– Finnmarksloven vil bestå

Her er Anne Karin Olli, Jan Tore Sanner og Aili Keskitalo fotografert under Samefolkets dag Trondheim Tråante 2017. Nå sier førstnevnte at finnmarksloven vil bestå, selv etter at Sanner får igjennom en ny regioninndeling av Norge.

Her er Anne Karin Olli, Jan Tore Sanner og Aili Keskitalo fotografert under Samefolkets dag Trondheim Tråante 2017. Nå sier førstnevnte at finnmarksloven vil bestå, selv etter at Sanner får igjennom en ny regioninndeling av Norge. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Selv om dagens Finnmark blir slått sammen med deler av Troms i en ny region, så vil finnmarksloven bestå.

DEL

Det sier statssekretær Anne Karin Olli til iFinnmark.

– Vi kan berolige de som måtte være bekymret. Det er fullt mulig å videreføre finnmarkslovens regler som i dag, selv om det skulle gjøres endringer i fylkesgrensene, sier Anne Karin Olli, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Tre fylker kan bli to regioner

I februar i år ble regjeringen og samarbeidspartiene enige om sammenslåing av en rekke fylker. Det ble ikke tatt bastant stilling til mulige sammenslåinger av de tre nordligste fylkene. Det ble snakket om at dagens Nordland, Troms og Finnmark skal bli til to nye regioner, men man sa ikke hvor «delelinjen» skal gå.

– Det viktige nå er at nordnorske politikere setter seg ned og finner ut hva man kan få til sammen, og hvordan regioninndelingen bør være. Den debatten bør ikke forstyrres av problemer som ikke er reelle, sier Olli.

Praktisk løsning   

Hvis Finnmark skal slås sammen med Troms, og kanskje også med Nordland, blir det spørsmål om hvordan man skal tilpasse bestemmelsene i finnmarksloven til den nye strukturen.

– En praktisk løsning vil i så fall være å knytte rettigheter og forvaltningsordning til det geografiske området Finnmark, og ikke til Finnmark fylke, sier Olli.

– Det er snakk om tekniske endringer og bør ikke by på store utfordringer, fortsetter hun.

Finnmarksloven gir visse rettigheter til innbyggerne i Finnmark fylke. Loven legger også opp til en egen forvaltningsordning gjennom Finnmarkseiendommen. Da finnmarksloven trådte i kraft, ble 95 prosent av Finnmarks areal overført til lokalt eierskap gjennom Finnmarkseiendommen. I tillegg ble det opprettet en kommisjon – Finnmarkskommisjonen – som kartlegger eksisterende bruks- og eierrettigheter.

De seks styremedlemmene

Finnmarkseiendommen ledes i dag av et styre på seks personer. Tre av styremedlemmene oppnevnes av Sametinget og tre av Finnmark fylkesting. Det er allerede i dag et krav om at styremedlemmene må være bosatt i Finnmark. Ett av medlemmene som Sametinget oppnevner skal være reindriftas representant i styret.

Dagens styremedlemmer er: Styreleder Raymond Robertsen, nestleder Bente Haug, og styremedlemmene Marit Kirsten Anti Gaup, Mathis Nilsen Eira, Runar Sjåstad og Hartvik Andreas Hansen.

– Hvis det blir en sammenslåing av fylkene, må vi se på hvordan medlemmene til styret skal oppnevnes. Når det gjelder valg av styremedlemmer fra fylkestinget, er en mulig løsning at bare representanter som kommer fra kommuner i tidligere Finnmark fylke, er stemmeberettigede. Det vil sikre at dagens ordning videreføres, sier Olli.

– Hvis spørsmålet blir aktuelt, vil vi involvere Finnmark fylkesting i vurderingen og selvfølgelig konsultere med Sametinget om en mulig løsning, understreker hun.

Nærhet til ressursene

Alle innbyggerne i Finnmark har rett til å utnytte naturressurser på Finnmarkseiendommens grunn, blant annet jakt, fiske og multeplukking. Noen rettigheter er forbeholdt kommunens innbyggere, og noen rettigheter gjelder for alle – også personer bosatt utenfor Finnmark. Hvor stor rett man får, avhenger av hvor nært man er knyttet til ressursene.

Artikkeltags