Opptak til lærerutdanning i nord: Utkantene segregeres fra kunnskaps-Norge

NEDGANG: I Alta, hvor man i fjor endte opp med 8 studenter som møtte fram, var det ved hovedopptaket en merkbar nedgang, skriver artikkelforfatteren.

NEDGANG: I Alta, hvor man i fjor endte opp med 8 studenter som møtte fram, var det ved hovedopptaket en merkbar nedgang, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerNettavisen Khrono oppga 12.8. at det etter det såkalte suppleringsopptaket er sendt ut 104000 tilbud til 59000 studieplasser; det innebærer at det er sendt ut 1,8 tilbud pr. plass. Man legger altså opp til at bare litt over halvparten, 57 prosent, tar imot tilbudet.

For lærerutdanningen for trinn 1–7 (GLU 1-7), som er de årstrinnene hvor man kan vente størst lærermangel (egentlig primært på trinn 1-4), er det sendt ut 2208 tilbud til 1537 studieplasser, det er 1,4 tilbud pr. plass. Dette tallet er dårligere enn fjorårets, fordi man i år har flere plasser; fjorårets tall var 1,5 tilbud pr. plass. Hvis man også her regner med at bare 57 prosent tar imot tilbudet, vil antallet fremmøtte være 1259, altså nesten 300 tomme studieplasser.

I Nord-Norge er situasjonen at alle de fire studiestedene i Nord-Norge ligger vesentlig under det ‘store’ landsgjennomsnittet på 1,8 tilbud pr. plass; alle de fire ligger også under snittet for GLU 1–7 på 1,4, men Tromsø ligger nær.

Detaljene er slik:

På Nesna var der etter hovedopptaket en vesentlig forbedring i forhold til i fjor, fra 17 til 22 tilbud til 30 plasser. Etter suppleringsopptaket er antall tilbud steget med 4 til 26; man har dermed 0,9 tilbud pr. plass. I fjor var dette tallet lavere, 0,8. Med 26 tilbud skulle man med 57 prosent frammøte få 15 som møter fram, og altså 15 tomme plasser.

I Bodø var der ved hovedopptaket en marginal forbedring, det ble sendt ut ett tilbud mer enn i fjor. Ved suppleringsopptaket har man sendt ut ytterligere 7 tilbud, slik at man nå har sendt 32 tilbud til 40 plasser, som er 0,8 tilbud pr. plass. Fjorårets tall var høyere, 0,9. Med 57 prosent frammøte kan man vente 18 studenter, og altså 22 tomme plasser.

I Alta, hvor man i fjor endte opp med 8 studenter som møtte fram, var det ved hovedopptaket en merkbar nedgang, fra 23 til 17 tilbud til 25 plasser. Nå har man sendt ut ytterligere 10 tilbud, slik at man totalt har sendt ut 27 tilbud, det er 1,1 tilbud pr. plass. I fjor hadde man litt under ett tilbud pr. plass. Men hvis 57 prosent møter, vil man i år starte med 15 studenter, som er dobbelt så mange som i fjor; man får 10 tomme plasser.

I Tromsø var antall tilbud sunket fra 92 til 69, på tross av at man har økt antall studieplasser fra 40 til 60. I fjor overbooket man altså med 130 prosent; i år var dette prosenttallet 15 prosent. Nå har man sendt ut ytterligere 9 tilbud, slik at summen blir 78. Med 60 plasser gir dette 1,3 tilbud pr. plass. I fjor var rimeligvis det tilsvarende tallet høyere, hele 2,4. Året før, i 2017 hadde man, i likhet med i år, 60 studieplasser. Da hadde man en bedre situasjon enn i år, man kunne sende ut 1,4 tilbud pr. plass. I år skulle man kunne forvente 44 studenter, og 16 tomme plasser.

Anslagene på skolenivå er selvfølgelig svært usikre. Summen kan være et noe bedre anslag, det fremgår at man kan vente at 92 studenter møter, og 63 tomme plasser.

Søkningen til utdanningen for trinn 5–10 er noe bedre. Jeg har ikke foretatt nøyaktige beregninger, men vil anslå antall frammøtte til å ligge mellom 100 og 150, slik at man totalt kan vente å få noe mer enn 200 nye studenter i Nord-Norge. Det er vesentlig færre enn i 80-åra, da de fire institusjonene gikk for full maskin og vel startet med minst 10 noenlunde fulle klasser = ca. 300 studenter, pluss minst ca. 25 x 4 på desentrale tilbud. Med en sum på ca. 400 er altså årets tall ca. halvparten. Det er vanskelig å se at dette er nok til å dekke landsdelens behov.

Jeg må derfor fastholde min påstand om at regjeringen, ved hjelp av høye opptakskrav, rasjonerer tilgangen på lærere til Nord-Norge. Når man så vet at mange småskoler i utkantene kan har opp mot 50 prosent ufaglærte, har man knapt noe annet valg enn å innføre det jeg har kalt en lærernorm for utkantene: Ved skoler med f eks mer enn 20 prosent ufaglærte bør lærerne få 20 prosent høyere lønn, stigende til f eks 50 prosent etter f eks 5 år.

I tillegg bør man overveie en ordning med fortrinnsrett. Siden det er åpenbart at man må importere søringer, bør lærere ved skoler med mer enn 20 prosent ufaglærte etter f eks 5 år få fortrinn til stillinger i en av tre kommuner som de selv velger. Tilbudet kan vanskelig avgrenses til søringer.

Dette siste forutsetter samvirke mellom kommuner, og antakelig må departementet medvirke. Men det er på tide å gjøre noe som monner. Kunnskaps- og integreringsministeren kan ikke sitte stille og se på at utkanter i nord (og vel også ellers i landet) segregeres fra resten av kunnskaps-Norge.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags