STORTINGET (Nettavisen): Da Russland bestemte seg for å invadere Ukraina torsdag 24. februar 2022, var 50-åringen fra Steinkjer involvert i helt andre ting enn forsvarspolitikk. Han var kommunal- og distriktsminister i Støre-regjeringen, og lite ante han om hva som skulle skje rundt 1,5 måned frem i tid.
Vi møter Bjørn Arild Gram på Stortinget en torsdag, tidlig i februar, hvor han har tatt seg tid til å svare på flere spørsmål. Noe av det første vi spør ham om, er hvor oppdatert han var på situasjonen i Ukraina fra 24. februar til han ble ny forsvarsminister 12. april.
– Jeg hadde vært med i noen av regjeringens diskusjoner. Det hadde jeg jo, men det var behov for å sette seg inn i et nytt saksområde. Jeg hadde jobbet mye med kommunalfeltet som KS-leder og ordfører, men var interessert i forsvarsfeltet. Sånn sett var det en ny verden å gå inn i, fordi dette var et annet tema. Men jeg hadde interesse for det, siden jeg hadde vært med i regjeringens arbeid da krigen brøt ut, sier forsvarsministeren.
Han nevner at de første vedtakene fra regjeringen kom allerede i desember 2021, fordi det allerede da var kjent at russerne rustet opp for noe stort i gjære.
– Det var ikke sikkert at vi hadde sett for oss et fullskala invasjonsforsøk, men vi hadde sett russisk oppbygging og agering over tid, slik at man hadde iverksatt beredskapstiltak, sier Gram.
Fra kommune til verdenspolitikk
Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) så seg nødt til å hente inn en ny forsvarsminister etter at daværende forsvarsminister Odd Roger Enoksen fikk sparken på grunn av metoo-anklager, var det behov for en solid, erfaren og pragmatisk politiker til å ta over. Etter Russlands invasjon var flere eksperter ute og kalte situasjonen for "den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa siden andre verdenskrig".
– Hva tenkte du om å gå fra en noenlunde anonym stilling som kommunalminister, til en stilling hvor du visste at du ville være langt mer i rampelyset?
– Jeg har vært i politikken lenge, og vet at en viktig del av jobben er å synes og kommunisere med de du jobber med. Det ene er at du bytter «verden», hvor du går fra å jobbe med hjemlige forhold til noe helt annet. Den største overgangen er at du bytter «verden» til et mer internasjonalt arbeid. Jeg har drevet litt med det før, men dette her var på et helt annet nivå, svarer Gram.
Møter med «storfiskene»
Plutselig var det møter med Nato-sjef Jens Stoltenberg, USAs forsvarsminister Lloyd Austin og Ukrainas forsvarsminister Oleksij Reznikov som måtte plottes inn i rådgivernes almanakker, og det har kun vært en liten del av det som har stått på den travle timeplanen.
Putin ble lurt trill rundt. Det mener eksperten var særdeles viktig
Forsvarsministeren har blant annet vært med på flere møter på den amerikanske Ramstein-basen i Tyskland. Der har han vært i møter med kollegaer fra rundt 40 land i gruppen som støtter Ukraina militært. Han var også med på Nato-toppmøtet i Madrid på sommeren i fjor.
– Det har vært ekstremt mye møter og kontakter med kollegaer, spesielt med mine nordiske kollegaer. Det er løpende og ukentlig. Det er videomøter, telefoner og meldinger. Det har blitt et veldig sterkt samhold mellom de vestlige landene som bidrar i donasjonsarbeidet til Ukraina, understreker Gram.
Norges bidrag til Ukraina i 2022 ble lagt såpass merke til at eks-ordføreren fra Steinkjer fikk en invitasjon til Pentagon, det enorme hovedkvarteret til USAs forsvarsdepartement.
– Så, herr minister, jeg er glad for at jeg har muligheten til å takke deg for alt det Norge har gjort, for å presse fram sikkerhetsassistanse og humanitære bidrag til det modige og hardtkjempende ukrainske folk. Vi setter spesielt pris på Norges samarbeid for å donere luftvernsystemet NASAMS til Ukraina. Det vil gjøre en stor forskjell i Ukrainas selvforsvarskamp, sa Austin under besøket til den norske forsvarsministeren.
Hva venter i 2023?
En ting er nærmest sikkert, reise- og møtevirksomheten vil ikke minske for Gram. Krigen i Ukraina er langt ifra over, snarere tvert imot. I skrivende stund er det ventet at Russland vil lansere en ny storoffensiv, tett opp imot årsdagen for invasjonen. Vi spør derfor forsvarsministeren om i det hele tatt er mulig at krigshandlingene tar slutt i løpet av 2023.
– Vi må inderlig håpe at det blir forhandlinger i år, men ting tyder på at dette blir veldig langvarig. Krigen har gått dårlig for Russland, de har nådd få av sine mål, heldigvis, men vi skal ikke undervurdere Russland. De har en stor befolkning, driver og mobiliserer nå, har mye på lager og kan etter hvert produsere mer også, understreker Gram.
Etter ett år, sitter Rune igjen med fortvilelsen: – Det kan godt være at jeg har vært naiv
Noe er han imidlertid hundre prosent sikker på. Det er at Norge og Nato må stå side om side med Ukraina, så lenge det er behov for det.
– Alt dette sier noe om behovet for å stille opp for Ukraina, og legge så mye som mulig av press på Russland. Jeg skal likevel være forsiktig med å spå utviklingen her. Vi må være forberedt på at Russland planlegger nye offensiver. Desto viktigere er det at vi ruster opp Ukraina til å stå imot og slå tilbake. Det siste vi har annonsert er det med stridsvognene, som er en tung donasjon vi er nødt til å gjøre i samspill med andre. Vi har vært godt samspilt med behovene fra Reznikov, påpeker Gram.
Selv om krigen i Ukraina nærmer seg ett år, ber Gram det norske folk om å ikke glemme hvorfor Norge har brukt mye penger siden invasjonen i fjor.
– Vi må huske på at dette er en eksistensiell kamp for Ukraina og deres nasjons fremtid. Putin anerkjenner ikke Ukraina som et eget land, de har ikke livets rett. Derfor er kampviljen, offerviljen og forsvarsviljen stor hos det ukrainske folk, så vi må hjelpe dem så lenge det er behov for det, fastslår forsvarsministeren.