Reisebrev fra en søring på besøk i nord: Hardrockjoik og legen uten grenser

DEL

Ansvarlig redaktør Ove Mellingen i Telemarksavisa var i begynnelsen av denne uka på besøk i Alta i forbindelse med Amedias lederkonferanse.

Endelig er fredagen her. Den er så nydelig, den dagen. Den er som om Mona Lisa blir hentet ut av Louvre og kommer ruslende mot deg med sitt lekre lille smil. Som for øvrig, ifølge kunsthistorikere, også, kan være et tegn på at hun hadde mageknipe.

I alle fall finnes det dem som mener at den yndige damens smil egentlig er en grimase, at fru Francesco del Giocondo, malt av Leonardo da Vinci rett og slett måtte på do. Men fredagen smiler i alle fall til oss med et varmt og ekte smil. Og 20 grader skal visstnok være innenfor rekkevidden i dag også.

Denne uken har jeg opplevd Finnmark i flere dager. Og jeg har rett og slett fått være med å digge hardrock på samisk, med joik som en viktig ingrediens. Joik passer perfekt til denne musikkstilen. Og bandet «Intrigue» var fabelaktige. Det hele skjedde i et telt like ved Finnmarksvidda utenfor Alta. Og begivenheten var en haug med avisfolk som var samlet. Og da må man jo få smake på det lokale kulturlivet. Og det var strengt tatt ikke det eneste som ble smakt på.

Ukene går fort nå om høsten. Man har likesom ikke så mange «knagger» å henge dem på. Som påske, pinse, etc. De bare renner av gårde, med fredagen som en frisk og ferdig merkestein, hver sjuende dag.

I Norge har det alltid vært en viss kniving mellom dalfolket og fjordfolket. Mellom innlandsfolk, skogsmatroser og den slags som Jon Michelet skriver om, og saltvannsfolket. Det har vi jo i Telemark også. De som bor ved vår vakre riviera og de som bor nærmere Telemarks tak. Der fjøddet rår. Uansett så hørte jeg en ramsalt definisjon på en dal fra en av dem som kommer fra tang- og tareland. Det var også i Finnmark, tidligere denne uken: «En dal e jo ikke’no anna enn en fjord uten vainn». Den satt. Personlig liker jeg forresten begge deler. Drangedal, Morgedal og de andre Dal-brødrene er mine venner. Men også Kragerøyen og Langesundet.

Men vi kan naturligvis ikke ha fredagsspalten uten en liten munter historie, mer eller mindre fra virkeligheten. Jeg hørte den nylig og skal visst ha blitt overhørt fra et venterom på et legekontor i den litt mer frilynte nordlige delen av vårt elskede land: Pasienten roper: «Doktor, kyss meg, kyss meg». Legen: «Det kommer ikke på tale, det strider imot min legeetikk. Strengt tatt burde jeg ikke hatt sex med deg heller.» Kan det være akkurat denne doktoren som de lokalt kalte for «Legen uten grenser»?

Og så leste jeg at Senterpartiet lente de vant valget på grunn av lokalavisene i landet, mens Frp skal ha tapt på grunn av Facebook. De usosiale mediene er altså ikke tryllemiddel i alle sammenhenger. Del og lik! Med et slikt resultat kan man nesten si det med Vidar Sandbeck: «Det er livet som forærer deg en blomsterbukett», som han skrev i Menuett i mai.

Ha en velsignet helg, vær snille med noen som trenger litt ekstra kjærlighet og skål for livet. Gjerne med vann. Eller nåkke. L’chaim!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags