Tankevekkende hvordan Ap i Finnmark har glidd sammen med en aktivistgruppe på Facebook som markerer seg med hets, hån og utskjelling av annerledestenkende

Helga Pedersen målbærer en isolasjonisme som inntil nylig har vært både henne og Ap fremmed, skriver Skjalg Fjellheim.

Helga Pedersen målbærer en isolasjonisme som inntil nylig har vært både henne og Ap fremmed, skriver Skjalg Fjellheim.

Av

Et partilag i nord har fått lov til å drive for vær og vind inn i populismen på en måte som bryter med grunnprinsippet for Aps historiske suksess, skriver Skjalg Fjellheim.

DEL

MeningerFinnmark Arbeiderparti knaker i sammenføyningene før styret i fylkespartiet samles til skjebnemøte mandag. Der skal to saker avgjøres. Skal Ap bidra til å oppnevne en fellesnemnd med Troms etter at Stortinget for tredje gang har stadfestet sammenslåingen? Og skal Ap gi klarsignal til å gå til søksmål mot Staten på grunn av det man hevder er et ulovlig vedtak?

Seks sentrale ordførere i Finnmark har nå sagt at nok er nok. De ber om at Finnmark Ap ivaretar innbyggernes interesser i en sammenslåing ordførerne er imot, men som de aksepterer fordi et stortingsflertall ønsker det. De advarer også mot å bruke millioner på et søksmål som kun har symbolsk verdi, og ikke kan vinnes.

En av disse er bautaen Alf E. Jakobsen. Han har vært ordfører i Hammerfest i en mannsalder med mellom 50 og 80 prosents oppslutning hele veien. Han har politiske resultater få andre kan vise til. Normalt en mann Ap burde lytte til. Men det er det ingen garanti for.

En annen fløy i partiet, med sterk forankring i Øst-Finnmark og med Helga Pedersen som sentral bakspiller, nekter å gi opp, og ønsker å fortsette å trenere. Nå svinger de pisken hardt over partifellene som vil gå en annen vei.

Ap kan dermed bli sterkt svekket i landets nordligste fylke. På sosiale medier trues det med masseutmeldinger. Det hele kan ende med et nytt parti basert på aksjonen «For Finnmark». I tillegg er det stor fare for lekkasjer til Senterpartiet.

Splittelsen og kaoset i Finnmark Ap er et gedigent nederlag for et parti som har vært en produsent av politikere med nasjonalt formalt, og en premissleverandør for distriktspolitikk i Ap. Et ankerfeste for nordnorske interesser er i ferd med å gå i oppløsning.

For å forstå hva som skjer må vi se nærmere på den sentrale partiledelsens håndtering. Flere mente Ap hadde alt å tjene på å mumle i en sak om færre fylker, som partiet tross alt er for. I stedet ble opprøret raskt velsignet av Jonas Gahr Støre. Han ga det ekstra fart da han heiet frem en folkeavstemning uten legitimitet. Og når Støre nå forsøker å redde stumpene og be sine tillitsvalgte respektere stortingets vedtak, er det for sent.

Helga Pedersens rolle er også interessant. Pedersen var en dyktig realpolitiker, en nasjonal kapasitet som kunne blitt en stor ressurs for Finnmark i et nytt regionalt Norge.

Men noe må ha skjedd etter at hun dro hjem til Tana. Hun har byttet ut maktpolitikk med identitetspolitikk. Hun målbærer en isolasjonisme som inntil nylig har vært både henne og Ap fremmed. Hun oppfatter alt sør for fylkesgrensen som truende og farlig. At hun spiller en slik rolle i Finnmark har overrasket mange, med tanke på hennes lange erfaring i norsk politikk.

Helga Pedersen er glad i sitt Finnmark, men hun ser ut til å ha glemt at mennesker som bor i Finnmark også er en del av Norge. Hun har gått i bresjen for en strategi som står i sterk kontrast til Aps tradisjon som kompromissvillig, modererende og statsbærende kraft.

Og et partilag i nord har fått lov til å drive for vær og vind inn i populismen på en måte som bryter med grunnprinsippet for Aps historiske suksess.

Noen ganger må problemer løses med fasthet og tydelighet. Partimedlemmer som kan være på vei inn i en paralell virkelighet, trenger voksen realitetsorientering. Men når man gir uklare signaler over lang tid, kan det vokse frem noe man til slutt ikke har kraft til å stå i mot. Eller kontroll over.

Det er tankevekkende hvordan Ap i Finnmark har glidd sammen med en aktivist-gruppe på Facebook som markerer seg med hets, hån og utskjelling av annerledes tenkende - og en fordummende fortelling om at dette er andre verdenskrig om igjen i Finnmark.

Gullrekka av Ap-profiler fra Nord-Norge har alltid kommet fra Finnmark. De har vært kloke, resonnerende og kraftfulle politikere som alltid har klart å balansere interessene mellom sentrum og periferi. Hvordan kunne det skje at dette nå går tapt?

Dette burde Jonas Gahr Støre reflektere over på sin søndagstur i Nordmarka, når partiet hans imploderer i Finnmark.

Skjalg Fjellheim

Politisk redaktør

Nordlys

Artikkeltags