(Finnmarken)

Flere ganger i år har det vist seg at politiets varslingsrutiner ved brå død ikke har fungert. Både etter skuterulykken i Tana i mars, hvor Asle Guttormsen (30) omkom, og etter dødsulykka i Vadsø, hvor Mia Berg Kestilæ (17) og Vilde Morso Avseth (19) mistet livet, fikk flere av de nærmeste pårørende dødsbudskapet via medier og SMS.

Nå vurderer politiet i Øst-Finnmark å endre sine rutiner.

– I dag blir vi utfordret på et nytt mediebilde, hvor informasjonen går veldig raskt. I dag er mobiltelefoner med kamera blitt allemannseie, i tillegg til Facebook og Twitter. Summen av dette er at politiet nå møter en annen virkelighet enn vi hadde for kort tid tilbake, sier Lars Blix Olsen, politiinspektør og stabssjef i Østfinnmark politidistrikt.

Varsler på telefon

Politidistriktet er allerede i gang med å evaluere dagens rutiner. Ting tyder på at de blir endret.

– Det kan være vi i større grad blir tvunget til å gjennomføre varslinger per telefon og ikke personlig. Det er en måte å varsle på som vi ikke ønsker, men i forhold til den tida vi lever i må slike endringer tvinges fram, sier Blix Olsen.

Han understreker at etikken står sterkt når et dødsbudskap skal overbringes.

– Vi ønsker at en varsling skal foregå i rolige og kontrollerte former, helst med personlig oppmøte fra prest eller politimann. Da får man tatt hånd om dem som får dødsbudskapet. Det er ikke like enkelt på telefon, og det er derfor vi i utgangspunktet ikke ønsker denne ordningen. Men vi erkjenner at vi må gjøre endringer, sier Blix Olsen.

Politiet har ved to anledninger det siste året gjennomført varslinger om ulykke per telefon

Store avstander

I områder hvor avstandene er så store at meldinger om dødsfall når raskere fram på nettet og via SMS enn via politi, prest og helsepersonell er utfordringen størst.

– Det er definitivt ei utfordring i et distrikt som Øst-Finnmark. Vi klarer ikke å matche tempoet til de sosiale mediene. Vi taper den kampen. Derfor må vi se på dette på nytt, sier Blix Olsen.

Det pågår nå en diskusjon internt om hvordan politiet skal møte det nye mediebildet.

– Vi har prøvd å bremse og holde litt igjen, fordi vi ønsket å bevare verdigheten og muligheten for omsorg. Å gi slipp på disse verdiene er noe vi har ønsket å utsette lengst mulig, sier han.

Blix Olsen vil ikke si noe om når man kan vente seg en endring.

– Det er et spørsmål om etikk som må vurderes grundig og med klokskap. Vi tar den tida som er nødvendig, og så raskt som mulig, sier han.

Sjeldent først

Som oftest er det prestene som står for overleveringa av dødsbudskap ved brå død. Inntil nylig.

– Det er veldig sjeldent at vi som prester kommer med dødsmeldinger i dag, de sosiale mediene kommer oss i forkant, sier Ovesen.

Via telefon

Han har selv vært nødt å gi dødsmeldinger per telefon.

– Det har hendt når folk ikke har vært hjemme, og jeg ikke kom meg raskt til den hytta de var på. I det tilfellet hadde de pårørende forståelse for at det ble gjort via telefon, selv om vi var enige i at det ikke var fullkomment, sier prosten.

Han hilser initiativet til å endre dagens varslingsrutiner velkommen.

– Man må til enhver tid evaluere de ordningene som forestilles. Jeg tror at sånn som vi bor og med den beredskapen vi har, må vise at vi ikke kan komme opp med det perfekte, men prøve å møte der vi kan, sier Ovesen.

Prestemangel

Det finnes mange eksempler hvor pårørende har fått vite via telefon og SMS at noen av deres nærmeste var omkommet.

– Et eksempel er for noen år tilbake, da et ungt menneske hadde tatt livet sitt. Da sendte noen ut en massemelding til hans venner om at han hadde tatt livet sitt. En enkel setning som sendes ut til en masse uforberedte ungdommer er ikke en god måte å gjøre det på. Det handler om å prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, sier Ovesen.

Har beklaget

På prekestolen 17. mai kunngjorde Ovesen at det var to omkomne etter ulykken. Han fortalte Mia Berg Kestilæs navn, og sa hvor den andre omkomne var hjemmehørende. På dette tidspunktet var ikke Vilde Morso Avseths pårørende varslet.

– Dette er noe jeg har snakket mye med familien i Austertana om i ettertid på eget initiativ. Jeg hadde fått bekreftet fra medisinsk hold at begge var døde. Den første familien var blitt varslet raskt, og jeg tok det for gitt at den andre familien også var varslet. Jeg ble tatt litt på senga der, og det beklager jeg, forklarer Ovesen.