«Kampen for å få flere gjennom skolen må på agendaen når Troms og Finnmark snakker sammen»

Bør være fokus: Å få flere gjennom videregående opplæring, bør være en toppsak på agendaen når Finnmark og Troms fylkeskommuner gjenopptar sammenslåingsdialogen, mener Anniken Renslo Sandvik. arkivfoto: kine moxness sandnes

Bør være fokus: Å få flere gjennom videregående opplæring, bør være en toppsak på agendaen når Finnmark og Troms fylkeskommuner gjenopptar sammenslåingsdialogen, mener Anniken Renslo Sandvik. arkivfoto: kine moxness sandnes

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerI den foreløpige debatten og forhenværende dialogen om sammenslåing av Finnmark og Troms fylker er det en ting som har fått altfor liten oppmerksomhet. Hvordan kan de to fylkene sikre at flere elever gjennomfører videregående skole dersom de blir til ett? At dette er en relevant problemstilling, ble vi påminnet da Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte de ferskeste tallene om gjennomføring i den videregående skolen tidligere denne uka. På landsbasis gjorde tre av fire elever fra 2012-kullet seg ferdig med skolegangen i løpet av fem år. Dette er en økning på 1,4 prosentpoeng sammenlignet med forrige kull. Enkelt og greit: Flere elever fullførte den videregående skolegangen.

Men i Finnmark er situasjonen en ganske annen. 

LES OGSÅ:   I Norge øker antallet som fullfører videregående opplæring – men i Finnmark går det nedover 

Det er ikke overraskende, for dette er en utfordring både utdanningsinstitusjoner og politikere har jobbet lenge med å løse. Nettopp derfor er det kanskje ekstra skuffende å se at tallene går tilbake nå. Blant kullet som startet på videregående i 2011, gjorde 47 prosent seg ferdig på den tiden studieprogrammet er tenkt å vare, altså normert tid. Ytterligere 17,3 prosent fullførte innen fem år var gått. Totalt gjorde altså 64,3 prosent seg ferdig med skolegangen i løpet av fem år. Selv om dette heller ikke var tall å juble for sett opp mot landssnittet, var det all grunn til å være fornøyde i Finnmark i fjor. De nevnte tallene innebar nemlig en ganske solid økning fra året før, da kun 54,9 prosent fullførte i løpet av fem år.

Årets tall er for et tilbakesteg å regne. 442 av de 993 elevene som startet på videregående i Finnmark i 2012, fullførte på normert tid. 176 elever fullførte på fem år. Dette utgjør til sammen 62,2 prosent. I Troms er andelen 69 prosent. Videre var 9,6 prosent fortsatt i videregående opplæring etter fem år i Finnmark, 7,5 prosent hadde gjennomført skolegangen, men ikke bestått og 20,7 prosent sluttet underveis.

Finnmark fylkeskommunes nettsider kommenterer Johnny Ingebrigtsen tallene på følgende vis: «Jeg konkluderer med at Finnmark skal fortsette sitt målbevisste arbeid med å fortsatt øke gjennomføringa i videregående skoler, og at det arbeides godt både ute i skolene, på opplæringsavdelinga vår og ute i kommunene.» Han viser til at Finnmark har deltatt i alle statlige gjennomføringsprosjekter, deriblant «Ny giv» og «Fyr». Videre sier han at seks av åtte videregående skoler har deltatt i det statlige veilederkorpset der målet er øke kompetansen og kapasitet til å drive kontinuerlig kvalitetsutvikling. Han trekker også fram det faktum at Finnmark har hatt en framgang på formidling av elever til lærebedrifter, og at 75 prosent av alle søkere nå får læreplass.

Alt dette er vel og bra, og vi skal ikke glemme at Finnmark hadde landets kraftigste økning i fullføring ved forrige måling. Men det forandrer ikke det faktum at det er bekymringsfullt når tallene nå går tilbake igjen. Det betyr at fylkeskommunen og de videregående skolene må se på om de iverksatte tiltakene treffer godt nok.

Spesielt bør de se nærmere på hva man kan gjøre for å få guttene gjennom skolegangen. I 2012-kullet fullførte bare 31 prosent av dem på normert tid, ifølge tallene fra SSB. Det er desidert lavest i landet, og et godt stykke bak de neste på lista; Nordland med 42 prosent og Troms med 43 prosent. Legger vi til dem som fullførte i løpet av fem år, er andelen 46 prosent. Tilsvarende andel i Nordland og Troms er 61 prosent og 59 prosent. Landssnittet er 67 prosent.

Det kan være mange grunner til at en elev ikke fullfører videregående utdanning. Noen bestemmer seg for eksempel for å gå rett ut i arbeidslivet, og det trenger ikke nødvendigvis å være negativt. Et godt eksempel her er Sander Jakola i Vadsø. I august i fjor skrev iFinnmark at han lå an til å bli den yngste kjøpmannen i Rema-systemet når han tok over lederskapet ved årsskiftet. I intervjuet fortalte han hvordan skolegangen plutselig ble til arbeidsliv da han i eksamenstiden i andreklasse heller takket ja til ekstravakter. «Det var mye morsommere å jobbe her enn å gå på skolen,» sa han, som da var 19 år.

LES OGSÅ:   Sander (19) blir landets yngste Rema-kjøpmann 

Noe av det samme sa Tor Einar Bietilæ da iFinnmark snakket med ham om å slutte på skolen for å bli fisker. Han var 17 år da han kjøpte sin første båt i fjor høst. «Jeg ville tjene penger, og jeg synes det er tull å gå på skole når det ikke er noe jeg vil bli. Jeg ville ut på havet og lære den veien,» sa han den gangen. Like fullt hadde Tor Einar planer om å sette seg på skolebenken igjen, men da om noen år. Han vil nemlig bli styrmann, og da trengs det erfaring. «Jeg må ha fire år med fartstid, og da kan jeg kjøre båten og har lært å fiske før jeg begynner,» sa han.

LES OGSÅ:   Tor Einar (17) droppet ut av skolen – nå har han kjøpt sin første båt 

Med andre ord: Det er ingen tvil om at det finnes positive historier blant tallene i frafallsstatistikken. Det har det alltid gjort. I desember i fjor møtte for eksempel iFinnmark Roar Hildonen i Trondheim, vadsøværingen som først kuttet ut skolegang som 16-åring, og deretter droppet av et forsøk på studentliv som 20-åring. Nå gjør han en prisbelønnet bartender, og driver en av Trondheims beste restauranter.

LES OGSÅ:   Roar orket ikke mer skole – dro til storby, ble verdensmester i drinkmiksing og endte opp som eier av byens beste restaurant 

Samtidig er det ingen tvil om at man stiller sterkere i møtet med arbeidslivet dersom man har fullført videregående utdanning. I 2014 avsluttet forsker Erling Barth ved Institutt for samfunnsforskning en studie om nettopp dette. Her konkluderte han med at 70 prosent av dem som dropper ut eller ikke fullfører er i arbeid når de fyller 31 år. Blant dem som fullfører videregående, er i overkant av 85 prosent i jobb eller studier når de er 31 år. Flertallet av dem som dropper ut får seg altså jobb etter hvert, men studien viste også at det er mange av dem som får problemer med arbeidslivet seinere i livet. «De kan være på trygd eller være arbeidsløse, eller av andre grunner ikke knyttet til arbeidsmarkedet,» sa Barth til forsking.no.

Utfordringen med å få ungdommen gjennom videregående opplæring er sammensatt, og omfatter både faglig oppnåelse i grunnskolen, engasjement for skolen, mulighet for læreplass og livet utenfor skolen. Altså finnes det ingen enkel måte å løse problemet på.

Men et viktig steg på veien er en skolehverdag der hver enkelt elev blir sett. Man bør også erkjenne at mange går ut av grunnskolen med for svakt faglig grunnlag til å fullføre videregående. I tillegg til å se på hva som kan endres i barne- og ungdomsskolen for å få bukt med dette, må man tilby de aktuelle elevene en annen løsning. Forsker Eifred Markussen, som også har vært med på en dyptgående studie fra Finnmark i 2010 og 2011, mener man må gi elevene et tilpasset tilbud. «Mange av disse ungdommene burde få et annet tilbud, og ikke ha som ambisjon å fullføre og bestå innen tre til fem år. De bør få lov å strekke seg etter det oppnåelige,» sa han til Aftenposten i 2015.

Når (og dersom) Finnmark og Troms fylkeskommuner gjenopptar sammenslåingsdialogen, bør dette være en toppsak på agendaen.


Artikkeltags