I Alta har vi fått en sterk økning av antall registrerte traktorer. Antallet har doblet seg på 12 år, fra 928 registrerte i 2009 til 1887 i 2019. Det er ikke fordi vi har fått langt flere bønder, eller bøndene har kjøpt opp dobbelt med jordbruksredskaper. Det er fordi UTV og ATV registreres som traktor i motorvognregistrene.

Dette har blitt en kjøretøykultur i Alta som har blitt helt unik i landet hvor vi ved telling konstaterer et 3-sifret antall mikrokjøretøy (mopedbiler, utv og atv) parkert ved Alta videregående skole og de to ungdomsskolene rundt Skoleveien i Alta. En stor andel av ungdommene kjører på egen hånd fra fylte 16 år. En utvikling som går stikk motsatt vei av hva myndighetene anbefaler ettersom motorisert transport = passiv transport.

Folkehelsearbeidet i kommunen har avdekket og fokusert på 5 hovedområder for Altasamfunnet. Et av utfordringsområdene er «fysisk inaktivitet» i befolkningen, herunder barn og unge. Det er viden kjent at Finnmark som område skårer dårligst på svært mange parametere innen folkehelse, inklusive fysisk aktivitet og stillesitting.

Alta ungdommen er mindre aktive enn resten av landet. Den gruppen blant altaungdom som er større enn landssnittet av de som oppgir hvor ofte de trener er gruppen «aldri». På landsbasis blant 15-åringer tilfredsstiller kun 40 prosent av jentene og 51 prosent av guttene anbefalinger som er gitt. Hos voksne er dette tallet ca 30 prosent.

De som sitter 4-6 timer eller mer enn 6 timer har en solid overrepresentasjon av Alta ungdommer. Mer enn hver tredje ungdom på ungdomstrinnet sitter mer enn 6 timer om dagen med skjerm. Dette er 20 prosent over landssnittet. Tilsvarende er hver fjerde ungdom på videregående i samme gruppe.

Når det måles overvekt og fedme ligger Alta også der over landssnittet, målt ved sesjon. De som stiller på sesjon er ofte motiverte og representerer et øvre snitt av unge som driver aktivitet. Det reelle tallet med overvektige er dermed rimelig å anta ligger mye høyere.

Nylig ble nye nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet lansert fra Helsedirektoratet. Det trekkes frem både anbefalt mengde med aktivitet, men også maksimal mengde med stillesitting, herunder foran skjerm.

Aktivitetsnivået bør ligge mellom moderat til høy intensitet i minst 60 minutter pr dag. Moderat intensitet tilsvarer at man blir andpusten, som kan skje gjennom gange og sykling. Høy intensitet medfører svært mye raskere pust, som løping, lek og trening.

Dette kan oppnås gjennom å tilrettelegge for fysisk aktivitet, for eksempel ved daglig transport som bør være gå, sykling eller bruke ikke motorisert sparkesykkel. Dette være seg til og fra skolen eller jobb, på besøk til venner og andre hverdagsaktiviteter.

Ungdommer 13-17 år er ekstra utsatt da de går inn i perioder med rask vekst i puberteten. Dette kan påvirke kroppskontroll, motorikk og tekniske ferdigheter og fysisk aktivitet er en viktig helsefremmende faktor. Det er samtidig viktig å gjøre aktiviteter attraktive og gjerne lystbetonte. Det er vel kjent at fysisk aktivitet forebygger over 30 ulike sykdommer, som kreft, hjerte-karsykdommer, diabetes, med videre.

Les også

Det er lov å snu om økt parkeringsavgift i Alta

Kjøretøyene som de yngste benytter er ikke like sikre som en tradisjonell bil. Den har ikke et karosseri eller ramme som en vanlig bil som kan opprettholde konstruksjonen ved for eksempel utforkjøring eller kollisjon. Trafikverket i Sverige konstaterer at mopedbilene er lite trafikksikre. Euro NCAP (The European New Car Assessment Programme) krasjtester bilmerker med tanke på å gi en skår innen trafikksikkerhet. Sistnevnte testet 8 ulike mopedbiler og ingen rakk høyere opp enn 2 av 5 mulige stjerner og mange fikk laveste skår, 1. For mopedbiler ble testene i tillegg utført i langt lavere hastighet enn normalt, da disse kun skal gå i 40/ 45 km/t.

Espen Andersson hos Statens vegvesen (avdelingsdirektør trafikant og kjøretøy) har uttalt at vegvesenet er kjent med at mopedbiler generelt har svak kollisjonssikkerhet. Karosseriet på en mopedbil gjør lite for å beskytte føreren i en eventuell ulykke, og er mer å anse som beskyttelse mot vær og vind» (FD.no, 10.10.20).

Mange utv og atv kjøres også på terreng/ knaste dekk – som egner seg best utenfor asfalterte flater – til tross for at det er på asfalt de brukes mest. Å få flere til å velge kollektiv, sykkel eller gange vil dermed øke trafikksikkerheten da flere motorkjøretøy i drift hever risikoen for ulykker og skader. Spesielt med slike kjøretøy som ikke er konstruert eller egner seg for å være sikre nok.

Alta kommune gjennomfører periodevise trafikktellinger i Skoleveien.

Mellom 800 og 900 kjøretøy kjører inn Skoleveien fra begge sider mellom kl 07:30 og 08:40. Daglig. Det er nesten 1000 kjøretøy på en time. Dette innebærer selvsagt også busser og noen taxier, men i hovedsak personbiler, utv, atv og mopedbiler. Motorvogner utgjør ca 91 prosent av alle trafikantgrupper. Mellom 300 og 400 kjører ut igjen, det antas derfor å være foreldre som frakter sine barn helt frem til skoledøra. Måneden juni er tatt med for å vise hvor mye trafikken går ned når sommerferien har begynt.

I samme område skal andre innbyggere i Alta, herunder mindre barn, bevege seg gjennom for å komme til sine skoler, for eksempel Komsa barneskole. Andre skal til arbeid og studiested. Trafikkmengden er til tider ganske kaotisk med en rekke køer ute på E 6 som resultat av at alle skal kjøres helt frem. En parkeringsregulering rundt målbygningene for disse vil kunne bidra til at flere vil prioritere å velge andre transportformer.

Et åpenbart argument er miljøperspektivet. Nullvekstmålet i nasjonal transportplan er at all trafikkvekst skal tas av sykkel, gange og kollektiv. Da må alle aktører gjøre sitt for at dette målet innfris, spesielt de offentlige.

I oktober 2023 skal nye bussruter settes i drift. For Alta sin del blir det nye tilbudet åpenbart en stor forbedring hvor vi går fra en bybusslinje til hele tre stykker. Og absolutt alle ruter skal gå innom «Øvre sentrum», som er Skoleveien. Det betyr at alt av busser kan ta med og bringe passasjerer til holdeplasser rett på utsiden av nettopp Alta videregående skole. Det bør gjøres tiltak for å rekruttere flest mulig til å benytte busstilbudet for at det kan forsvares å opprettholdes. Det nytter ikke å tilby gode busstilbud dersom det er enklere, tilsynelatende billigere og mer attraktivt å velge egen motorisert passiv transport.

UiT, Norges Arktiske Universitet campus Alta, har signalisert at den dagen det nye busstilbudet settes i drift vil de innføre betalingsparkering rundt UIT. Dette da kollektivtilbudet vil anses som godt nok til å utgjøre et alternativ for daglig transport. I tillegg til sykkel og gange. Dette må anses som en riktig beslutning av en offentlig aktør som tar sitt samfunnsansvar på alvor. Det er ingen som nektes å bruke bil, men det er da også korrekt at du må betale for den plassen du behøver for å parkere ditt motorkjøretøy. Ingen parkeringsplasser har vært gratis å etablere, og de koster store summer hvert år i form av drift som brøyting, kosting og annet vedlikehold. En utgift som rett og rimelig bør plasseres til de som har behov for den.

Transportøkonomisk institutt (TØI) har gjort beregninger som viser at en biltur på ca 3 mil pr dag utgjør en utgift, et tap, for samfunnet på 8 kroner pr dag (- i distrikt, for byer over 100 000 innbyggere: kr 155 pr tur). For sykkel vil hver syklede kilometer gi en inntekt for samfunnet, en gevinst, på opptil 3 kroner. Dette da en oppnår reduserte kostnader for kortvarig sykefravær og alvorlig sykdom når man er fysisk aktiv.

Dette kan leses i artikkelen «Dette koster veitrafikk samfunnet» hos TØI. Ved å tilrettelegge for økt sykling i stedet for tilrettelagt bil/motorisert kjøring bidrar man til et positivt samfunnsregnskapet. Derfor bør fylkeskommunen samtidig som det nye busstilbudet innføres også tilby trygg sykkelparkering med tak for målgruppen. Et annet eksempel er å tilby gratis deltakelse på «sykle til jobben» aksjonen som går årlig. Dette er gode motivatorer for å velge aktiv transport.

I Nord-Norge er det praksis hos de større videregående skolene i de større byene å innføre avgiftsregulert parkering. Alle skolene i Tromsø, Harstad og Bodø har innført dette. I Harstad var nettopp noe av bakgrunnen å motivere flere til å benytte buss, sykle og gå.

Til sammen utgjør disse omtrent halvparten av det totale antallet videregående elever i landsdelen Nord-Norge. Det kan synes som at steder med en viss utvikling og vekst har behov for å regulere parkeringspraksisen, noe som også bør gjelde for Alta som har en prosentvis større vekst i befolkningen enn noen av de overnevnte byene.

De fleste argumenter mot en parkeringsregulering er bundet opp mot personlige motiver (høyre side av vekten). Tar man inn hvilket samfunn vi ønsker å utvikle og de risikoene som er anført, legges de i venstre vektskål. Hva bør veie tyngst?

Vi er overbevist om at en innføring av betalingsparkering for området rundt videregående skole og evt Finnmarkshallen vil kunne motivere flere til å velge kollektiv, sykkel og gange oftere – et steg som statistikken viser vi har behov for. Dersom fylkeskommunen, UiT og Alta kommune velger å innføre avgiftsregulerte parkeringer rundt sine bygg i Skoleveien samtidig som det nye busstilbudet innføres i oktober 2023 er vi trygge på at dette vil kunne påvirke alle de utfordringene vi alt har skissert opp på en positiv måte.

De fleste unge i dag er også opptatt av de positive effektene dette kan gi, som bedre og sunnere helse og kropp, mer våken og overskudd i tilværelsen i tillegg til bedre humør og energi.