Jaktet sel i Varangerfjorden for 6000 år siden

TUFTE: Denne boplassen er over 6000 år gammel, og trolig brukt som vårbolig for sel- og torskefangst i Varangerfjorden. Foto: Universitetet i Tromsø

TUFTE: Denne boplassen er over 6000 år gammel, og trolig brukt som vårbolig for sel- og torskefangst i Varangerfjorden. Foto: Universitetet i Tromsø

Artikkelen er over 3 år gammel

Arkeologene ble overrasket over å finne boplasser fra både fire og seks tusen år før Kristus ved flyplassen. Derfra drev folk jakt på grønlandssel fra båt.

DEL

Gamle skiferdolker, fiskeutstyr, syler og beinrester var blant funnene da arkeologer fra Universitetet i Tromsø undersøkte tomta i høst.
Nå er materialet datert og analysert. Den mest intakte tuften stammet fra om lag 4300–4500 år før Kristus – altså i yngre steinalder.

Denne boplassen har trolig vært brukt mye på våren av familier som har høstet av de rike ressursene i Varangerfjorden, forteller prosjektleder Anja Niemi.

– Det mest oppsiktsvekkende er at vi fant spor etter en slik byggeskikk som kan dateres såpass langt tilbake. Vi forventet at tuften ville være fra 1500–2000 år seinere, men dette viser at denne byggeskikken var vanlig også tidligere i yngre steinalder, forteller hun.

Seljegere

En annen overraskelse var fraværet av beinrester fra landdyr. Med unntak av et eneste bein fra reinsdyr, var alle funnene marine, som torsk, toppskarv, lomvi, måke, sei og lange. Og grønlandssel.

– Grønlandsselen fødte barn i Barentshavet, og pleide da å trekke til Varangerfjorden på matjakt på våren, opplyser arkeologen.

– Men den lå ikke på land her. Det betyr at den har vært jaktet fra båt. Sannsynligvis har flere familier gått sammen i jaktlag, og delt byttet, fortsetter hun.

Sel fins det fortsatt i Varangerfjorden i dag, og fylkeskommunen administrerer jakttillatelser.

Marine ressurser

Arkeologene har ikke tidligere hatt så gode funn på nettopp at Vadsø-folket i yngre steinalder ensidig høstet fra havet.

Det er trekull og beinrester i tuften som gjør at arkeologene kan tidfeste funnene med rimelig nøyaktighet. Funnene tyder på at området har vært brukt over tid, eller i flere omganger i perioden.

Spesielt torsken synes å ha vært en stabil ressurs for steinalderkvinner og -menn i Vadsø.

Funnene av selbein er en av indikasjonene på at det har vært en vårboplass.

Tuften de fant, viste seg å inneholde få redskaper innendørs, men mange utenfor.

– Det tyder på at de enten ryddet bygget ofte, eller at de i stor grad tilvirket redskapene utendørs, sier Niemi.

Enda eldre

Arkeologene fant også spor av en enda eldre boplass – 6–7000 år før Kristus i eldre steinalder. Her dreier funnene seg om steinredskaper, kniver, pilspisser og rester av tilvirkning.

– Her er det uvanlig å finne gode husstrukturer. På den tiden har folk hatt lettere boligtyper, og også vært mye mer mobile, sier Niemi.

– Hva gjør dere videre med funnene?

– Etter min mening er dette et viktig supplement til dataene vi har om området. Det meste vi har fra før, er fra Nesseby-området, mens det har vært veldig lite fra Vadsø. Dette gir et bredere bilde av boligsituasjonen.

– Funnene blir sendt til Tromsø Museum, og gjøres tilgjengelig for både utstillinger og andre forskningsprosjekter.

Avinor ødela

Steinalderboplassen mellom Sjåbuselva og Høyvikhaugen, øst for Kiby i Vadsø, lå uberørt fram til 2007.

Da skulle Avinor flytte et innflygningslys i forbindelse med utvidelse av rullebanen, og dundret over området uten å ha søkt tillatelse. Dermed visste de heller ikke hva de kjørte over.

Selskapet måtte betale 4,1 millioner kroner til Tromsø Museum for sikring av kulturminnene. Derfor rykket arkeologene inn i fjor høst.

– Vi har nå gjort undersøkelser på tre steder som gir et representativt utvalg. Men vi vet at det fortsatt er en del forstyrrelser særlig på den eldste lokaliteten. Hvor stor skade som er gjort, er vanskelig å si. Men jeg tror vi har kommet i mål med vår jobb, å finne ut hva som er der, og hva som ligger igjen.

Artikkeltags