Om krigsminner – Kautokeino historielaget

Av
DEL

MeningerFrigjøring av Finnmark fra en fremmed stats okkupasjon under siste verdenskrig har nettopp blitt markert. I den forbindelse har det vært uttrykt sterk misnøye med at den nord-norske krigsinnsatsen har i ettertid fått liten oppmerksom, og det til tross for at krigshandlinger i Norge fant sted bare ved fronten ved Narvik. Alta bataljons innsats ved fronten i nord har blitt berømmet.

Alta bataljon har blitt omtalt som et norsk-samisk fellesprosjekt for forsvar av Norge der et antall samer deltok helt i fronten av fronten mot Wehrmacht. En av soldatene fra Kautokeino- Guovdageaidnu erfarte i rollen som sitt lags 2. geværmann å måtte rydde seg plass for å overta skuddvekslingen med tyskerne da lagets 1. geværmann falt for et tysk skudd.

Kautokeino/Guovdageaidnu har en sentral beliggenhet på Nordkalotten. Under krigen var stedets beliggenhet av strategisk betydning der flyktningrutene fra Alta, Øst-Finnmark og Nord-Troms gjennom Finskekilen til Karesuando i Sverige møttes. I Karesuando hadde den norske legasjonen et flyktningkontor. Arkivmateriale (Kjesäterkartoteket) viser spor etter stor trafikk over Karesuando. I Kautokeino/Guovdageaidnu var det et antall grenseloser som folk på flukt oppsøkte. Disse losene har med sin risikofylte innsats sørget for at mange mennesker på flukt har blitt berget.

Mengder av krigshemmeligheter mellom motstandsfolk i nord og Norges forsvarsledelse og regjering i London ble med en frivillig kurertjeneste brakt via Kautokeino/Guovdageaidnu til/og fra Karesuando i Sverige for derfra å bli sendt via Stockholm til London.

Den tyske krigsflåten Tirpitz lå flere år i Kåfjorden ved Alta. Norsk motstandsbevegelse deltok aktivt i spionasje av virksomheten ved Tirpitz, og en ung mann fra Kautokeino/Guovdageaidnu deltok i denne spionasjen. Konkret gjeldt det måling av dybden der Tirpitz lå forankret. Registreringer av dybde, vannstand og saltgehalten i vannet hadde betydning for de alliertes arbeid med utvikling av nye mini-ubåter for å skade og senke Tirpitz.

De første krigsårene hadde okkupasjonsmakta stasjonert et begrenset antall soldater i Guovdageaidnu/Kautokeino. Okkupanten hadde overtatt skolen og internatet til innkvartering av befal. Etter hvert økte antallet befal og soldater. En mindre fangeleir var anlagt der skolen er i dag.

Fra strekningen fra Pitstop forbi Beazedievva til Ajonjarga var det reist boenheter, kjøkken, hestestaller mm. Nord for dette området skal det også ha vært en radar.

Mange av fangene deltok i arbeidet med å anlegge en flyplass og vei mot Finland. På strekningen mot Finland hadde tyskerne anlagt vaktposter med anlegg ved foten av Adjit, Junkavarri og Galggovarri ved Galaniitu. Et tilsvarende anlegg var på Joppevarri utenfor kirkestedet/marka.

I siste fase av krigen rykket en tysk brigade inn for å sikre mot et finsk eller russisk fremstøt over finskekilen og mot Alta for å sperre veien (dagens E-6) for tyskerne på vei sørover. I denne perioden skal det ha vært stasjonert 5000 tyskere her.

I oktober 1944 besluttet Wehrmacht tvangsevakuering av folk nord for Lyngen. I Guovdageaidnu/Kautokeino adlydte 47 personer ordren fra Hitler mens det store flertallet på knapt 1 300 personer søkt tilflukt i utmarka og vidda nord og øst for Kautokeino/Guovdageaidnuvassdraget.

Et par hundre av disse og blant dem motstandsfolk som var ettersøkt av tyskerne, krysset riksgrensen for opphold i Finland. Ytterlige rundt 100 personer flyktet til Sverige.

Kautokeino/Guovdageaidnu har i dag ingen fysiske krigsminner med unntak av flyplassen. Denne mangelen på krigsminner finner Kautokeino historielaget det beklagelig, og foreslår at Kautokeino kommune/Guovdageainnu suohkan innleder planlegging av og arbeid for reising av en bauta e.l. til minne om krigen og de som gjorde en innsats for å overvinne okkupasjonsmakta. Det er viktig med synliggjøring av minner om krigen og situasjonen en krig etablerer for uskyldige mennesker.

Det foreligger etter hvert materiale om krigssituasjonen i Kautokeino/Guovdageaidnu, og historielaget har bidratt med publisering om og fra evakueringen samt lokalhistorisk materiale.

Historielaget kunne være behjelpelig med pålitelig lokalhistorisk kunnskap.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags