Pasientrettigheter i krisetider

Pasientombud Mette Eriksen.

Pasientombud Mette Eriksen. Foto:

Av
DEL

MeningerSom ombud for Finnmarks befolkning er vi her for de som måtte trenge oss i denne vanskelige tiden. Mange har fått utsatt sin behandling som de kanskje har ventet lenge på. Reglene og prioriteringen rundt det å få helsehjelp er endret for at helsetjenesten skal kunne ruste seg for å ta imot alvorlig korona-syke pasienter.

Fra 12. mars endret hverdagen seg for oss alle. Plikter og råd fra myndighetenes er gitt for å hindre smitte av Covid 19. Vi er alle bekymret, og har vært nødt til å ta inn over oss en helt annen virkelighet for å forsøke å begrense og unngå smitte. Så langt har Finnmark klart seg bra med få innleggelser på sykehus og få pasienter med smitte. La oss håpe at det kan forbli slik.

I Norge har vi sterke og gode pasientrettigheter. Lovfestede krav som gir oss rett til helsehjelp og omsorgstjenester, rett til informasjon, rett til å bytte sykehus, rett til å ha med oss pårørende, frister for vurdering og behandling, og rett til å være med å bestemme i eget liv. Disse rettighetene kan vi ha fordi vi har en velutbygd helsetjeneste, god tilgang på utstyr og ressurser, kompetent helsepersonell, korte ventetider og operative helsemyndigheter.

Nå er vi i en situasjon der vurderingstimer, operasjoner og kontrolltimer blir utsatt på ubestemt tid, og frister brytes. Pårørende blir nektet adgang til sykehus og sykehjem, fastlegene har betydelig strengere rutiner for hvilke pasienter som fysisk får komme på legekontoret for undersøkelser. Sykehusene har måtte gjøre andre prioriteringer som setter normal drift delvis til side. Alt for å kunne hjelpe befolkningen i disse krisetider.

Pasientenes og pårørendes rett til medvirkning og informasjon er endret. Tiden er blitt knapp. Som pasient- og brukerombud ser vi at mange trenger god informasjon om sine rettigheter og råd i forhold til sin situasjon. Mange spør om sykehus og kommuner kan sette viktige pasientrettigheter til side uten videre. Hva med konsekvensene for den enkelte, og hvor lenge må vi vente?

Her i landet har vi både smittevernlov og beredskapslover. Når disse spesiallovene tas i bruk, settes i prinsippet alt annet regelverk som kommer i konflikt med disse, til side. I en krisesituasjon kan samfunnsperspektivet blir tillagt større vekt enn individuelle rettigheter. Samtidig er det slik at de som har behov for helsehjelp, har de samme helseutfordringene i en krisetid som i en normalsituasjon. Ingen blir friske av å bli tatt ut av en operasjonsliste og satt på venteliste. Kroniske smerter, uavklarte tilstander og frykt, gjør livssituasjonen vanskelig og skremmende for pasienter og pårørende.

Alle pasienter og brukere har i utgangspunktet rett til helse- og omsorgstjenester, også i en krisesituasjon, men hva som regnes som "nødvendig" og "forsvarlig" vil endre seg nå, avhengig av tilgang til ressurser, utstyr, personell og kompetanse. Ressursknapphet og rasjoneringen kan tvinge både ledere og helsepersonell til å måtte foreta mer brutale prioriteringer enn de noen gang har gjort. Dette er krevende, både for de som må ta de vanskelige beslutningene, og for de som får beskjed om at helsehjelpen utsettes. Helsedirektoratet utarbeider dokumenter som skal være til hjelp og støtte i vanskelige prioriteringssituasjonen. Kriteriene gjør at ressursene tildeles på en rettferdig måte, og at pasienter og brukere kan være trygge på at alle vurderes etter de samme kriteriene.

Hovedprinsippet i de nye kriteriene er at pasienter i minst mulig grad skal møte opp fysisk hos helsetjenesten. Dette både for å hindre smitte, men også for å beskytte pasienter i risikogruppene. Det skal alltid være en individuell vurdering av om kontrollen eller innleggelsen kan utsettes eller gjennomføres som telefonkonsultasjon. I situasjoner med betydelige kapasitetsutfordringer vil kun kritisk syke pasienter få hjelp ved legevaktene, mens andre må vente. Brukere som får hjemmetjenester kan få disse redusert til kun nødvendige helsetjenester, og flere pasienter skrives tidligere ut fra sykehusene. Livsnødvendig øyeblikkelig hjelp skal uansett prioriteres.

Som ombud får jeg spørsmål om jeg blir bekymret når pasientrettigheter settes til side. Det er umulig å ikke være bekymret slik situasjonen er akkurat nå, men vi må samtidig ha tillitt til at helsepersonell foretar gode medisinskfaglige vurderingene og prioriterer riktig. I en krisesituasjon er direkte informasjon til pasienter, brukere og pårørende ekstra viktig. Jeg håper derfor det lages gode rutiner slik at denne pasientrettigheten uansett opprettholdes.

Pasient- og brukerombudets kontor er stengt for publikumsbesøk, men vi er tilgjengelig på telefon og e-post. Har du behov for en samtale med oss om din situasjon så ta kontakt.

Artikkeltags