Tar vare på sin egen kultur

Artikkelen er over 13 år gammel

Bygdefolket i Smørfjord vil bevare sjøsamekulturen for etterslektene. I går ble sjøsamisk tun offisielt åpnet.

DEL

Tilbud - iFinnmark+ og eAvis i 2 måneder, for kr 99,-!

Porsangerordfører Bjørn Søderholm hadde tatt turen utover til den lille bygda på vestsiden av Porsangerfjorden, og foretok den offisielle åpningen med en skarp tollekniv.

- Dette er et bevis på at ildsjeler kan få ting til, roste han initiativtaker Jon Egil Nilsen og alle hans gode hjelpere.

Dugnadsinnsats

Bjørn Tore Pedersen og Edmund Josefsen sier til Finnmark Dagblad at enkelte ganger har dugnadsgjengen telt imponerende 15 stykker. Nå er første trinn av kultur- og turistanlegget klart til bruk.

- Selv har jeg ikke tall på hvor mange timer jeg har brukt her, sikkert et sted mellom 500 og 1000, sier Bjørn Tore.

- Jeg er veldig glad for at dere har valgt å ta utbygningen gradvis, etter som dere har økonomi til nye byggetrinn. All erfaring viser at det er slike prosjekt som har livets rett, sa ordfører Søderholm.

Stolt av tilhørighet

Han mente sjøsamisk tun synliggjør kulturen, og vil gjøre folk i området selvhevdende og siker på seg selv.

- Det gode og skapertrangen i oss kommer frem, når vi er sikre på vår egen kultur og identitet, fastslo porsangerordføreren.

Han og de mange fremmøtte fikk så en omvisning på tunet, som i tillegg til en kiosk nå inneholder båtnaust og flere båter, vedskjul og den såkalte lovvien, som var oppbevaringsplass for tørrhøyet, før man bygget låver.

Sammen i gammen

Tunet har også en gamme, og det skal bygges en større toromsgamme.

- Jeg bodde i en slik gamme i Leirpollen mellom 1945-48, forteller Jenny Pedersen fra Lakselv til Finnmark Dagblad.

- Vi bodde i den ene enden, mens vi hadde en ku, hest og sauer i den andre enden. Dyra sørget for at det ble varmt i gammen vinterstid, forteller Jenny, som beundrer sjøsametunet sammen med barnebarnet Amanda (snart 3).

Forbrødring

Sjøsamene i Smørfjord har levd side om side med reindriftssamene hver sommer. Hva er da mer naturlig enn at en reindriftssiida er integrert i det sjøsamiske tunet. Mathis N. Eira er siidasjef, og selger lokallagde suvenirer fra sin lávvu.

- Jeg er opptatt av at mine barn skal oppleve den gode kontakten mellom lokalbefolkningen og reindriftsutøvere. Den har hele tiden vært til stede, bortsett fra en stund på 70-tallet, hvor vi alle var egoistiske og selvsentrerte, og tok knekken på det mellommenneskelige, sier Eira ettertenksomt.

Gamle tradisjoner

Og sjøsametunets far, Jon Egil Nilsen, har historiske dokumenter som bevitner forbrødringen: Folketellingen fra 1865 viser at Amund Nikodemusen med kone Gunhild Samuelsdatter Joks bodde her med fire barn. De hadde fem kyr, 12 får og seks rein, viser papirene.

Ti år senere hadde de en losjerende reindriftssame hos seg, Peder N. Guttorm fra Karasjok. Han bodde hos dem, og hadde med 30 rein.

- Vi viderefører dermed gamle tradisjoner, smiler Jon Egil Nilsen.

Artikkeltags