Oppskaleringen av fornybar energi går altfor sakte

Arne Fredrik Lånke, leder i Stormvind

Arne Fredrik Lånke, leder i Stormvind Foto:

Av
DEL

MeningerPer Hanasand i DNT går bredt ut i media med et angrep på vindkraft, et av verdens absolutt viktigste klimatiltak, og det på tynt grunnlag. Hanasand har over tid ført et korstog mot vindkraft, og brukt DNTs ressurser til å bestille meningsmålinger med ledende spørsmål. Det hører med til historien at Hanasand også har en historikk som motstander av vannkraft.

Engasjementet er sikkert ektefølt, men tilnærmingen er uakseptabel. Hanasand velger helt å se bort fra de tungtveiende hensynene som taler for utbygging av fornybar energi. Det er besynderlig at Hanasand vier så mye oppmerksomhet til å bekjempe fornybar energi, men ikke til alle andre former for inngrep som gjøres, men som ikke har tilsvarende positiv effekt.

Alle troverdige analyser viser at man trenger en fornybarsatsing av ufattelige dimensjoner de nærmeste tretti årene. Alternativet er masseutryddelse av arter og millioner av mennesker på flukt. Analysene viser også at vindkraft på land må spille en helt sentral rolle.

Naturen er truet, noe FNs naturpanel har kommet med en kraftig advarsel om. Arealendringer er den viktigste driveren per i dag, men naturpanelet og FNs klimapanel er enige om at klimamålene må nås dersom naturen skal reddes.

For å klare dette må natur faktisk tas i bruk. FNs naturpanels sekretariatsleder har pekt på at de fleste scenariene til klimapanelet krever bruk av enorme landarealer til klimatiltak, herunder inntil 7 millioner kvadratkilometer til bioenergi. Det er rundt 300 000 ganger det direkte arealinngrepet til utbygd og besluttet norsk vindkraft, og 14 000 ganger planområdenes utstrekning. Dette vil ha store negative konsekvenser for alt fra matproduksjon til biomangfold. Hun påpeker vider at ekstra mye kraft fra bl.a. vind kan redusere behovet for bruk av areal til bioenergi. Samme vinkling finnes i FNs klimapanels siste rapport om arealbruk.

Når norske klimagassutslipp har falt det siste året skyldes det i stor grad import av biodrivstoff, hvorav rundt halvparten fra energivekster. Elektrifisering med lokale energiressurser hadde gitt langt mer effektiv og skånsom arealbruk, og bedre klimaeffekt. Det er mulig å argumentere for at vindkraft har lokal påvirkning på arter og naturtyper, men i global forstand er vindkraft et helt sentralt tiltak for å redde naturen.

Norge har rundt 98 % ubebygd areal, og vi har Europas beste vindressurser. Vi kan i Norge produsere nok fornybar kraft til å halvere våre klimagassutslipp gjennom å ta i bruk få promille av landarealet, og da vil kun en svært liten del av dette igjen, bli direkte berørt av veier og turbiner. Inngrepene er i stor grad reversible, og konsesjonene forutsetter tilbakeføring.

Friluftslivet er viktig, og vindkraftverk endrer opplevelsesverdien for enkelte. Vindkraft bygges derfor ikke i nasjonalt viktige friluftsområder. Man kan uten videre fastslå at Norge er et av landene i verden med best tilgang på naturområder for utøvelse av friluftsliv. Hvis noe land skulle tåle å la noen begrensede områder endre karakter i klimaets tjeneste, måtte det vel være oss. Dessuten; hvis ikke Norge med sine ressurser skal stille areal til fornybar energiproduksjon, hvem skal da gjøre det?

Alt tyder på at vi er i ferd med å tape kampen mot klimaendringene. Oppskaleringen av fornybar energi går altfor sakte. Både natur og friluftsliv har alt å tjene på at vi lykkes med fornybar energi.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags