Vår utfordring er krystallklar: De fem kommunene Nesseby, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø og Vadsø må samla ha en netto innflytting pr år på 140 personer dersom vi skal opprettholde dagens folketall. Det krever et fellesskap som løfter sammen med oss. Det krever samarbeid på tvers av kommunegrenser. Det krever politisk mot til konkrete grep og beslutninger på kort og lang sikt.

Øst-Finnmarkrådet har presentert forslag til forbedringer av de personrettede ordningene i tiltakssonen der målgruppa er unge arbeidstakere gjerne med barn:
1. Dobling av nedskrivingssatsene for ettergivelse av studielån
2. Inkludere EØS-borgere og ukrainere i ordning for ettergivelse av studielån
3. Økt barnetrygd til det dobbelte av dagens nivå
4. Gratis barnehage og SFO

Vi har valgt å foreslå vår region som pilot for gjennomføring:
- Fordi Øst-Finnmark er en helt spesiell sikkerhetspolitisk situasjon

- Fordi det haster å komme i gang

- Fordi gjennomføring i et begrenset område er realistisk rett og slett fordi kostnaden ikke blir for høy

- Fordi vi raskt kan få sjekka ut om tiltakene virker

Arbeidet med en ny stortingsmelding om distriktspolitikk er godt i gang, men det vil ta år før ny politikk kommer til Stortinget. Øst-Finnmark har ikke tid å miste. Hvis vi får i gang strakstiltak som virker, vil vi raskt kunne bli en bidragsyter som på lengre sikt vil bære mer ansvar sjøl. Sammen med ny kraftinfrastruktur for ny grønn industri, satsing på sjømat og reiseliv og tiltak for å tiltrekke oss folk og kompetanse, vil vi skape grunnlag for ny vekst basert på egne ressurser.

Vi vet at også hele tiltakssonen er under evaluering. Dette vil også ta tid, og derfor er det klokt å gjennomføre en begrensa pilot som kan fungere og gi bedre svar samtidig som man utreder.

Menon-rapporten har skapt stor oppmerksomhet. Slik omtale var viktig for oss i prosjektet Varanger = Utvikling. Vi får ikke endra nasjonal politikk for vår region uten at sentrale aktører i politikk og media setter fokus på våre utfordringer. Menon-rapporten gir oss en brutal analyse, men det som er mye viktigere er at den beskriver mulighetsrommet; strategier og tiltak.

Forbedring av de personretta ordningene er et grep der vi må ha hjelp fra statlige myndigheter. Her kan regjeringa vise at Nordområdesatsinga er helt konkret, samtidig som man tar de særskilte utfordringene i Øst-Finnmark på alvor etter utallige statsrådbesøk den siste tida.

Regionen følger selvsagt sjøl løpende opp de forskjellige forslagene i Menon-rapporten. F eks gjennom ny reiselivssatsing i Varanger Regional Park, eget prosjekt for felles samfunnsutvikling i kommunene i Nord-Varanger og planlegging av et eget sjømatprosjekt med Båtsfjordmiljøet i førersetet. Vi er glad for at både fylkeskommunen og Statsforvalteren er gode samarbeidspartnere i dette arbeidet. Det samme gjelder for det omfattende arbeidet med utvikling av energisektoren: Med trykk på og krav om fast track for 420-kV-linja til Varangerbotn, med hydrogensatsinga i Berlevåg der vi også jobber med fylleinfrastruktur for lokal bruk av hydrogenkjøretøyer.

Kommunene Vadsø og Vardø drøfter i disse dager også utvidet satsing på vindkraft for å skape mer aktivitet og legge til rette for grønn vekst og inntekter for kommunene.

Ofte blir vi som lokal- og regionalpolitikere beskyldt for å mangle gode forslag når vi stiller krav til sentrale myndigheter. Det har vi denne gangen. Og ikke bare det: Vi har gjennom Menon-rapporten fått utarbeidet grundig dokumentasjon både på situasjonen og mulighetene. Det har vært viktig for oss. I tillegg viser dette at vi jobber på tvers av kommunegrenser.

Med medvirkning både fra regional og nasjonalt politisk nivå kan vi snu den demografiske utviklinga.