Det var dessverre ingen overraskelse da vi for en måned siden mottok en høring om nye landlovsbestemmelser i Kirkenes og Båtsfjord, for russiske sjømenn.

Det jeg lurer på er om dette er av sikkerhetsmessige årsaker, eller har politimesteren andre grunner?

Fra sentrale myndigheter har det vel ikke vært spart på ressurser, for å håndtere de nye oppgavene politiet har blitt tildelt.

Norske myndigheters grunner for å tillate russiske fartøy i kun tre havner var begrunnet med at de ønsket bedre kontroll på eksporten fra Norge til Russland. Det er jeg sikker på at de har fått, da det er en jevn strøm av tollere og politifolk til båtene i havna.

Krigen mellom Russland og Ukraina er bare trist og forferdelig for alle. Det finnes ikke vinnere av en krig, bare tapere.

For oss som bor og lever på grensen til Russland har krigen en mye større innvirkning på dagliglivet, enn for resten av landet. Russiske rederier er hovedinntekten til mange bedrifter i Sør-Varanger, og bidrar til at vi kan ha et samfunn med et visst håp for fremtiden.

Vi har dyktige russiske kolleger, naboen er kanskje russisk og her i kommunen lever vi i lag uten konflikter basert på nasjonalitet.

Ønsker vi et samfunn hvor russiske sjømenn kun kan ferdes mellom E6 og sjøen?

Hvordan har politimesteren tenkt at dette skal praktiseres for alle de fastboende russerne?

Politimester Hætta har jo tidligere gått ut offentlig og sagt at hun ønsker russiske fartøy utestengt totalt fra Norge.

Grensa til Russland er også fremdeles åpen, og det er en jevn trafikk av russere over den.

Kan vi akseptere at våre russiske innbyggere i Sør-Varanger må begynne å gå med passet på seg, for å kunne dokumentere at de er fastboende, og ikke sjømenn?

Risikerer vi at politimesteren igangsetter en form for politi og røver i sentrum av Kirkenes?

Og hva med våre russiske skoleelever? Hvordan tror dere de vil reagere på at vanlige russiske borgere, les sjømenn, ikke er ønsket i vår kommune?

Vi tar vel alle sterk avstand fra krigen i Ukraina og fra Kreml, men det er farlig å sette likhetstegn mellom en diktator og innbyggerne i landet hans.

Jeg har kontaktet Politiet i Tromsø, og har fått skriftlig at der har sjøfolkene tilgang til hele kommunen. Men i Sør-Varanger har politimesteren for mange år siden innskrenket sjøfolks bevegelsesfrihet sammenlignet med Tromsø.

Hvorfor er det en større interneringsvilje hos vår politimester?

Jeg håper og tror at vår befolkning sier klart ifra, at vi aksepterer ikke å forskjellsbehandle personer på bakgrunn av nasjonalitet, etnisitet eller legning.

Høringen om å internere russiske sjømenn mellom E6 og sjøen skal opp i Sør-Varanger kommunestyre på onsdag. Jeg håper at befolkningen legger merke til hva de forskjellige partiene stemmer i denne saken.

Under covid-pandemien, så innførte politimesteren landlovsnekt for russiske sjømenn. De fikk ikke lov til å bevege seg utenfor kaiområdet der fartøyet lå, grunnet faren for å spre covid.

Dette gjaldt selv om de hadde ligget til kai, eller vært på sjøen i flere måneder. Alle vi andre hadde kun 14 dagers karantene.

Under pandemien, så ble enhver som snakket russisk sett rart på, da det jo kunne være en sjømann som var utenfor området han var internert på!

Hvis politimester Hætta får viljen sin, så frykter jeg at havna etter hvert blir stengt, og at en kommune som allerede sliter med fraflytting og dårlig økonomi står overfor en katastrofe.

Det er fra nasjonale myndigheters side stor oppmerksomhet rundt befolkningsnedgangen i nord, og da særlig i Øst-Finnmark. De understreker sterkt hvor viktig det er at det er bosetting i Øst-Finnmark.

Jeg håper inderlig at politimesteren etter å ha fått inn hørings svarene, avblåser de nye landlovs bestemmelsene.

Politimester Hætta skal ha ros for at ho sendte det på høring, men det burde vært en sak som havnet i skuffen, like fort som den kom opp.

All honnør til regjeringen og flertallet på Stortinget, som holder de tre havnene åpne.

De har skjønt hvor viktig dette er for Norge og Sør-Varanger.

Men jeg kan jo røpe overfor politimesteren at jeg sover dårlig om natten, når jeg vet at det er krefter som sender bekymringsmeldinger til Statsforvalteren om at det er så mange russiske sjømenn i Kirkenes.

Jeg har utrolig mange dyktige ansatte, som har etablert seg i Sør-Varanger, med hus og gjeld, og som vil måtte flytte hvis vi må stenge dørene.