanskelig å vite når den biter. Så man tilegner seg kunnskap etter mye erfaring og mye fundering, forteller Jensen, som begynte å pilke på isen da han var seks år, og har aldri sett seg tilbake etter det.
Jens Nilsen er også ute tidlig på vinteren på Vestvidda i romjulen, hvor han har funnet en rekke gode røyevann, og har også teorier på når det er best å fiske. Sammen med fire kompiser har han en dagsrekord på 247 røyer på seks timer på Vestvidda i desember.
– Røya går i stim og vi traff på en da vi var ute. Alle var på rundt 450 gram, noe som er super mat, sier Nilsen, som i hovedsak går for steikfisk når han er ute, men han har en personlig rekord på 3,7 kilo, en fangst han fikk med bamsemums som agn da han var 13-14 år.
– Værskiftene er med på å påvirke når fisken biter. Når trykket i lufta endres skjer det ting. En gang i januar gikk det fra minus 30 grader til plussgrader, og da ble det røring. Så det handler om å treffe dem også, forklarer turentusiasten.

RØYEFISKERNE ER IKKE BARE PÅ JAKT etter å sette nye rekorder, men nyter fangsten til det fulle på middagstallerkenen. Nilsen pleier å kutte opp fangstene mellom 450 gram til tre kilo i fileter, som han fryser ned, og tar opp når familien skal lage middag. Arnt Jensen lar heller ikke fangsten gå til spille. De største røyene blir påleggsfisk, mens de under tre kilo blir filetert.
– Den beste matfisken er på 1 til 1,5 kilo. De store blir røykt, gjerne varmrøyking. Men dette er en fisk du kan gjøre mye forskjellig med, og det er den beste råvaren du kan få tak i. Den fisken som ikke er spisbar setter hundene stor pris på, forteller Jensen.

PÅ DENNE TIDEN av året er det ikke bare isfiskeentustiastene som trekker til vannhullene på isen. Isfiske er en familiesyssel i påsketiden, og Ole Christian Uglebakken på MX-Sport Canyon Jakt og Fiske i Alta merker at storsesongen for isfiske er i gang. For det finnes mye utstyr og ulike former for pilker man kan bruke for å få napp.
– Det er alfa omega å ha utstyr som trekker til seg fisken. Så isfiske kan også gjøres innviklet, men lys lokker fisken spesielt i januar måned. Så vi er utsolgt for den lille versjon av leddblink som vi har per dags dato. På våren funker Dividalsblinken godt. Den er stor og sola reflekterer godt på den, og dermed lokker røya til agnet, forklarer Uglebakken, som selger ispilkepakker til både nybegynnere, de mer erfarne og sportspilkerne.

UTMARKSFORVALTER i Finnmarkseiendommen (FeFo), Jørgen Eira Solbakke, har ingen direkte oversikt over hvor mange som driver med isfiske i Finnmark, men han forteller at det er en stor interesse for denne aktiviteten i fylket, men også mange utenfor fylkesgrensene trekker til islagte vann i Finnmark.
– Vi selger ikke kort til finnmarkingene, men den generelle utviklingen på kortsalg til dem som ikke bor i Finnmark har vært økende år for år. Det er like mange som kjøper kort på vinteren som på sommeren. Så det at vannene er lettere tilgjengelig på ski og scooter på vinteren er nok årsaken til at flere fisker på isen. Men vi ser uansett at isfiske er en viktig aktivitet for mange finnmarkinger, forteller Solbakke.

HUNDESPANN ELLER SKI er i bruk når Arnt Jensen og Ole Christian Uglebakken skal komme seg til sine hemmelige vann. Jens Nilsen bruker både ski og scooter for å komme seg ut på isfiske. Han mener skuteren er et ypperlig redskap for å komme seg til vannene raskt og effektivt.
– Det er 180 mil med skuterløyper i Kautokeino og man kommer til ti ganger flere turer med scooter enn når man går på ski. Så med skuteren får man reindyrket fisket, mens når man går på ski blir det mer en tur, forteller Nilsen om hvorfor han bruker skuteren.
Jensen forteller at selv om det går skuterløyper over enkelte vann, så betyr det ikke at folk fisker på dem, og det er der storrøya kan ligge.
– Det er mange vann som ligger tett opp til scooterløypene som det ikke blir fisket på, hvor det er mye stor fisk, sier storfiskeren hemmelighetsfullt, men legger til at de vannene som det blir fisket mye på og som har stor trafikk kan medføre til at fisken blir sky.

UANSETT HVORDAN man kommer seg ut på vannene, hvilket redskap enn bruker eller når på året man gjør det, så er Uglebakken, Nilsen og Jensen enige i at det viktigste tipset de kan gi er at folk pakker sekken og bare drar ut på tur.
– Mitt beste tips er at man kommer seg ut på et vann, det kan godt ligge nært både vei og løype, oppmuntrer Jensen, og får støtte fra Jens Nilsen.
– Det handler bare om tid, og hvordan man bruker den. FeFo ser ingen grunn til å begrense fisket, men mener det heller bør fiskes mer, for å kultivere vannene i fylket enda mer.
– Før handlet fiske mer om matauk, men i dag er det i hovedsak rekreasjon. Derfor er det mindre garnbruk i dag enn før, så fiskebiologisk er det ingen fare på vannene i Finnmark. Men det er klart det er konkurranse om de beste fiskeplassene, og man derfor ser konturer av for stort trykk på enkelte vann. Generelt bør man fiske hardere på vannene, forteller utmarksforvalteren i FeFo, som også mener at mange ofte glemmer vannene som ligger nært utfartssteder.
– Et lite tips til isfiskere er å per ve de nærmeste vannene, kanskje det er bedre fiske der enn på de vannene som ligger lengre unna, tipser Solbakke, som i år i samarbeid med Finnmark Jeger- og fiskerforening har delt ut 1.200 pilker til skoleelver i hele fylket. Noe de har gjort i flere år for å rekruttere nye fiskere ut på isen.
– Hovedmålsettingen er å få folk ut, slik at de tar i bruk naturen og ressursene vi har, avslutter utmarksforvalteren i FeFo.

Artikkeltags