Wivi levde med overgrep i flere år. Nå forteller hun historien sin gjennom «Ida»

ØNSKER ÅPENHET: Wivi Ingeborg Pedersen ble utsatt for incest som barn. Nå håper hun at flere unge tør å åpne seg opp om temaet dersom de har opplevd noe vondt. Wivi ønsker mer åpenhet om overgrep mot barn. Tegningen til høyre har Wivi laget selv, og den er en del av utstillingen hun nå reiser rundt med.

ØNSKER ÅPENHET: Wivi Ingeborg Pedersen ble utsatt for incest som barn. Nå håper hun at flere unge tør å åpne seg opp om temaet dersom de har opplevd noe vondt. Wivi ønsker mer åpenhet om overgrep mot barn. Tegningen til høyre har Wivi laget selv, og den er en del av utstillingen hun nå reiser rundt med. Foto:

Wivi Ingeborg Pedersen forteller sin historie for å skape oppmerksomhet rundt barna som hver dag må møte en tøff realitet med overgrep. Selv om det stadig blir mer informasjon rundt temaet incest, er Wivi sikker på at det fremdeles gjenstår arbeid.

DEL

– Jeg vil ikke at samfunnet skal forholde seg taust ovenfor dette. Folk som begår overgrep får større spillerom når vi andre ikke prater om det. De får begå overgrep i fred og ro for andre. Det er mange barn som fremdeles lever under slike forhold, og disse barna lider, forteller Wivi Ingeborg Pedersen.

Hun snakker av erfaring. En vond erfaring, som har satt spor som hun sannsynligvis aldri blir kvitt. Da hun var fem år opplevde hun sitt første overgrep. Mannen var en nær slektning av henne, og en hun hadde tillit til.

Valgte å snakke

– Overgrepene tok slutt når jeg var 11 år, men noen år seinere opplevde jeg på nytt overgrep, da utført av andre gjerningspersoner. Det var flere episoder, så det er vanskelig å stadfeste når det hele tok slutt, forteller Pedersen.

Mange overgrepsofre velger å tie om det de har opplevd. De lever i frykt for konsekvenser fra overgriperen, for konsekvenser fra samfunnet rundt dem. Wivi var lenge ett av disse barna. I starten fortalte hun ikke til noen om det hun hadde vært utsatt for. Men da hun bestemte seg for å snakke, så gjorde hun det ordentlig. All informasjon skulle fram.

– Når overgripere velger sine ofre, så leter de etter barn som er lette å manipulere. De er ofte ute etter de barna som ikke forteller noe. Jeg var også en av dem, jeg var stille, jeg fortalte ingenting. Fordi jeg vet hvor vondt det er å måtte holde alt inni seg, ville jeg gi barna som fremdeles lever slik, en stemme, forteller Wivi.

Det var slik det hele startet. I 1988, flere år etter at de siste overgrepene tok slutt, begynte hun jobben med å få opp et senter for overgrepsofre i Kirkenes. Det hele resulterte i at senteret endelig åpnet dørene i 1989. Virksomheten hun var med på å starte opp, eksisterer fremdeles i dag, men har slått seg sammen med Norasenteret i byen.

Les også: Nei, gjentar «Sara» flere ganger i lydopptaket. Likevel blir medsoldaten frikjent for å ha voldtatt henne

Vil gi barn en stemme

For Wivi har det i voksen alder blitt viktig å få fram sin historie, og hjelpe andre til å fortelle om det de har opplevd. Hun mener at tausheten ødelegger barnas muligheter for å snakke om de vonde opplevelsene.

– Vi skal gi barna en stemme, ungene skal tørre å prate om det de har vært gjennom. Dette er et problem på linje med mobbing og trafikksikkerhet for barn. Utfordringen er at mens vi prater stadig mer og lærer barna om både trafikksikkerhet og mobbing på skolen, snakkes ikke overgrep og incest om i like stor grad, tror Wivi.

Etter å ha reist fra Finnmark, har hun etablert organisasjonen «Devikti». Formålet er å reise rundt og holde foredrag, og vise fram et fototeater, som Wivi har skrevet og laget selv. Teateret handler om hennes historie, men den fortelles gjennom den unge jenta «Ida». I historien er det «Ida» som opplever overgrep i nær familie. Det er «Ida» som må leve med tankene og med utfordringene overgrepene fører med seg. Wivi håper at «Ida» kan hjelpe andre med å sette seg inn i hverdagen til et overgrepsoffer.

– Det er et fototeater der vi gjennom bilder og barnestemmer forteller en historie. «Ida» forteller hvordan hun har det, og gjennom fototeateret får man også et innblikk i hvordan en overgriper tenker, og hvordan overgrep kan skje. Det blir en historie som når inn til folk på en annerledes måte, forteller Wivi.

Les også: Sara havnet i rullestol etter vold og overgrep: – Både jeg og dyr har blitt slengt veggimellom, og slengt ned trapper

Nye virkemidler

Målet med fototeateret og utstillingen, er at både barn og foreldre tar innover seg alvoret. Wivi mener det fremdeles er mye å snakke om når det gjelder insect og overgrep mot barn.

– Grunnen til at vi gjør dette, er at vi ser at mange foreldre ikke faktisk forstår hvordan barna har det. Når vi reiser rundt og viser fram dette, så skjønner både barn og foreldre mer. Virkemidlene vi bruker er sterke, og når publikum får se bildene, så er det vanskeligere å rømme fra. Vi setter dem i en situasjon der det er vanskelig å distansere seg fra budskapet. Da ser vi at vi når inn til folk, forklarer Wivi.

Devikti kommer med foredrag og fototeater til Alta førstkommende uke i forbindelse med Verdensdagen mot insect 19. november. Det er SMISO Vest-Finnmark, et senter mot incest og seksuelle overgrep, som har invitert henne. Wivi har i mange år jobbet med overgrepsutsatte barn og har hørt mange vonde historier. Selv forteller hun at hun har distansert seg nok fra sin historie til å klare å fortelle den uten at det lenger ripper opp i sårene.

– Jeg har bearbeidet opplevelsene mange ganger, slik at jeg i dag klarer å distansere meg fra det. Det er ikke slik at jeg går inn i det med hele meg når jeg arrangerer fototeateret og reiser rundt. Jeg forholder meg til det som en jobb. Det er fremdeles et sårt tema, men jeg har ikke et problem med dele historien min, eller høre andres. Det er så viktig at dette kommer fram, sier hun.

Kjemper fortsatt

Etter foredraget i Alta, skal hun tilbake til hjemstedet, Kirkenes. I februar kommer hun til Hesseng flerbrukssenter og skal prate både med ansatte og foreldre om overgrep. Inspektør Tony G. Pedersen ved skolen håper så mange som mulig tar turen når Devikti kommer til Kirkenes.

– Vi har satt av kultursalen hos oss hele uka til disposisjon for Wivi. Vi planlegger å invitere flere instanser fra kommunen, og ønsker at både politiet, helsepersonell og lærere fra andre skoler skal komme for å lære. Vi ser nødvendigheten av det, fordi dette ikke snakkes om eller fokuseres på i skolen til daglig. Derfor er det viktig å prate om, mener Pedersen.

Wivi håper arbeidet hun gjør fører til mer åpenhet rundt insect og overgrep.

– Jeg er overrasket over at arbeidet med dette ikke har kommet lenger enn det det har gjort i dag. Det blir i stadig større grad pratet om det, og både Redd Barna, politiet og Kripos har satt i gang tiltak for å avsløre overgrep, og forebygge dem. Det snakkes også mer om i mediene. Men jeg mener at vi ikke er der vi bør være i forhold til åpenhet, og enda er det et stykke igjen, slår hun fast.

Artikkeltags