«Finnmark, selve Ap-bastionen, kan bli symbolet på hvor galt det har gått for partiet»

SPLITTET: Et splittet Arbeiderparti får juling i ny meningsmåling. Redaktør Arne Reginiussen setter dette i sammenheng med fylkessammenslåingen og Nordkapp-saken.

SPLITTET: Et splittet Arbeiderparti får juling i ny meningsmåling. Redaktør Arne Reginiussen setter dette i sammenheng med fylkessammenslåingen og Nordkapp-saken. Foto:

iFinnmarks redaktør Arne Reginiussen kommenterer meningsmålingen hvor Senterpartiet har passert Arbeiderpartiet som største parti i både Troms og Finnmark.

DEL

MeningerFinnmark, selve Ap-bastionen, kan bli symbolet på hvor galt det har gått for partiet. Oppslutning opp mot 50 prosent er en saga blått, og partiet bikker nå såvidt 20 prosent. En del gamle partiveteraner ville garantert snudd seg i grava om de fikk med seg disse tallene.

Les også: Ap-Kristina om ny meningsmåling: – Meget nedslående 

En oppslutning på 21,1 prosent i Troms og Finnmark er begredelig. Når Senterpartiet i tillegg har gått forbi og er største parti med 21,8 prosent, er det ekstremt. Isolert er tallet 23,9 prosent i det gamle Finnmark, mens Senterpartiet har 24,7. Dette har man ikke opplevd i Finnmark noen gang.

Noe av dette er rett og slett dårlig politisk håndverk av Arbeiderpartiet. Fylkestingsgruppa skal ha mye av skylden, for å la seg lokke til å gå inn på en folkeavstemning. Særlig når man allerede på det tidspunktet visste man at det ikke var noen vei utenom en sammenslåing. Vedtakene var gjort og saken var avgjort, men man lot seg lede ut på glattisen av et populistisk initiativ fra Senterpartiet.

Kronikk fra Skjalg Fjellheim: «Velgerne føler seg tuktet og ført bak lyset av en regjering som tvang en reform på folk» 

Straffen i bakkant, når man ikke kunne følge det folket sa, ble voldsom. Kurt Wikan i Senterpartiet gjennomførte en taktisk triumf gjennom å få Ap med på dette, og kan le hele veien til stemmelokalet.

For øvrig har ikke Nordkapp-saken vært noen høydare for Arbeiderpartiet. At Arbeiderpartiet tilsynelatende må gjøre knefall for storkapitalen er vondt å se for kjernevelgerne. Det smaker vondt at kommunen er med og bidrar til at Rivelsrud-familien fra Oslo vest får berike seg på naturattraksjonen i Nordkapp. Så skal det nevnes at hele saken er en suppe, uten voldsomt gode alternativer. Arbeiderpartiet har i alle fall ikke klart å synliggjøre sin strategi godt nok. Folk klarer ikke å forstå hva de driver med.

Trygve Slagsvold Vedum er oppmuntret av den gode målingen, naturlig nok:

– For Finnmarks del, som blant annet opplevde å bli tvangssammenslått med Troms selv om 87 prosent av innbyggerne sa nei, er det klart at man reagerer. Og nå som det man opplevde i Nordkapp med den fortsatte privatiseringen av Nordkapplatået, sier han til iFinnmark.

Vedum har naturligvis identifisert slagsiden i disse to sakene. Det kommer vi til å høre om hele valgkampen. Med de to sakene kan Sp komme langt – og de virker å ha pekt ut Arbeiderpartiet som sin hovedfiende lokalt.

Arbeiderpartiet har heller ikke klart å ha gode nok profiler. Det oser ikke trygghet av folk som krangler internt og kaller hverandre diverse ulumskheter i offentligheten. Gamle travere som Alf E. Jakobsen og Gunnar Mathisen har trukket seg ut av fylkespolitikken. Folk som kunne holde partiet samlet, har man ikke lengre. I stedet har man fremstått med krangel og uenighet i full offentlighet. Ukvemsord og beskrivelser av egne partikolleger som «nyttig idiot» (Wenche Pedersen om Ragnhild Vassvik) «Hvem faen er Kåre Simensen og hva har han gjort for Finnmark?» (Robert Wilhelmsen om Kåre Simensen) og diverse andre beskrivelser og karakteristikker som har kommet de siste månedene, innbyr ikke til tillit. Knivingen mellom øst og vest, gjør også at Arbeiderpartiet utad har fremstått som to fullstendig ulike partier.

Det er faktisk slik at man kan tro velgere får avsmak for et parti som virker å sprike i alle retninger og være fyrt på av indre konflikter. De markante ordførere fra 1980 og 1990-tallet, som var vant til å møtes og bli enige og fordele godene, ville ikke ha kjent igjen anarkiet som har utspilt seg. Arbeiderpartiet har altså selv satt seg i situasjonen. Det blir straffen for den selvskading man har bedrevet det siste året. Og den straffen ser ut til å bli tøff.

Når det heller ikke er noe som helst drahjelp nasjonalt, med en Jonas Gahr Støre i førersetet som har vært drevet fra skanse til skanse i flere år, så er det få lyspunkter å peke på for Arbeiderpartiet.

Men når velgerne strømmer til Sp så velger de et parti som peker på mange utfordringer, men har til gode å presentere løsninger på problemene. Det er ingen tvil om at Senterpartiet er et maktparti som er ekspert i hestehandler og kan sikre seg gode posisjoner, men det blir spennende når de blir tvunget til å ta ansvar og må stå til ansvar.

Det er også verdt å merke seg SVs fremgang i målingen. Partiet får 13,2 prosent oppslutning i Finnmark, mens kommunistene i Rødt er oppe på 4,5 prosent i Finnmark.

Frp holder seg stabile, mens Høyre taper litt. Det er ikke så store utslag på blå side. Ironisk nok ser de ut til å ha klart seg relativt greit gjennom både sammenslåing, sentralisering og manglende midler til infrastruktur i Finnmark. Leveransene til vårt fylke har ikke vært gode.

Det blir en spennende valgkamp, men at Arbeiderpartiet kan komme seg tilbake fra dette og levere et akseptabelt valgresultat, er vanskelig å se for seg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags