Gå til sidens hovedinnhold

«Ønsker media virkelig nødstilte skal være redde for å kontakte nødetatene? Har dere tenkt på konsekvensene av det dere holder på med?»

Artikkelen er over 2 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Først og fremst er jeg veldig glad for at den 4.statsmakt tar opp vinkling vedrørende meroffentlighet og hva en nødetat kan informere om. Jeg har stor respekt for media og samfunnsoppdraget de har vedrørende å opplyse Finnmarks befolkning om hendelser i vårt store fylke.

Jeg som leder for 110-sentralen for Finnmark, er tydelig når det gjelder offentlighetsloven. I alle tilfeller hvor det har vært hendelser hvor brannvesen har vært involvert, så skal vi vurdere meroffentlighet. Men dere får ikke vite hvem hendelsen omhandler.

LES TIDLIGERE INNLEGG: – Skremmende holdninger fra leder ved operasjonssentralen i Finnmark

Vi som jobber innenfor brannvesenet er underlagt taushetsplikt, på lik linje som andre nødetater. Viser da til Offentlighetsloven §13 og Forvaltningsloven §13, som omhandler taushetsplikt for ett forvaltningsorgan.

Offentlighetsloven §13.

Første setning lyder slik: Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller medhald av lov, er unnatekne frå innsyn.

Forvaltningsloven §13.

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:

1) noens personlige forhold, eller

2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts-eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår.

Her kunne jeg egentlig bare slutte av og si det samme som loven sier: 110-sentralen for Finnmark er ett forvaltningsorgan og er underlagt taushetsplikt.

Men jeg velger å utdype litt mer slik at alle forstår hva mitt svar omhandler:

Vi har småe forhold i Finnmark. Noe som gjør at om vi som 110-sentral opplyser om adresse på hendelse, kan man enkelt slå opp på gule sider og finne hvem som bor på adresse. Her kjenner «alle mann alle», på en eller annen måte.

Hvor er da taushetsplikten vår? Er det noen som har fått med seg at om vi bryter vår taushetsplikt så er vi strafferettslig ansvarlig?  Hvor vi da senere kan bli strafferettslig forfulgt, om vi gir ut taushetsbelagte opplysninger.

Om samme hendelse har vært i Oslo, så ville det vært mer naturlig å opplyse om adresse: eks en bygård med flere hundre beboere. Så ting man kan opplyse om på større steder med mer beboelse, kan man ikke naturlig føre over til lille Finnmark. Oslos bygård vil være på lik linje med beboere i eksempelvis området Prærien i Hammerfest.

Men jeg ser noen ikke klarer å lese og forstå dette, og ønsker mer innsyn i hendelser vedrørende hvem som er nødstilt og eksakt adresse på hendelse.

Ønsker media virkelig at den nødstilte skal være redd for å ta kontakt med oss i nødetatene? Har dere tenkt konsekvenser av det dere nå holder på med?

Neste gang kan det være deg og din familie som trenger hjelp pga. at dere har sovnet av fra matlaging etter ett par glass med vin. Er dere villig til å stille opp og fortelle om hendelsen i media? Vil din familie at dette skal ut i offentlighet?

Vår 110-sentral på lik linje med andre nødsentraler ønsker å tjene befolkningen som ferdes i Finnmark, på en god og sikker måte. Vi har ikke noe å skjule, vi twitrer om hendelser over hele Finnmark. Men vi opplyser ikke hvem og hvor, vi opplyser om type hendelse.

Vi skal ikke opplyse noe som kan tilkjennegi hvem den nødstilte er. Vi vil ikke at nødstilte skal ha frykt for å havne på førstesiden i media når brannalarmen har gått, hvor de har sovnet av fra matlaging eller utløst en unødvendig brannalarm på annet vis.

Vi vil ikke at de nødstilte skal være redd for å ringe inn til oss om hendelser, nettopp i frykt for å havne som førstesideoppslag.

Om vi gikk ut med opplysninger om hvem og hvor hendelse var, ville det gjort noe med omdømme vårt. Det ville virkelig trekke vårt omdømme og vår troverdighet nedenom og hjem.

At media ikke kan forholde seg til hvem som er involvert i hendelse sier noe om omdømmet deres, og forståelsen for å verne om enkeltindividet.

Så om media ønsker å opptre seriøst burde man tenke seg om, hvordan vil dere at vi skal opptre når dere henvender dere til oss?

Klarer vi sammen å komme til forståelse for om hva dere får vite fra oss når det har vært en hendelse, at dere respekterer arbeidet vårt og hva vi opplyser om?

Så til slutt. Vi ønsker at alle som ferdes i Finnmark skal vite at vi er der om dere behøver hjelp.  Dere skal ikke være redd for å ta kontakt med nødetatene, når behovet er der.

Vi vil ikke gå ut med opplysninger som gjør at du som person kan bli gjenkjent. Vi vil fortsette å verne om enkeltindividet og dets personvern. Føl dere trygg på at vi ikke offentliggjør navn og adresse også i framtiden.

 

Kommentarer til denne saken