Vil gi EU-minister Frank Bakke-Jensen (H) sparken

Anniken Huitfeldt (Ap) mener at EU-minister Frank Bakke-Jensen har gjort en for dårlig jobb. – EU-ministeren bør avvikles, og hans ansvarsområder bør inn under utenriksministeren, sier hun.

Anniken Huitfeldt (Ap) mener at EU-minister Frank Bakke-Jensen har gjort en for dårlig jobb. – EU-ministeren bør avvikles, og hans ansvarsområder bør inn under utenriksministeren, sier hun. (Foto: )

Anniken Huitfeldt (Ap) mener at EU-ministeren bør avvikles, etter at EU foreslår totalforbud mot utvinning av arktisk olje og gass. – Man snakker om et område fra Mo i Rana og nordover, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, direktør i Norsk olje og gass.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Supertilbud på iFinnmark+ og eAvis

EU-parlamentet skal ta stilling til et krav om totalforbud mot utvinning av olje og gass i Arktis. Norske aktører er i intens aktivitet for å stoppe det. 

Det er en resolusjon om EUs Arktis-politikk som har fått varsellampene til å blinke rødt i Norge.

Teksten skal opp til avstemning i plenum i EU-parlamentet tirsdag 14. mars. I ett av punktene heter det at EU-parlamentet oppfordrer EU-kommisjonen og medlemsstatene til å «arbeide i internasjonale fora for et framtidig totalforbud mot utvinning av arktisk olje og gass".

– Det er veldig alvorlig for Norge, sier Anniken Huitfeldt (Ap), som leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

De nye forslagene skled igjennom med bredt flertall da komitéinnstillingen ble vedtatt 31. januar og skal ha kommet som en overraskelse både på observatører og mange parlamentarikere.

– Så kommer Bakke-Jensen i spørretimen fjortendager etter og er helt uinformert. Han klarte ikke engang å si at dette skal vi gjøre noe med, sier Anniken Huitfeldt (Ap), til iFinnmark.

I Stortingets spørretime den 15. februar stilte Jonas Gahr Støre (Ap) spørsmål om rapporten fra EU-parlamentet som resolusjonen bygger på, til Frank Bakke-Jensen (H), EU-minister.

Varaordfører i Hammerfest, Marianne Sivertsen Næss (Ap), har tidligere kritisert Bakke-Jensens svar i den samme spørretimen. Den 15. februar sa hun dette til iFinnmark:

– Frank Bakke-Jensen har deltatt i sin første spørretime. På spørsmål fra Jonas Gahr Støre om rapporten fra Europaparlamentet, svarer han at det er en varm pulserende del og at man lever og bor i arktisk og må jobbe for å bygge god skole og infrastruktur. Han virker totalt uvitende og kunnskapsløs om konsekvensene forslaget vil ha, sa Sivertsen Næss til iFinnmark.

– EU-ministeren bør avvikles
Anniken Huitfeldt (Ap), leder av utenriks- og forsvarskomitéen på Stortinget, i samtaler med EU-parlamentarikere i Brussel.

Anniken Huitfeldt (Ap), leder av utenriks- og forsvarskomitéen på Stortinget, i samtaler med EU-parlamentarikere i Brussel. (Foto: )

Anniken Huitfeldt er ikke nådig i sin kritikk av regjeringen, overfor iFinnmark. Hun mener at regjeringen har gjort et slett arbeid med saken.

– Dette er en fallitterklæring for grepet med egen EU-minister. EU-ministeren bør avvikles, og hans ansvarsområder bør inn under utenriksministeren.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

– Dette henger sammen, EU er en del av utenrikspolitikken vår, og mens en egen EU-minister skulle styrke vår posisjon, ser vi nå at det svekker oss. Tyngden i den som reiser nedover for å forhandle er klart sterkere når det er utenriksministeren som gjør det, sier Huitfeldt til iFinnmark.

EU-minister Frank Bakke-Jensen skriver i en e-post til iFinnmark, formidlet av Utenriksdepartementets kommunikasjonsavdeling, at «EU har det siste året hatt Arktis på dagsordenen. Regjeringen har i denne tiden jobbet aktivt opp mot EUs institusjoner for å ivareta norske interesser og sikre en balanse mellom næringsinteresser og vern."

– Jeg kjenner meg dermed ikke igjen i Huitfeldts påstander. I EUs melding om Arktis fra 2016 vektlegges økonomisk vekst, investeringer og bred involvering i den videre utformingen av politikken. Fra norsk side driver vi her et aktivt påvirkningsarbeid, skriver EU-ministeren.

– Under avstemningen i Europaparlamentets utenrikskomité og miljøkomité i januar fikk et flertall av komitémedlemmene, også fra den sosialdemokratiske og liberale gruppen, inn endringsforslag som oppfordrer EU til å arbeide for et framtidig forbud mot utvinning av olje og gass i Arktis. Dette reflekterer verken EUs energipolitikk eller Arktis-politikk. Selv om resolusjonen fra Europaparlamentet også slår fast viktige prinsipper om havretten og kyststatsuverenitet, har vi fra norsk side arbeidet for å få endret enkeltformuleringer i teksten, står det videre i e-posten fra ministeren.

Isbjørn i gatene

Huitfeldt var selv i samtaler med flere EU-parlamentarikere om resolusjonen da hun besøkte Brussel denne uka.

– Det er et litt annet syn på nordområdene i andre deler av Europa. Det er folk som tror det er isbjørn i gatene i norske byer. Jeg måtte vise kartet og tegne og forklare at det faktisk er isfritt på norskekysten. Det er det ikke så lett for dem å se for seg, når de ikke har en grunnleggende forståelse for forskjellene i Arktis. Men vi skal jo ikke være arrogante, vi må bruke tid på å overbevise dem, sier Huitfeldt til iFinnmark.

Hun påpeker at parlamentarikerne fra nordlige områder har en annen forståelse, men at det er ulike meninger blant dem også.

– En del land i øst er veldig opptatte av energisikkerhet. Der er Russland det alternative markedet til Norge, og det er mindre sikkert, sier Huitfeldt.

Huitfeldt mener at det nok var et arbeidsuhell at totalforbudet kom inn i teksten.

– Men å være uinformert så lenge etter er dårlig arbeid. Jeg sa ikke et ord om dette i Brussel, ettersom jeg brukte all min kraft på å få dem til å endre mening, sier Huitfeldt.

Gir denne resolusjonen legitimitet til dem som ikke vil utrede leting etter olje og gass i nordområdene?

– Den går mye lengre enn det noe norsk parti mener. Ingen vil ha totalforbud, svarer Huitfeldt.

Øverste prioritet

Til iFinnmark skriver Bakke-Jensen at mange gode krefter har vært involvert i arbeidet opp mot Europaparlamentet, inkludert Norges delegasjon til EU i Brussel, statsministeren, EØS/EU-Ministeren, utenriksministeren og andre statsråder og departementer.

– Det er ikke minst positivt at Stortinget og representanter for opposisjonspartiene har engasjert seg. Saken har stått øverst på vår prioriteringsliste, og vi har systematisk og bredt fremmet våre synspunkter i Brussel. Vi opplever forståelse for norsk syn, og håper å se resultatet av denne innsatsen når det nå skal stemmes i plenum over resolusjonen, skriver han til iFinnmark.

Resolusjonsteksten så lenge nokså uproblematisk ut for Norge. Men helt mot slutten av komitébehandlingen ble et sett med radikale nye forslag lagt på bordet, blant annet av den populistiske Femstjernersbevegelsen.

Målet om full stans i oljeboringen i nord gjentas to steder i resolusjonen.

De nye forslagene skled igjennom med bredt flertall da komitéinnstillingen ble vedtatt 31. januar og skal ha kommet som en overraskelse både på observatører og mange parlamentarikere.

– Jeg tror nok det hos mange av representantene er en erkjennelse av at det er gjort en feil her, og at den må rettes opp, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass til NTB.

Lobbykampanje
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, direktør i Norsk olje og gass.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, direktør i Norsk olje og gass. (Foto: )

Ifølge Schjøtt-Pedersen har Norsk olje og gass vært i kontakt med flere folkevalgte i EU-parlamentet for å forsøke å få dem på andre tanker.

Også Nord-Norges Europa-kontor har spilt en aktiv rolle i lobbykampanjen, og saken har vært tema for en rekke møter mellom EU-parlamentarikere og norske politikere og diplomater.

Schjøtt-Pedersen påpeker at full oljestans nord for polarsirkelen også ville rammet leveransene til EU hardt.

– Hvis man legger til grunn at det ikke skal være oljeaktivitet i Arktis i det hele tatt, så snakker man om et område fra Mo i Rana og nordover, sier han til NTB.

Ikke bindende

Resolusjonen ikke er bindende. Det betyr at den kun er som en meningsytring å regne. Den er ikke et uttrykk for EUs offisielle politikk.

Huitfeldt sier hun likevel er urolig. Hun frykter at resolusjonen kan bli fulgt opp av EU-kommisjonen og EUs medlemsland.

– Slike tekster får betydning i andre forhandlinger, sier hun.

Etter det NTB forstår, skal det mye til for å få enkeltelementer i resolusjoner endret i plenum. Teksten skal i utgangspunktet vedtas i sin helhet.

Artikkeltags