SAMINOR 2- studien i regi av Senter for samisk helseforskning har avdekket en høyere andel vold og overgrep i områder med samisk og norsk bosetning sammenlignet med det øvrige norske samfunnet.

Det er særlig samiske kvinner som rapporterer slike negative og alvorlige hendelser. Dette er vanskelig og sensitive saker å jobbe med både faglig og privat, men vi kan ikke la dette alvorlige temaet ligge.

Forskningen har avdekket frekvens og erfaringer med vold og overgrep, men vi vet mindre om årsak til vold og hvorfor hyppigheten av vold mot kvinner er høyere i samiske samfunn enn ellers. Det er flere årsaker og grunner til vold, og det finnes nok derfor ikke et entydig svar på hvorfor det er mer vold i lokalsamfunn med samisk befolkning enn i andre. Dette må vi ha økte kunnskaper om, og derfor også flere ressurser til forskning. Mer forskningsbasert kunnskap om dette vil også gi et bedre grunnlag for mer målrettede tiltak.

Les også

Hvorfor banker Ola og Ánte kona?

Hvem har ansvar for å følge opp dette samfunnsproblemet?

Dette er et sammensatt problem, og vi mener det er mange nivåer som må engasjere seg og ikke minst samarbeide for gode tiltak som reduserer og fjerner slik negativ og ødeleggende adferd som vold og overgrep er. Omfanget av vold i lokalsamfunn, hvor samiske kvinner er særlig utsatt, er et folkehelseproblem. Her må ansvaret for oppfølging av tiltak plasseres nasjonalt hos regjeringen, regionalt hos fylkeskommunen, hos Sametinget og lokalt hos kommunene. Det må jobbes fram partnerskap hvor alle styringsnivåer jobber sammen for å snu denne negative og ødeleggende trenden.

Det er derfor på høy tid at Regjeringen nå anerkjenner dette samfunnsproblemet og legger fram handlingsplanen «Frihet fra vold», som skal forebygge og bekjempe vold og overgrep i nære relasjoner. Handlingsplanen omtaler vold i samiske lokalsamfunn og mot samiske kvinner spesielt i eget kapittel. Her foreslås også en rekke tiltak for å redusere dette samfunnsproblemet. Nå gjenstår det å sette kraft og ressurser inn for å følge opp disse tiltakene.

Det samiske samfunnet må ikke bli stående alene med dette uvesenet som vold og overgrep er for enkeltpersoner, familier og samfunn. Her har kommuner, fylkeskommuner og stat et like stort ansvar.

Bargiidbellodat – Arbeiderpartiet går til valg på Sametinget med flere tiltak som kan redusere vold og overgrep:

· Økt forskning på årsak som grunnlag for målrettede tiltak

· Helseutfordringene må møtes med kunnskapsbasert og kulturspesifikke tiltak

· Sametinget må i samarbeid med andre oppfordre til deltakelse i programmer for forebygging av vold og overgrep i nære relasjoner

· Vi vil arbeide for etablering av et samisk krise- og incestsenter i Karasjok med ambulerende avdelinger for hele Sápmi.

Arbeiderpartiet - vårt moderparti - går til valg for regjeringsmakt og lover i tillegg i sitt program følgende:

· Arbeide for styrket barnehustilbud for samisk barn

· Støtte samiske LHBT+-arbeid

Vår 2. kandidat til Stortinget, Marianne Sivertsen Næss fra Finnmark, stiller seg bak våre forslag og lover å følge opp disse tiltakene og de andre gode tiltakene som fremkommer i handlingsplanen.

Bargiidbellodat/Arbeiderpartiet på Sametinget, Storting og Regjering vil derfor være garantist for at foreslåtte tiltak, som vil redusere vold og overgrep i nære relasjoner i samiske lokalsamfunn og for samiske kvinner spesielt, vil bli fulgt opp og realisert.

For Bargiidbellodat/Arbeiderpartiet

Ragnhild Vassvik, 2. kandidat Østre valgkrets

Ann-Britt Eira Sara, 1. kandidat, Ávjovárri valgkrets og visepresidentkandidat

Hanne Marion Gaup, 2. kandidat Nordre valgkrets

Bente Rajala Granlund, 2. kandidat Sør-Norge valgkrets

Synnøve Søndergaard, 2. kandidat Gáisi valgkrets

Hege Anita Karlsen Bakken, 2. kandidat Vesthavet valgkrets

Berit Jåma, 2. kandidat Sørsamisk valgkrets

Marianne Sivertsen Næss, Arbeiderpartiets 2. kandidat for Finnmark til Stortinget