Med tanke på at INP ble stiftet 29.2.2020, så gjorde vi ved stortingsvalget i 2021 en god figur. Vi fikk stemmer i 337 av landets kommuner – et resultat vi ikke kan være misfornøyd med. Eller kan vi det?

Hvert fjerde år går vi til urnene for å velge et nytt storting. Man skulle tro at media er ute etter å danne et godt bilde av mangfoldet som er tilgjengelig for velgerne. Vi må være så ærlig på at slik vi opplevde media, så gjennomførte media et gjenvalg. Det var minimal interesse for å trekke frem partier som ikke allerede hadde sete på Stortinget.

På stand når folk ikke hadde hørt om oss måtte vi forklare at det er fordi den plassen vi får i media, den må vi betale for, de har ingen interesse av å fremme de nye partiene. Dette er en realitet. Etter at valget var over, har INP, sammen med fire andre partier (Pensjonistpartiet, FNB, Piratpartiet og Helsepartiet) jobbet med en klage til OSSE. Denne Gruppen av partier som utgjør opposisjonen utenfor Stortinget, har klaget til OSSE for deres passive holdning til selv å undersøke fakta rundt det norske valget. Det er flere partier i gruppen «andre», men de valgte enten å ikke svare på henvendelsen eller de ville ikke være med.

10. desember delte den norske Nobelkomiteen ut årets fredspris til journalistene Maria Ressa og Dmitry Muratov som i en verden med voksende autoritære styresett, har vernet om ytringsfriheten.

Derfor utgjør årets Nobelfredspris en interessant kontrast til hvordan norsk media unnlot å inkludere ikke-parlamentariske partier under valgkampen.

De ikke-parlamentariske partiene ble gjennom valgkampen usynliggjort av allmennkringkasteren (NRK). Utdanningsdirektoratet nektet å omtale partiene i undervisningen, og de nevnte partier ble utelatt fra Stortingets egen internettside for undervisning om demokratiet.

I etterkant av valget har opposisjonen utenfor Stortinget fremskaffet dokumentasjon på de faktiske forhold:

98,1 % av NRKs journalistikk kom fra eller omhandlet de ni partiene som var representert på Stortinget (kilde Retriever). Alternative parti ble verken hørt, invitert eller omtalt i den politiske debatten før dagen etter valget.

NRK hadde ikke med de ikke-parlamentariske partiene i valgomaten, et verktøy som 79 % av de stemmeberettigede i Norge bruker før man stemmer.

Partiguiden som NRK laget utelot den ikke-parlamentariske opposisjonen. De viste kun politikk fra de ni stortingspartiene. NRK tegnet et bilde av opposisjonspartiene som irrelevante.

Minipartier, mikropartier eller til å med en gruppe av «de andre» var kommentarer som gikk igjen i NRK.

Som Norges allmennkringkaster er en av NRKs oppgaver å ha en objektiv samfunnsdebatt som sikrer velgere kunnskap om det politiske mangfold, og å sikre ytringsfriheten. NRK har tre TV-kanaler, 14 radiokanaler, en riks web og et utall podkast. Totalt har NRK et budsjett på over seks milliarder kroner.

Dessverre ble NRKs holdning adoptert av flere andre medier. Et hederlig unntak var den regionale avisa Telemarksavisa som evnet å inkludere alle parti i sin valgomat.

Det kan virke som de demokratiske regler fremstår som en byrde for Stortinget. Stortingets internettside med opplysninger om valget, beregnet for barn og voksne, studenter og innvandrere, konstaterte at det var ni partier som stilte til valg. I realiteten var det totalt 24 parti som stilte i en eller flere valgkretser. Da Stortinget ble konfrontert med dette, nektet de å møte partiene for å diskutere problemet.

I forkant av årets skolevalg sendte Utdanningsdirektoratet ut et brev til landets videregående skoler der alle ble rådet til å begrense skolevalget til ni partier.

OSSE har kritisert Norge for at det ikke er mulig for uavhengige kandidater å stille til valg, man skal ha tilknytning til et parti. Man kan spørre seg om dette intensivarbeid, kostnader som dekkes av egen lomme, skapt av strenge lover, bare er en illusjon? Vi har stilt spørsmålet til OSSE om hvorfor de ikke reagerer på at våre nye demokratiske stemmer kveles, vår politikk drepes og vårt bidrag ekskluderes?

Norske politikere har gjentatte ganger i sterke ordelag påpekt brudd på demokratiske prinsipper i andre land. Siden Norge er medlem i OSSE, burde vi kunne forvente at OSSE/ODIHR sine retningslinjer ville være implementert i Norge.

De demokratiske prosessene i Norge har et uklanderlig rykte. Demokratiets kjerneverdier er ytringsfrihet, åpne debatter, inkludering og tilgang til offentlig medier.

Å være vert for Nobels fredspris er en ære, som understreker de norske verdier. Nobelprisens ære passer det norske ryktet bra.

Men det gjør ikke det norske demokratiet mer virkelig.