Gå til sidens hovedinnhold

Redd oss fra organisasjonen «Redd Villaksen»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I avisa Sagat den 22. April har styreleder i organisasjonen Redd Villaksen, Jens Olav Flekke et leserinnlegg hvor han fyrer av, ikke bare en, men flere bredsider som ser ut til å være adressert til befolkninga langs Tanavassdraget i hjertet av Sapmi og det tradisjonelle sjølaksefisket i våre samiske kyst- og fjordområder.

Nå er det ikke ukjent for oss i Finnmark at noen, spesielt de som har sitt tilhold lenger sør i landet, har sterke meninger om både oss som bor her og ikke minst, kulturen vår, men at noen til de grader viser så liten realkunnskap om forvaltninga i Tanavassdraget, skal man lete lenge etter.

Fra tidligere har vi hørt mer enn en gang at samene ble definert som mindreverdige og det ga seg nok også utslag i hvordan embetsfolk og myndigheter betrakta samenes evne til å forvalte blant annet laksefisket. Et uttrykk for dette får man trolig da Norge og Finland forberedte de første felles fiskereglene for Tanavassdraget på slutten av 1860- og begynnelsen av 1870-tallet: Amtmannen mente da at det var helt nødvendig med et samarbeid mellom de to lands myndigheter, fordi befolkninga det var tale om sto på et kulturtrinn som var lidet gunstig for Fiskeriets Forbedring som for Kulturarbeide i almindelighet.

Har styreleder Flekke noen gang vært i kontakt med med TF som lokal forvalter eller andre som sitter med det «lokale forvaltningsansvaret» for Tanavassdraget og spurt om hvilket kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for forvaltninga? Jeg har i alle fall ikke i mine snart 6 år som medlem av TF hørt noe fra han.

Han forteller med brask og bram at Tanaelva må forvaltes etter det han kaller for kunnskapsbaserte metoder og roser avtalen fra 2016 som den kunnskapsbaserte forvaltninga som skulle redde laksen fra ei kunnskapsløs og mer eller mindre degenerert egoistisk befolkning som ikke hadde greie på lakseforvaltning.

Om vi ser på den gamle avtalen som eksisterte før 2016 avtalen, var ikke den helt optimal, det er det ingen uenighet om. Likevel inneholdt den elementer som fra lokalt hold ble påpekt burde iverksettes, og kunne med enkle håndgrep ha begrenset uttaket av laks over natta, i særdeleshet et Finsk turistfiske fullstendig ut av kontroll, men som den norske stat sammen med den finske som ansvarlig forvalter, bare toet sine hender og ventet på at katastrofen fikk videreutvikle seg mot nettopp rettighetshavernes og lokalbefolkninga langs vassdraget sine interesser. Med andre ord: Lokalbefolkninga og fiskerettshavere satt ikke i ro her, men ble ignorert.

Det er nok en realitet at tradisjonell kunnskap har hatt liten status både i lakseforvaltninga og i annen forvaltning av naturgoder i samiske områder. Tilbake i tid bygger dette på historiske forhold somhar å gjøre med statens forvaltningstradisjon i det nordligste Norge. I forbindelse med utviklinga av den norske nasjonalismen fra noe før midten av 1800-tallet, ble samene betrakta som et mindreverdig folkeslag, og Finnmark ble definert som statens private eiendom fra gammelt av. Her fortsetter styreleder Brekke med sin kunnskapsmangel, at man på lokalt hold ikke gjorde noe for å påvirke ei utvikling som gikk i gal retning.

Som sikkert styreleder Brekke vet, er at om du skal ta ansvar, er betingelse nummer en at du må være tildelt et ansvar. Hvordan skal man ta et ansvar som andre har og som er vedtatt i Stortinget? Setter styrelederen i organisasjonen Redd villaksen seg ut over lover vedtatt av Stortinget?? Dette ansvaret med nødvendig myndighet hadde man ikke lokalt, enda det er nedfelt i Tanaforskriften. Ansvaret for forvaltninga lå da som nå, sentralt i KLD og MDIR i Oslo og Helsinki.

Det lokale forvaltningsorganet TF, har i realiteten hele tiden vært fiskekortselgere for staten og hvor i andre elver i Norge er det slik at forvalterne av fisket i et vassdrag er høringsinstans til fiskeregler i eget vassdrag?

Ja, til tider har det vært slik at vi nærmest har vært gisler for ei forvaltning som vi har vært nødt til å se på at resultatene av lakseforvaltninga har gått i motsatt retning av målene som var satt opp.

Videre postulere styreleder Flekke at den kunnskapsbaserte avtalen fra 2016, skulle være garantisten og frelse laksebestandene fra griske og ansvarsløse fiskere langs Tanavassdraget. Denne avtalen bygget stort sett på det samme premisset som vi hadde hørt fra forskerhold i årene forut for avtalen, overfiske er årsaken til dårlige bestander.

Men sannheten er at innholdet i avtalen er fremforhandlet uten lokal medvirkning og mangler således lokal legitimitet. Men det er verd å merke seg at en av forskerne som sitter i gruppa som overvåker fisket i Tanavassdraget fikk anledning til å være rådgiver for norsk delegasjonsledelse i forhandlingen. Da kunne han sitte og passe på at forskerne sin kunnskap ble ivaretatt i avtalen fra A til Å. Hvorfor var lokal medvirkning så viktig å holde unna forhandlingene kan en jo bare spekulere i men her er en total forakt for hva som lokalbefolkninga i Tanavassdraget sitter på av kunnskap om vassdraget.

I avtalen fra 2016, var det skissert at man ut fra et gjennomsnitt av bestandsrapportene forut for 2016, skulle ved å redusere laksedøden med 1/3 for alle fiskergrupper, klare å bygge opp og oppnå gytebestandsmålene i løpet av 2 laksegenerasjoner. Vi skulle nå vært halvvegs i oppbygginga av den første generasjonen, men i stedet er det rykk tilbake til start og bestandene verre enn noensinne.

Hva skjer så videre, jo, allerede i 2017, første året kollapser laksebestandene i Tanavassdraget selv med den kunnskapsbaserte avtalen som styrelederen i Redd villaksen er tilhenger av og roser opp i skyene. Dette har de ansvarlige bak avtalen måtte innse ikke gikk som de hadde forutsatt og unnskyldningene kommer på løpende bånd. Men avtalen var kort og godt en fiasko og en forvaltningsskandale. Det var jo en grunn til at man lokalt så at avtalen ikke ville gi resultat: En total overkjøring og neglisjering av tradisjonell og lokal kunnskap om samisk naturforvaltning opparbeidet i minst et par tusen år ble satt til side uten å i det hele tatt gå i dybden av hva tradisjonell og lokal kunnskap innebærer.

I forbindelse med stortingsbehandlinga av avtalen i 2016, fikk man etter mye kamp fra den daværende TF leder, bevilget midler for å gjennomføre et prosjekt som gikk over 3 år og gikk ut på å finne ut av dietten til predatorene i vassdraget bestod av. Rapporten kom i august 2020 og den bekrefter det noe av det essensielle fra lokalt hold er tilfelle. Bekjempelse av predatorer er noe man i samisk naturforvaltning har levd med til alle tider og kunnskapen her er nedarvet i mange generasjoner, men som styreleder i Redd Villaksen, Jens Olav Flekke respektløst finner formålstjenlig å raljere med.

Bare for å nevne noe fra rapporten: Dersom styrelederen i Redd Villaksen tror at laksen i Tanavassdraget er upåvirket av at blant annet bare gjeddebestanden i Ieshjohka ned til samløpet med Karasjohka, setter til livs laksesmolt i et antall som er sekssifret, har han lite å bidra med når det gjelder kunnskapen om Tanavassdraget.

Vi fornekter ikke at andre elver rundt oss har vært forvaltet ansvarlig. Men det er ikke slik som styreleder Flekke påstår at ikke disse elvene også blir rammet av det som er den store utfordringa i norsk lakseforvaltning: Hvorfor har innsiget av laks fra havet de siste 30 år ifølge Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning, blitt halvert i fra over en million fisk til de siste årene under halv million? Ingen elver i Norge er upåvirket av dette.

Og en ting kan styrelederen i Redd Villaksen legge seg på minnet og det er at vi i Norsk lakseforvaltning ikke er tjent med forskere og forskning som ikke viser resultater.

Hvorfor har man i liten grad gjort noe for å finne ut av hvorfor innsiget av laks de siste 30 år har gått tilbake og vi mangler en halv million gytefisk?

Det skal også mye til at de samme som står ansvarlig for fiaskoen med forvaltninga av Tanavassdraget, også skal få fortelle oss hvordan bestandene igjen skal bygges opp?

Har de troverdighet uten lokal medvirkning og lederen i Redd Villaksen skal merke seg at storhetstiden i Tanavassdraget var på ei tid hvor kunnskapsbasert forvaltning av personer med mastergrad befant seg lysår unna, men likevel var overfiske et fremmedord i samisk naturforvaltning.

Tana 23.04.2021

Benn Larsen

Nestleder Tanavassdragets Fiskeforvaltning

Kommentarer til denne saken