Ap-Kristina om ny meningsmåling: – Meget nedslående

MISTET TRONEN: Arbeiderpartiet er ikke lenger størst i nord. Nedslående, erkjenner lederen av Finnmark Ap, Kristina Hansen.

MISTET TRONEN: Arbeiderpartiet er ikke lenger størst i nord. Nedslående, erkjenner lederen av Finnmark Ap, Kristina Hansen. Foto:

Senterpartiet er i en ny meningsundersøkelse større enn Arbeiderpartiet både i Finnmark, og Troms og Finnmark samlet sett.

DEL

Senterpartiet i Troms og Finnmark har nå en oppslutning på 21,8 prosent, mens Arbeiderpartiet kun har 21,1 prosent. Også i Finnmark alene er Sp større enn Ap med sine 24,7 mot 23,9 prosent.

Sp er med andre ord det største partiet i Troms og Finnmark, ifølge en ny måling tatt opp av InFact for iFinnmark, Nordlys og NRK.

Geir Adelsten Iversen er leder for Finnmark Sp og sier partiet etter hvert har begynt å bli vant til å sole seg på toppen av partibarometeret:

– Dette er jo andre målingen det skjer at vi er større enn Ap. Så dette er jo ikke noe nytt, humrer han fornøyd.

Da InFact gjorde målinger for iFinnmark i mars i år, var Arbeiderpartiet fortsatt det største partiet i de to nordligste fylkene, men Sp hentet stemmer og Arbeiderpartiet mistet. Sp-bølgen ser dermed ut til å fortsette:

– Akkurat dét er veldig artig.

SP STØRRE ENN AP: Leder i Finnmark Senterparti, Geir Adelsten Iversen, kan smile om kapp med sommersola, mens leder i Finnmark Arbeiderparti: Kristina Hansen, nok godt merker de tunge, mørke skyene som henger over deler av Finnmark.

SP STØRRE ENN AP: Leder i Finnmark Senterparti, Geir Adelsten Iversen, kan smile om kapp med sommersola, mens leder i Finnmark Arbeiderparti: Kristina Hansen, nok godt merker de tunge, mørke skyene som henger over deler av Finnmark.

Sier bare hva vi mener

– Senterpartiet sier bare hva vi mener. Og det gjør folk i Troms og Finnmark også, så dette kommer ikke som noen overraskelse, sier leder av Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum.

Han viser til at Finnmark ofte har blitt sett på som utgiftspost.

– Finnmark har altfor ofte blitt sett på som en utgiftspost mens virkeligheten er motsatt. Jeg tror folk i nord ser behovet for en annen røst enn bare den enorme stordriftstenkninga som regjeringa har kjørt så veldig på.

Vedum mener det er mange små ting som nå har gitt seg store utslag.

– For Finnmarks del, som blant annet opplevde å bli tvangssammenslått med Troms selv om 87 prosent av innbyggerne sa nei, er det klart at man reagerer. Og nå som det man opplevde i Nordkapp med den fortsatte privatiseringen av Nordkapplatået.

– Vi i Senterpartiet har hele tiden vært klar på hva vi mener, vi jobber for distriktene. Jeg tror faktisk det hele begynte da man fjernet finnmarkstillegget på barnetrygden. Det er summen av mange slike ting vi nå ser konsekvensene av. Senterpartiet vil bare fortsette å gjøre det vi alltid har gjort; å jobbe for sterke utkanter og distrikter over hele Norge, sier Slagsvold Vedum.

(artikkelen fortsetter under grafikken)


– Nedslående

Noe lenger nord langs Finnmarkskysten, nærmere bestemt i Honningsvåg, sitter Kristina Hansen som leder av Finnmark Arbeiderparti. Stemningen er ikke like lett og ledig som hjemme hos Iversen i Hasvik, når Hansen får presentert resultatet av målingen.

– Det er jo meget nedslående for å si det sånn. Det viser at vi har en jobb å gjøre for snu dette. Men det er klart, vi har en krevende periode bak oss i fellesnemnda. Vi har tatt ansvar og ivaretatt befolkningens interesser og arbeidsplasser, spesielt i Vadsø. Men mange har tolket det som at vi løper ærend for regjeringen. Men det er ikke Arbeiderpartiet som står bak regionreformen. Vi er imot sammenslåingen, men det er en krevende øvelse å formidle at vi er imot, samtidig som vi tar ansvar for et stortingsvedtak flertallet har gjort, forklarer Hansen.

Iversen på sin side, tror regjeringspolitikken slår inn positivt for eget parti. Som en del av dette ligger selvsagt tvangssammenslåingen som har vært et stridstema helt uten sidestykke i finnmarkshistorien.

– Det ser veldig mye sentraliseringspolitikk med regjeringen vi har. Folk er lei av sentralisering på alle områder og ønsker å bo og leve der de er. I tillegg har vi fylkessammenslåingen som er utrolig viktig for folk i Finnmark der 87 prosent sa at de ikke vil slå seg sammen med Troms, forklarer Iversen.

At Arbeiderpartiet først var en innbitt motstander av reformen, og deretter snudde og gikk med i fellesnemnda med Troms, føltes for mange finnmarkinger som et svik mot valgresultatet og befolkningens «ordre» til sine politikere, mener Sp-politikeren.

– Arbeiderpartiet var kanskje ikke veldig kloke da de bestemte seg for å gå inn i fellesnemnda. Hadde man sittet stille i båten hadde Finnmark fortsatt vært et eget fylke, sier Iversen.

Tar ikke ansvar på utsiden

«Sp har vunnet terreng ved å være uansvarlig», er derimot FAp-leder Hansens analyse:

– Sp har ikke tatt ansvar i det hele tatt. Ved ikke å gå inn i fellesnemnda så er Senterpartiet i Finnmark villig til å overlate hele styringen til politikere fra Troms.

Hadde ikke Ap tatt ansvaret kunne resultatet blitt mye verre enn det er i dag, tror Hansen:

– Det blir et hypotetisk spørsmål, men det er hvert fall ikke å ta ansvar når man velger å stille seg på yttersiden. Jeg tror resultatet ville blitt verre. For hvorfor skal man forvente at politikere fra Troms har Finnmarks befolkning fremst i pannebrasken? Men det er jo akkurat det Sp har satset på, fastslår Hansen.

Uklokt

Til dette svarer Iversen:

– Kristina Hansen får si hva hun vil. Jeg synes det var uklokt av henne å dra til Tromsø og forhandle avtalen om fellesnemnd. Hadde hun ikke gjort det, hadde det ikke vært noen fellesnemnd i dag.

Iversen tror uansett at den ene representanten Finnmark Sp ville fått i fellesnemnda ikke ville spilt noen rolle for resultatet. Et resultat han mener er preget av knapp tid og hastverksarbeid.

– Vi ville være hel ved i denne saken og sa at vi ikke kom til å stille opp i fellesnemnda. Det har vi sagt det hele veien, konstaterer Iversen.

Dette i motsetning til Arbeiderpartiet som lenge sto på bremsene, før de slapp helt opp og bråsnudde. For slike manøvre vil ikke Finnmarks befolkning ha noe av, mener han:

– Man sier ikke en ting til folk i Finnmark, så snur man og sier noe helt annet. Det går bare ikke an.

Nasjonal og internasjonal trend

Høyre har gått ned med 0,7 prosent i Finnmark siden forrige måling. Tidligere leder for Finnmark Høyre, Jo Inge Hesjevik, mener at resultatet bærer preg av både nasjonal og internasjonal trend.

– Mye av debatten nå går på distrikt mot by, og i byene så taper vi mye terreng til rene protestpartier. Et eksempel er jo bompengedebatten og denne enkeltsaken der aksjonspartiet mot bompenger har blitt stort i blant annet Bergen. Disse er gode på å se enkeltsaker, og sanker inn stemmer på det, mens vi andre må ta ansvar for mer helhetlige løsninger, mener Hesjevik.

Han mener at trenden er slik også andre steder i Europa.

– Der går man veldig på dette med lavere skatter og avgifter for eksempel, samtidig som man vil ha store satsinger på forsvar og bedre helsevesen. De partiene som kan komme med en enkel løsning og si at «dette får vi til», vinner stemmene, men vi må også huske på at dette skal finansieres, og da går ikke regnestykket opp, mener Høyre-politikeren.

Han er imidlertid klar på at Høyre jobber på for å motvirke nedgangen på tross av de pågående trendene.

– Det er en tendens vi ser, men det kan ikke fungere som en bortforklaring for oss. Vi har jobbet med, og kommer til å jobbe videre med på Fylkestinget med å se på helhetlige løsninger når det gjelder blant annet skoler og veier. Vi skal prioritere oppussing og vedlikehold. Samtidig gjentar vi budskapet vårt med at vi tar ned på investeringssiden og vi sparer inn penger på å kutte på administrasjonssiden ved sammenslåingen, sier Hesjevik.

Artikkeltags