Oppdrettsnæringen tar seg til rette og retter seg ofte mot kommunepolitikere som ser på dem med stjerner i øynene; penger. Klingende mynt.

Illustrasjonsfoto: En laksemerde på Senja.

Illustrasjonsfoto: En laksemerde på Senja. Foto:

Av

Det er ingen hemmelighet at jeg er ihuga motstander av oppdrett i sjøen, skriver Nann Jovold-Evenmo.

DEL

FINNMARKSDEBATTEN For jeg misliker at store selskaper får lov å forgifte fjordene våre, ødelegge gyteplasser for fiskearter vi er avhengige av, drepe ødelegge hekkeplasser for fuglearter og dumping av giftstoffer i havet. I tillegg kommer generell plastforurensing, og forurensing med fiskeforet. Det siste ødelegger både kvaliteten og smaken på villfisk.

Oppdrettsnæringen tar seg til rette og retter seg ofte mot kommunepolitikere som ser på dem med stjerner i øynene; penger. Klingende mynt. Så kastes all vett og forstand over bord, og de får gjennomslag ti å drepe nok en fjor. Nå bråker næringa, om denne oppdrettskatten, eller lakseskatt som de kaller det. Sakens kjerne er at Regjeringen ønsker å beskatte grunnen det forekommer oppdrett på, og det opptil 40 %. Jeg ønsker denne skatten velkommen, men det er på vise vilkår:

1. Oppdrettet har sluppet unna eiendomsskatt i årevis, fordi de ligger til havs. Dersom man påtvinger denne skatten, kan de motiveres til å etablere seg i lukkede landanlegg, som ikke fører til forgiftning av fjorder, bedre dyrehelse og ingen nødvendighet av lusegift.

Villfisken vil da få fred, og norske fjorder vil komme seg tilbake til et sunt og rikt sjøliv. Å få oppdretten over i lukkede anlegg har vært argumentert mot av selskapene med at det er for dyrt, likevel har laksebaronene milliarder i inntekter. Lakseskatten er et godt initiativ for å tvinge dem på land.

2. Skatten bør, uten unntak, komme kommunene som har driften til gode.

Ikke hele landet, eller staten, men kommunen. Dette vil bedre kommuneøkonomien til de kommunene som har tillatt denne totale ødeleggelsen av fjordene sine, og gi dem mulighet til positiv og grønn næringsutvikling, som kan kompensere for forgiftningen av matfatet. I tillegg kan disse pengene være med på å skape arbeidsplasser tilknyttet friskmelding av oppdrettsnæringa i kommunene; som rensing av fjorder, drifte kommunale lakseslakterier og fiskemottak, arealutvikling på land tilpasset landbaserte anlegg, og mer. Her har vi da også mulighet til offentlig forvaltning av andre/nye arbeidsplasser, botilskudd for ansatte i grønn næring, etableringsfond til næring og mye mer.

3. Deler av skatten bør gå til bosettingspolitiske formål.

Altså den bør gi mulighet til tomteutbygging og husbygging i den kommunen det driftes i. dersom beboere i kommunen får tildel tomt og tilskudd, for å bli i kommunen de jobber i, så vil det bli større sannsynlighet for at de velger å bosette seg. Det er vinn-vinn for kommunen, fordi vedkommende og dens familie da skatter til kommunen.

Innafor i denne kategorien, så kan man bruke av pengene til å få ansatt lærere, skaffe nye skolebøker, og ha gratis SFO og barnehageplasser. Samt sørge for at de i bygdene rundt har tilsvarende tilbud; bedre båttilbud/samferdsel, godveidrift og andre offentlige goder og tjenester som ellers ville bli vanskelig på stramme kommunebudsjetter.

4. Skatten kan gå til tilskudd for utdanning:

Alle disse kommunene trenger på sikt fagfolk innen miljø, juss, akvakultur, veterinær, og mye annet tilknyttet disse oppdrettsanleggene. Hvorfor ikke legge til rette for å utdanne de lokale unge innen disse retningene?

Samt gi tilskudd for at de som ønsker blir fiskere får tatt de kurs de nå er lovpålagt for å kunne drive som fisker. HMS i høysetet, for ikke å snakke om regnskapskurs og etablererkurs, slik at de ikke går på en smell. Jeg kan snakke godt om denne skatten, og er tilhenger av den. Men kun, og uten unntak, at den i sin helhet går til kommunene det driftes i. Her bør det ikke bare gå i areal og omsetning, men også antall tonn fisk som ales opp i anleggene. Dette for å sikre at det ikke jukses med tall på areal, eller omsetning, for å få ned skatten.

Skatter skal ikke nødvendigvis komme staten til gode, slik regjeringen ønsker med denne, men bør være lokalt. For at man ikke skal bytte lokalitet til steder med lavere skattetrykk, bør det være en lov som sier at skatten skal være fast over hele landet. Ja til lakseskatt til kommunene.

Nann Jovold-Evenmo
spaltist for iFinnmark

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags