Gå til sidens hovedinnhold

Pride: vær en alliert hele året!

Det er fantastisk å se at alt flere kommuner i Finnmark offisielt markerer Pride. Nå senest er det markeringen i Hammerfest kommune, 15. juli.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette har jeg tenkt å være med på og reiser fra Vadsø for å vise min solidaritet. For meg representerer Pride verdier som er grunnleggende viktige for meg og som vi må kjempe for hver eneste dag. Når vi feirer Pride, er vi derfor også nødt til å vite hvorfor Pride trengs.

Pride er først og fremst en protest. Pride er for å skape bevissthet og øke kunnskapen om seksuell og kjønnsmangfold i samfunnet. Fortsatt i dag opplever seksuelle- og kjønnsminoriteter i Norge hatkriminalitet, æresrelatert vold, hets og diskriminering. Fortsatt i dag er «jævla homo» blant de mest brukte skjellsordene. Fortsatt må transpersoner kjempe for sin rett til å eksistere på grunn av en sviktende kunnskapsløshet om kjønnsmangfold blant innbyggerne og i offentlige hjelpeapparat. Fortsatt er transfobiske utsagn og holdninger fra fremtredende politikere som hammerfestværing og listetopp for KrF i Finnmark, Truls Olufsen Mehus, veldig vanlige og synlige.

Det Mehus gjør er ikke bare ufaglig, men det er også uempatisk og farlig. Holdningene som avsløres av Mehus sin retorikk er ikke så annerledes enn de jeg selv har måtte tåle i hele min oppvekst. Jeg har en personlig historie der jeg ankom som asylsøker i ung alder og har som synlig minoritet også vært nødt til å kjempe for å legitimere min eksistens og min identitet. Fortsatt i dag er det mørke krefter som mener at jeg aldri kan bli norsk. For det sies at «uansett hvor mye man sminker en gris, så er det fortsatt en gris». Hvordan er det veldig annerledes fra transpersoner som må kjempe for å rettferdiggjøre sin identitet og sin eksistens overfor personer som Mehus?

Det er mange flere paralleller mellom mine personlige erfaringer med diskriminering og intoleranse, og det mange LHBTIQ+ personer opplever. Samtidig er det mange andre marginaliserte grupper i samfunnet som også ville kjent seg igjen i historiefortellingene til LHBTIQ+ personer.

Du må ikke være skeiv for å gå i Pride-tog eller føle at det er relevant for deg. Jeg gjør det fordi jeg ikke kan se på hvordan andre mennesker nektes å leve et fritt liv og være seg selv. Og til tross for at jeg er en heterofil cis-mann selv, kan jeg kjenne meg igjen i mye av den samme undertrykkelsen. Pride er en grunnleggende likestillings- og frihetskamp, og det gir meg både håp og motivasjon å se at Pride samler alt flere mennesker i ulike aldrer og med forskjellige bakgrunner. Det som derimot provoserer meg er politikere og parti som pynter seg med regnbueflagget en kort periode om året, for å så stemme mot å styrke rettighetene til LHBTIQ+ personer resten av året:

– Senest i 2019 foreslo MDG på Stortinget å forby konverteringsterapi av homofile, så kalt homoterapi. De fleste partiene stemte imot, og ville bare utrede.

– Vi ville styrke kunnskapen om transpersoner og seksuelle minoriteter i de offentlige tjenestene. De fleste partiene stemte imot.

– Vi foreslo å innføre en tredje juridisk kjønnskategori for ikke-binære. De fleste partiene stemte imot.

– Vi foreslo å styrke transpersoners rettsvern i straffeloven. De fleste partiene stemte imot. Senest i vår ble det på stemt over et forslag om at transpersoner som har gått gjennom irreversibel sterilisering skulle få en offentlig beklagelse og om det skulle bli etablert en erstatningsordning for dem. Vi stemte for, men de fleste stemte imot.

Vi bør kunne forvente at dersom man er en alliert og tilhenger av Pride, så er man det hele året, ikke bare på somrene. La oss derfor huske at Pride er både gledefullt for mange, men også en del av en frihetskamp. Alle skal ha rett til å være seg selv, og det er noe som er verdt å både feire og kjempe for!

Kommentarer til denne saken