Nå er løpet kjørt. Glem planene om søksmål mot staten. Omkampen i nord er avlyst

Artikkelen er over 1 år gammel

- Slik situasjonen har utviklet seg er det Finnmark som sitter med de beste forhandlingskortene. Troms må vise raushet og regjeringen må strekke seg langt, skriver ansvarlig redaktør i Avisa Nordland.

DEL

MeningerKjære leser. Til tross for et rikholdig repertoar av bannskap har ordet regionreform de siste par årene vært et av de mest utbredte skjellsordene i nord. Etter at regjeringen gikk bort fra sin opprinnelige plan om èn felles nordnorsk region - til erstatning for dagens tre fylker - er pusten tilbake på normalt nivå i Nordland. Her fortsetter dagens fylke som egen region, mens Finnmark og Troms slås sammen med tvang.

I Avisa Nordland har vi lenge vært skeptisk til regjeringens regionreform. Vi har kalt den en av de dårligst gjennomtenkte reformene i norsk politikks historie. Det står jeg fast ved. Vi har også vært kritisk til selve inndelingen. Vi har mye felles i nord. Men at Nord-Norge, som utgjør nesten halve landets areal, skulle være en egen region ville gjort organiseringen uhåndterbar.

Det vi definitivt applauderer er den uttalte intensjonen bak regionreformen: Å flytte makt ut av Oslo og nærmere folk. For tre uker siden fjernet regjeringspartiene og KrF all tvil og konfirmerte enigheten om at reformen skal gjennomføres som planlagt. Samtidig kom de første signalene om hvilke oppgaver de nye fylkeskommunene skal få. Alt for sent, selvsagt. Det er bemerkelsesverdig at reformen først vedtas, og deretter fylles med innhold. Det burde vært omvendt.

Avtalen innebærer at regionene skal få nye oppgaver innen viktige områder som kompetanse og integrering, folkehelse, klima og miljø, næringsutvikling og landbruk, forskning, samferdsel og kultur. De to regionene i nord vil også få økt ansvar for nordområdepolitikken. Oppgavene klargjøres tydeligere når kommunalminister Monica Mæland kommende fredag legger fram stortingsmeldingen om innholdet i reformen.

Mange har uttrykt stor forståelse for den sterke motstanden i Finnmark mot tvangsekteskapet med Troms. Støtten til Finnmarks selvstendighet har også spredt seg til aksjonister i Troms.

Det er en tid for alt. Nå er løpet kjørt. Glem planene om søksmål mot staten. Omkampen i nord er avlyst. Stortingets vedtak er lovlig fattet. Det står fast. Det har KrF garantert for. Plan A gikk i vasken. Nå er det tid for å plukke fram plan B. Så snart de endelige oppgavene er klargjort bør Troms og Finnmark finne tilbake til forhandlingsbordet. Det er tid for forsoning.

Slik situsjonen har utviklet seg er det Finnmark som sitter med de beste forhandlingskortene. Troms tvinges til å vise storsinn og raushet. Og regjeringen må strekke seg langt for at Finnmark skal komme godt ut. Det forventer jeg at kommunalministeren også bidrar til i stortingsmeldingen.

God helg!

Artikkeltags