Gå til sidens hovedinnhold

Også helter må ha lønn

Det hører til sjeldenhetene at det blir streik i kommuner og fylkeskommuner i et mellomoppgjør, men i år kan det skje. Det er stor avstand mellom partene i lønnsoppgjøret i kommunene, og denne uken møtes partene hos Riksmekleren.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har lenge ulmet blant flere av Unios medlemsgrupper. Under det utsatte tariffoppgjøret høsten 2020 stemte medlemmene av Utdanningsforbundet ned forhandlingsresultatet. Dermed ble det mekling også rett før jul, der streik så vidt ble unngått. Også sykepleierne havnet i mekling, etter å ha stemt ned forhandlingsresultatet i uravstemning. Budskapet fra arbeidsgiver var moderasjon og behovet for å vise solidaritet på tvers av sektorene. Da resultatet endelig var klart viste det seg at det kun var de offentlig ansatte som forholdt seg til ramma for frontfaget. Mange andre sektorer gikk betydelig over ramma. Dette har utløst berettiget harme blant våre medlemmer.

I en rapport som beskriver lønnsutviklingen for undervisningspersonell etter at kommunene gjennom KS fikk ansvaret for lønna til lærerne, kommer det fram at lærerne har hatt betydelig dårligere lønnsutvikling enn andre kommuneansatte i perioden 2004–2019. I gjennomsnitt fikk kommuneansatte i disse 15 årene 73,4 prosents samlet lønnsvekst. Undervisningspersonalet fikk 62,8 prosent i samme periode. Rapporten ble utarbeidet av partene i kommunesektoren, og stadfester det Utdanningsforbundet har hevdet over lang tid. Nylig ble tallene fra samordnet opptak offentliggjort.

De viser at søkertallene til lærerutdanningene stuper, og urovekkende mange lærere vurderer å bytte beite. Dette kommer i tillegg til en allerede stor mangel på kvalifiserte lærere i barnehagen og hele skoleløpet. I Utdanningsforbundet Troms og Finnmark har det aldri vært flere medlemmer på pensjonsforberedende kurs enn i år. Vi snakker om over ti ganger så mange deltakere som tidligere år.

De nye tallene fra NAV viser at Norge nå mangler nesten 7000 sykepleiere, og behovet er økende. Sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre er de yrkesgruppene i landet som det er størst mangel på, og som ordførere over hele landet beskriver som de yrkesgruppene som det er aller vanskeligst å rekruttere. Mangelen på sykepleiekompetanse er svært alvorlig for kvaliteten på helsetilbudet som tilbys befolkningen.

Det velfungerende offentlige helsevesenet samfunnet tar for gitt, kan vi miste om kort tid. Vi må gjøre en livsviktig investering i livsnødvendig kompetanse for å unngå dramatiske konsekvenser for pasientsikkerhet. Pandemien har forsterket en allerede alvorlig situasjon, og belastningen på den enkelte sykepleier er høy. Vi står overfor en kompleks utfordring for å beholde sykepleiere i et yrke der 1 av 5 slutter i løpet av de første 10 årene. Skal samfunnet klare å rekruttere og beholde sykepleierkompetansen, må lønna opp.

At økt verdsetting av sykepleiere og lærere skal svekke Norges konkurransekraft, er en konstruert konflikt. Professor i økonomi, Kalle Moene beskriver dette godt i to innlegg i DN i mai i fjor. «Påstander om at privat sektor skaper verdier, mens offentlig sektor forbruker verdier, er direkte feil.» Og: «Nasjonale offentlig goder er avgjørende for verdens folk – og for privat og offentlig verdiskaping.» Det bør, med andre ord, være en balanse. Denne balansen er ikke til stede nå. Høyst nødvendig kompetanse i offentlig sektor verdsettes langt lavere en kompetanse i privat sektor. Det holder ikke i lengden.

Dette oppgjøret må inneholde en klar kjøpekraftforbedring – og vi må komme i gang med et lønnsløft som bidrar til en bedre rekruttering. Dette mellomoppgjøret må markere starten på noe nytt.

Heltene i velferdsstaten må ha lønn som står i samsvar med kompetanse og ansvar. Det er ikke tilfellet i dag. Gjennom å imøtekomme våre høyst legitime krav kan KS vise seg som en ansvarlig og fremtidsrettet arbeidsgiver. Også helter må ha lønn – det holder ikke med applaus.

Kommentarer til denne saken