Er sykkelrittet verdt de pengene kommunene spytter inn?

STARTET I SOL: Syklistene startet årets utgave av Arctic Race i Vadsø i strålende sol torsdag. Her passerer feltet Finnmarkens lokaler i Havnegata.

STARTET I SOL: Syklistene startet årets utgave av Arctic Race i Vadsø i strålende sol torsdag. Her passerer feltet Finnmarkens lokaler i Havnegata. Foto:

Ringvirkningene er flere enn dem som kan måles i kroner og øre, mener redaktør Anniken Renslo Sandvik.

DEL

LederJeg var selvfølgelig seint ute da jeg skulle bestille overnatting i Kirkenes denne uka.

Jeg burde visst bedre, for allerede da de fire etappene i årets Arctic Race of Norway ble lansert i januar, uttalte hotellene at det forventet fulle hus. Da jeg begynte mitt overnattingssøk forrige helg, var det akkurat dét det var: Fullt overalt. De ulike reserveringsnettstedene viste null ledige hotellrom i Kirkenes. Og på Airbnb var det ikke en eneste leilighet å oppdrive. Jeg satt meg på venteliste, og fikk til slutt napp på Scandic, et enkeltrom til 1729 kroner for én natt. Når etterspørselen stiger, stiger også prisene, og bransjen kan gjøre gode penger.

Det er nok det mest konkrete beviset på ringvirkningene av sykkelrittet som har rullet gjennom Nord-Norge siden 2013. I år overnatter rytterne med støtteapparat i Kirkenes, Honningsvåg og Hammerfest på sin ferd mot målgang i Alta. Det er ingen tvil om at det gir servicenæringa i disse byene et løft.

Men hvor store er de øvrige ringvirkningene? Hvor mye får de vertskommunene som ikke huser rytterne gjennom natten igjen for besøket? Hva vil Vadsø, Tana og Lebesby kommuner sitte igjen med etterpå?

Det er vanskelig å finne svaret på dette dersom man er ute etter et svar i kroner og øre. Professor Harry Arne Solberg ved NTNU Handelshøyskolen i Trondheim har forsket en del på nettopp dette, og publiserte blant annet studien «Internasjonale arrangementer – ingen automatisk gullgruve for vertsbyene: en casestudie av Sjakk-OL i Tromsø i 2014» i fjor.

«Store idrettsarrangement skaper ofte forventninger om økonomiske gevinster for vertsregionen. Forskning viser imidlertid at dette ofte ikke slår til, og at virkeligheten kan være annerledes enn de optimistiske anslagene som gjerne følger søknader om slike arrangement. Man overser ofte lekkasjer av midler og kapasitetsbegrensninger i den lokale økonomien, på samme tid som beregninger av etterspørselseffekter kan være i overkant positive,» skrev han og medforfatter Jon Martin Denstadli i studiens sammendrag.

Til NRK Finnmark uttaler Harry Arne Solberg seg om nettopp Arctic Race of Norway, og hvilken potensiell turisteffekt rittet gir. «Jeg tror ikke turisteffektene er så voldsomme når det gjelder Arctic Race. Man skal ikke avskrive det. Man har mulighet til å vise fin natur,» sier han. Som styrke legger han til at sykkelrittet kan ha en styrke i å være et gjentakelsesarrangement, som arrangeres år etter år. Samtidig mener han det er grunn til å ikke juble for høyt over arrangørenes promotering av antall land TV-sendingen kan nå ut til. I Arctic Races tilfelle er det snakk om 190 land følge arrangøren selv.

« Å nå ut er én ting. Men hvor mange kan teoretisk se de aktuelle kanalene? Og av dem, hvor mange ser faktisk disse sykkelrittene? Da tror jeg ikke tallet blir så imponerende stort. Det er stor forskjell på brutto- og nettotall,» uttaler Solberg til NRK Finnmark.

Men så er det jo en gang sånn at et arrangement som Arctic Race kan ha flere ringvirkninger enn dem som kan måles i framtidige gjestedøgn i turistnæringen. Først og fremst har man det helt konkrete, men selvfølgelig kortvarige, løftet handelsstanden og servicenæringen får når løpet står på. Selv tilbrakte jeg to av ukas dager i Kirkenes, og var vitne til den gleden som preget byen i forkant av rittet.

Tirsdag deltok et sted mellom 350 og 400 personer på aktivitetsdagen for familier i regi av Bufetat. Onsdag var sentrum fullt av både barn og voksne, her var parkaktiviteter som krokket og badminton og hoppeslott, her var russemarked og tilbud i butikkene, her var konserter fra scenen på torget, på ettermiddagen rullet et sykkelritt fra Nikel inn i gatene, her deltok barn og voksne fra både Øst-Finnmark, Finland og Russland, fra Hesseng fikk de selskap av Thor Hushovd, sammen syklet de til mål og medaljeutdeling i sentrum.

I år er det åtte kommuner som er vertskap for Arctic Race. I hver av dem har lag og foreninger stått på for å skape en ramme det er verdt å minnes i etterkant. I fellesskap har de sørget for at det blir liv i kommunen under rittdagene, i tillegg til at de bistår med det praktiske under avviklingen av rittet. For eksempel er det frivillige som tar jobben med å vokte veiene underveis.

Hver kommune har gjort sine vurderinger rundt hva de er villige til å betale for dette. I Øst-Finnmark har Sør-Varanger kommune bevilget 700.000 kroner, Tana 400.000 kroner, Lebesby 350.000 kroner og Vadsø 320.00 kroner. I tillegg kommer beløp kommunene har lagt ned i eksempelvis asfaltering av veistubber, spyling og vasking av gatene. Det er viktig at det er åpenhet rundt disse kostnadene, og at vi får kjennskap til de kommunale regnestykkene når festen er over. Spesielt er dette viktig siden det store spørsmålet alltid kommer til å være om det var verdt det.

Selv tror jeg svaret er ja. Ikke nødvendigvis fordi sykkelrittet tilgjengeliggjøres til TV-seere i 190 land, og dermed blir et trekkplaster for framtidige turister (selv om det ikke er tvil om bildene fra et solfylt Varanger startdagen kan ta pusten fra mange).

Men en annen verdi er det samholdet et arrangement som dette kan skape i lokalmiljøene. Prosjektansvarlig Kjerstin Møllebakken i Sør-Varanger har lagt vekt på nettopp dette i et intervju med NRK.

«Jeg mener det er en riktig prioritering og et flott arrangement. Jeg tror det er viktig for folk å ha en folkefest i ny og ne, få vist oss fram og samhandlet på gode måter. Det jeg ser som en stor effekt av dette, er at vi samhandler mye mer enn ellers, blant annet med næringslivet og handelsstanden,» sier hun.

Uansett hva man måtte mene, så er lokalsamfunnene i Vadsø, Sør-Varanger, Tana, Lebesby, Honningsvåg, Hammerfest, Kvalsund og Alta i begivenhetenes sentrum for et arrangement som huser verdensstjerner denne uka i august. Det i seg selv oppleves som en verdi for mange. Den verdien kan vanskelig måles i kroner og øre, men den eksisterer like fullt. Det skal vi ikke kimse av.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags