At vi i dagens regjering har et parti som fremmer et slikt syn er en hån mot gjeldende likestilling, lovverk og det vi har jobbet frem i samfunnet over flere tiår

Nann Jovold-Evenmo.

Nann Jovold-Evenmo.

Av

– Kan du ikke være en minister for alle, bør du ikke være minister i det hele tatt, skriver Nann Jovold-Evenmo.

DEL

MeningerDet var et sjokk å lese avisene og finne ut hvordan Norges statsminister har klart å rote det til. For å rote det til er et uttrykk jeg mener hun fortjener brukes all den tid damen fører en politikk som med tendenser fra middelalderen!
Likestillingsministeren skal nå være kulturministeren, fordi påtroppende Barne- og familieminister ikke skal utsettes for støy. Støy er da betente tema som abort, kvinners rettigheter, LGBTs rettigheter, PRIDE-paraden, likekjønnede ekteskap, og for ikke snakke om fosterreduksjon.

Er det mørkemenn og deres våpendragere vi ser i fremmarsj?

Spør du regjeringspartiene, så sier de at aldri før har det vært så mange kvinner i regjeringen, eller at det er fire kvinnelige ledere for partiene i regjeringen.
Og det virker som at bare det er kvinner på toppen så skal vi se på dette som at «mørkemenn»-henvisningen er usannsynlig.
Dessverre ligger det mye mer bak mine sammenligninger med mørkemenn, og mine påstander om at dagens regjerning er mørkemenns våpendragere.
Først og fremst handler det om det faktum at kvinners rettigheter blir rasert; det startet med Statsministerens flørt om 2c, den såkalte Downs-paragrafen som førte til et sorteringssamfunn. Dette var uten tvil bevisst retorikk fra Statsministeren for å få KrF med i en regjering. Hun visste utmerket godt at ved å appellere til det fundamentalistiske i KrF, å ville hun klare ro dem i land. Selv om de ikke fikk gjennomslag for 2c, så fikk de lagt bioteknologiloven på hylla for å støve ned, samt ta fra en rettighet som fosterreduksjon. En annen ting er at for Regjeringens lille hjørnesten, KrF, er ikke nestekjærlighet eller toleranse noe som er gjeldende. Her skal alle falle inn under deres fundamentalistiske syn på familiepolitikk. Motstand mot homofile, lesbiske, likekjønnsfamilier osv. Under et intervju vil nåværende Barne-og Familieminister, som også får ansvaret for trossamfunn, ikke ytre noen kommentar til hvorvidt han vil jobbe for å bedre rettighetene til lesbiske og homofile prester. Det henstiller han til at hvert enkelt trossamfunn må ta tak i selv. Dette til tross for at kristenfolket sitter i Regjering med en overordnet posisjon.
Dette styrker min oppfatning av at når man blander politikk og religion som marginaliserer, diskriminerer og stigmatiserer man andre folk og grupper mennesker.
Derfor mener jeg at denne Regjeringen er mørkemennenes våpendragere, og det hjelper ikke at kvinner med god råd sitter i førersetet, fordi vi vet at likestilling er noe de privilegerte ofte bruker kun når det gagner dem i den forstand at de kan bruke «jeg bestemmer jo selv»-retorikken mot de som sloss for flere rettigheter, mot ulikhet og diskriminering. Og det handler faktisk ikke bare om kvinner, men mange andre arenaer også.

Reservasjonsrett mot homofile, Lesbiske og transpersoner.

Departementet som før stod for likhet og likeverd er nå et departement for de som passer inn i det kristne syn på kjernefamilie; Mor, Far og barn. Selv om det sies at denne ministeren er en minister for alle, så er de unnvikende svarene og det manglende engasjementet for alle som faller utenfor boksen en meget god indikator på det motsatte. Statsministeren har altså gitt denne ministeren et «get out of jail card» når det kommer til alle som faller utenfor «den kristne normen» for levesett, legning og familie. Dette blir rett og slett kalt for støy, og støy skal denne ministeren få slippe slik at han kan ta for seg arbeidet med de viktige sakene. Da undrer jeg; Er ikke homofiles rettigheter viktig? Skal de sees på som mindre viktig?
Likekjønnete foreldre er åpenbart heller ikke viktig, men er redusert til støy. Et stort tankekors er at han ikke vil komme unna å være minister for likekjønnete foreldre, barn av lesbiske og homofile. Og han vil ikke unntas fra å være minister for unge mennesker som er i tvil om sin seksuelle legning.
Som barneminister må man være minister for de barn som er født i feil kropp, for de har rett til å ivaretas. Og ingen av disse barna og unge nevnt over har rett til å sees på som likeverdige mennesker, og ikke moralsk fordømmes av kristenfundamentalistisk syn på hva som er rett og galt.

«Kan du bære frem én, kan du bære frem to».

Denne barne- og familieministeren ønsker fjerne retten til selvbestemt abort, for det er i utgangspunktet det han og hans parti har lagt inn forslag om.
Kristelig Folkeparti la inn forslag om å endre Grunnlovens §93, første ledd, som i praksis ville ført til totalforbud mot abort. Dette er deres agenda, og den innstrammingen de fikk igjennom i Regjeringsforhandlingene er et tilbakeslag for abortloven.
Fosterreduksjon handler ikke bare om tvillinger, men også de som har firlinger og trillinger. De som kan ha store problemer med å bære frem barna, og hvor helse og liv faktisk kan stå i fare.
En annen ting er at denne ministeren valgte å påstå at ufrivillig gravide burde vise solidaritet med ufrivillig barnløse, og la dem adoptere barna. Mens vi er inne på familieplanlegging kan vi snakke om de som er ufrivillig barnløse, som nå ikke kan få hjelp pga det fortsatt i 2019 ikke er lovlig med eggdonasjon. Regelverket i dag åpner for sæddonasjon, men ikke eggdonasjon. La dem adoptere fra de som er blitt ufrivillig gravide, har det blitt sagt fra den siden av politikken. Noe som bekrefter mitt syn på at de fremmer en fundamentalistisk tankegang som heller mot mørkemann-tendens. Denne tendensen vi trodde kun eksisterte i fiksjonsserier som «A Handmaids Tale», hvor man bruker fruktbare kvinner som fødemaskiner for de som står over dem i samfunnet og er ufrivillig barnløse.
At vi i dagens regjering har et parti som fremmer et slikt syn er en hån mot gjeldende likestilling, lovverk og det vi har jobbet frem i samfunnet over flere tiår. Og det skremmer meg!

Når likestilling blir lagt i samme hylle som teater!

. Jeg hadde et håp om at vi kunne komme dit hvor vi kan snakke om begge kjønns utfordringer i 2019, for å fremme fedres rettigheter til deltakelse i sine barns liv, egen opptjeningsrett til foreldrepermisjon for fedre, og ikke minst få fokus på menns utfordringer. Men det er noe som slås i hjel i januar 2019, fordi mørkemenn tar over Norges Regjering, og likestilling blir satt i bås med kultur; Altså konserter, idrett, festivaler, malerier og teater.
Å legge likestillingen under Kulturdepartementet er det samme som å påstå at kvinners rett til abort er en morsomhet man kan le av på scenen. Og menn og kvinners rett til et godt arbeidsmiljø grunnet kjønn, legning, etnisitet, religion og funksjonsnivå er noe vi skal male et bilde av, som kan tolkes i alle abstrakte eller konkrete visjoner.
Er det rart jeg blir rasende? For meg handler likestilling om loven, rettighetene og ikke minst de tapte mulighetene som fortsatt er verd å sloss for i samfunnet. OGSÅ i Norge i 2019!
Likestilling handler om retten til å kunne jobbe når man er funksjonshemmet uten å bli diskriminert eller trakassert. Det handler også om å ikke bli sjikanert, diskriminert eller trakassert grunnet kjønn og hudfarge. Eller trossamfunn man tilhører eller ikke tilhører. Det handler om retten til selvbestemt abort, som er en del av familieplanleggingen. Hadde en lege nektet sette inn spiral ville det blitt fullt helvete i media, men når det gjelder minister jeg omtaler så skal alt gå slik for seg at han får det mest mulig behagelig som minister og dermed slippe «støy».

Konservative eller fundamentalister?

Noen vil nok reagere på at jeg kaller det fundamentalisme, og vil trekke likhet med blant annet IS/ISIS. Men det handler om begrepet fundamentalisme som går ut på at dette partiet bevisst ønsker å fremme det kristne budskap gjennom politikken, og gjennom endringer i lovverk og levesett for folk flest. Det handler om at de forsøker å innskrenke folks rettigheter for å tilpasse det deres eget livssyn, og da mener jeg vi er på ville veier og inn i fundamentalismen. Andre vil påstå de er kristenkonservative; noe som igjen kan omdefineres til nettopp fundamentalistiske, dette fordi de er en begrenset gruppe mennesker på tvers av religiøse grupperinger som ønsker å få Norge inn i et tradisjonelt kristent livssyn, og ha levesett ut i fra dette, og ha en statsreligion. Det er mange måter å føre en religiøs krig mot andre grupper på, og politikk er en av dem.
Jeg sier ikke at de er fundamentalister, på linje med at jeg ikke mener de er kristenkonservative, for det går mye ut på det samme. Men tendensene er der, ideologien om en kristen grunntanke i politikken, og marginaliseringen og den skjulte diskrimineringen av grupper som ikke er i tråd med deres overbevisning.
Å flytte likestillingen fra BLD er en hån mot alle som daglig kjemper for å bedre rettighetene våre.  Det å slippe være en minister for LGBT er etter mitt syn det samme som å slippe å håndhilse på kvinner, og det er et grovt overtramp på folks rett til et likestilt samfunn.

Kan du ikke være en minister for alle, bør du ikke være minister i det hele tatt!

Nann Jovold-Evenmo

Spaltist

Artikkeltags