Hvorfor feirer vi påske?

Påsken handler kort og godt om å feire den kristne historien om at Jesus ble korsfestet og sto opp igjen. Foto: Scanbox

Påsken handler kort og godt om å feire den kristne historien om at Jesus ble korsfestet og sto opp igjen. Foto: Scanbox

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

En innviklet historie.

DEL

(SIDE2): Så er det påske igjen, men vet du hvorfor?

Her tar vi kortversjonen:

Påsken markerer kort sagt kristendommens kanskje viktigste hendelse: At Jesus døde for menneskenes synder, for senere å gjenoppstå fra de døde.

Det var her en blant annet la grunnlaget for nattverd og det er herifra en har hentet korset som symbol for religionen.

Det skriver Nettavisen.

Kommer litt nå og da

Påsken er en såkalt bevegelig helligdag, noe som betyr at den ikke forekommer på samme dag år etter år.

Det var under Kirkemøte i Nikea i år 325 at en bestemte at påskedagen skulle være 1. søndag etter første fullmåne etter 21. mars. Rent teknisk betyr det at påsken har over en måneds spillerom, og kan forekomme alt fra 22. mars til 25. april.

Til tross for at påsken nå er noe vi refererer til i Det nye testamentet, var også påske noe som ble referert til i mosebøkene, og var en høytid til minne om at Moses førte israelittene ut av fangenskap i Egypt. Det var i denne høytiden at Jesus' hendelser fant sted.

Hva markerer dagene?

Fortellingen om hva som skjer gjennom påsketiden er en sammenstilling av hva som fremkommer i flere av evangeliene i det nye testamentet. Disse er til dels motstridende og av svært ulik lengde.

Det er her folket heller vil frigi skurken Barabbas enn Jesus, vi får høre om bakgrunnen for å være «en judas» gjennom disiplenes svik mot Jesus – som interessant nok er helt essensielt for at Jesus kunne påta seg menneskets synder.

Disse detaljene kan du lese mer om i Bibelen, men her er nøkkelinformasjonen:

Palmesøndag: Dette er den formelle starten for påsken, og var egentlig en gledens dag som markerer Jesus' triumferende inntog på et esel til Jerusalem, hvor han ble møtt med jublende folkemengder som la palmeblader («skar greiner av trærne») i gaten.

Derifra reiste han rett til tempelet og lagde oppstandelse ved å kaste ut dem som drev handel der, og proklamerte at han visste bedre om hvordan religionen skulle praktiseres.

Inntoget av en person som mente han var Guds sønn ble derimot ikke tatt spesielt godt imot av presteskapet, og Jesus ble en ettersøkt mann.

Dømt av det høye råd

På skjærtorsdag har Jesus skjønt hva som skjer, og han samler sine disipler til et siste måltid for å ta farvel med dem, og nattverden blir introdusert. Han vasker også deres bein.

Etterpå blir Jesus tatt til fange, godt hjulpet av disippelen Judas. Han ble nemlig betalt 30 sølvpenger for å forråde Jesus og hjelpe væpnede menn som ville ta Jesus til fange.

Dette leder til langfredag, hvor Jesus blir dømt av «det høye råd» for gudsbespottelse, torturert og korsfestet.

Matteus 26:65-68:

«Da flerret øverstepresten klærne sine og sa: «Han har spottet Gud! Hva skal vi med flere vitner? Nå har dere jo hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere?» De svarte: «Han er skyldig til å dø.» Så spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttnevene. Noen slo ham i ansiktet 68 og sa: «Nå kan du være profet for oss, Messias. Hvem var det som slo deg?»

Han blir hengt sammen med to «røvere», gravlagt og en stor stein plasseres foran graven for at ingen skulle tukle med den omstridte personen.

1. påskedag kommer Maria Magdalena «og den andre Maria» for å se graven, de fjernet steinen foran graven og fant at graven var tom. Der møtte de en engel som sa at Jesus var gjenoppstått, og Maria Magdalena møtte Jesus i hagen.

Senere møtte de disiplene, og Jesus kom med sin misjonsbefaling:

«Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Artikkeltags