Gå til sidens hovedinnhold

Psykt at helsa må vike for holdninger!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Holdninger om at «Sånn er det bare!» finnes fortsatti det offentlige helsesystemet. Ferdig snakket, liksom? Det brukes virkelig penger på å hjelpe, og nå trenger vi revisjon på ressursbruken. Vi må stille de riktige og viktige spørsmålene.

Jeg snakker om psykisk helsevern, som sak og gjennom personlig erfaring. Jeg bruker min stemme til alle opplever seg forstått og vi forstår hverandre.

  1. Kandidat for Partet Sentrum Troms og Finnmark Merete Hammari Haddal

Det handler om å foredle og forvalte ressursene riktig.

«Det er anslått at psykiske lidelser koster det norske samfunnet omkring 70 milliarder kroner per år. Dette beløpet omfatter både kostnader til behandling og trygde- og sosialutgifter som følge av at mennesker med psykiske lidelser oftere faller ut av arbeidslivet.» https://www.riksrevisjonen.no/ .../undersøkelse-av .../ ...

Dette er utfordringer samfunnet står ovenfor, og som vi trenger å samarbeide om, for å løse. Til syvende og sist handler det om å hjelpe mennesker med utfordringer.

Helse- og omsorgstjenesten står overfor store utfordringer, med økte behov og forventninger, høyere krav til innhold og kvalitet og knapphet på helse- og omsorgspersonell. Dette vil kreve en mer fornuftig og effektiv bruk av ressursene, nye teknologiske løsninger og høy kvalitet på tjenestene. Innovasjon vil være en viktig del av samfunnets håndtering av disse utfordringene. https://www.sintef.no/ekspertise/sintef-teknologi-og-samfunn/kompetanse-medtek/

Behovet for forbedring er stort, og det kan vi gjøre noe med, også uten å bruke mer penger.

Holdninger om at det er sånn er lite innovativt og utgått på dato. Vi er ferdig å bevege de offentlige systemene når alle får hjelpen DE trenger. Et bærekraftig samfunn er et samfunn der alle bærer seg selv, og hverandre godt. Vi snakker om bærekraftsmål 3, God helse og livskvalitet. Det finnes suksessfaktorer, og forfriskningstall. Sett fokus på det som fungerer og gjøre mer av det. Det er en god start.

Vi i partiet Sentrum jobber for et velferdssamfunn som gir helsehjelp som hjelper, og samarbeid er veien til målet.

Samarbeidet bør defineres som noe annet enn en kamp, men retorisk er det mulig å belyse det politiske arbeidet som et ballspill:

«Ingenting er klin kokos umulig», derfor må de som mestrer endring ta ballen. Innovasjon er nødvendig. Det er avgjørende at ballen ruller og holdes i bevegelse. Vi vet at bevegelse er konstant. Alle som ønsker skal få muligheten for å gjøre hverandre bedre. Når alle ballene er i mål, da er kampen over, ikke før. Målvaktene har en avgjørende rolle her. De holder målet fri for baller, så lenge de klarer. De må vi komme forbi. De hindrer nødvendig endring. Kampen er ferdig når kampen er over. Få egenerfaring med på laget, de vet hva de trenger hjelp til.

Brukerrepresentanter slippes til mer og mer, fordi erfaring viser seg å være nyttig visdom. De som har skoen på vet når den passer. Vi er ikke vanskelig, det er vanskelig å snakke fagspråket slik at VI blir forstått.

Alle må oppleve å få hjelp. De offentlige systemene er til for folk, og de folkevalgte har ansvar for at praksisen fungerer. Konsekvensene av å holde igjen utvikling utelukker mulighetene for nødvendig helsehjelp. Mulig målvaktene er for gode, men da burde de holdt seg til ballspill.

Det skremmer meg at holdninger hindrer nødvendig forbedring og innovasjon. Skill sak og person. Vi mennesker kan være uenig, og forskjellig. Når det gjelder sak, kan vi i det miste være profesjonelle og trofaste mot målet.

Ferdig snakket, når holdningene endres og det virkelig åpnes opp for helseinnovasjon innen psykisk helse.

Les gjerne mer i Partiet Sentrums program side 14 https://www.partietsentrum.no/wp-content/uploads/2021/05/Vedtatt-stortingsvalgprogram-Partiet-Sentrum_180521.pdf.

Kommentarer til denne saken