Svanhovd i toppen

SAMARBEID: Leder Snorre N. Hagen (fra venstre), Ph-D stipendiat Julia Schregel, laboratorieleder Camilla Tobiassen, laborant Ingrid Helle Danielsen, forsker Oddmund Kleven, avdelingsingeniør Beate Banken Bakke er glad for samarbeidet med  The Biodiversity and Climate Research Centre (BiK-F). Ikke tilstede: Seniorforsker Hans Geir Eiken og vitenskapelig assistent Alexander Kopatz.

SAMARBEID: Leder Snorre N. Hagen (fra venstre), Ph-D stipendiat Julia Schregel, laboratorieleder Camilla Tobiassen, laborant Ingrid Helle Danielsen, forsker Oddmund Kleven, avdelingsingeniør Beate Banken Bakke er glad for samarbeidet med The Biodiversity and Climate Research Centre (BiK-F). Ikke tilstede: Seniorforsker Hans Geir Eiken og vitenskapelig assistent Alexander Kopatz. Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Bioforsk Svanhovd markerer seg globalt. Det lille forskningsmiljøet i Pasvik har vært med på å kartlegge brunbjørnens arvemateriale.

DEL

(Finnmarken) Onsdag, ble denne viktige nyheten publisert internasjonalt: En tysk forskergruppe i samarbeid med Bioforsk Svanvik og et kinesisk institutt har for første gang sekvensert brunbjørnens genom som inneholder bjørnens arvemateriale.

– Dette betyr veldig mye for oss. Vi er et lite miljø som har blitt plukket ut til å delta i et stort prosjekt. Vi har fått innpass i topp internasjonal forskning og vi håper at det skal bli betalt med flere oppdrag og mer forskning på Svanhovd, sier lederen ved Bioforsk Svanhovd, Snorre B. Hagen til Finnmarken.

Bjørneforskerne på Svanvik er mest kjent for arbeidet med å kartlegge den norske stammen av brunbjørn.

Publikum blir årlig oppfordret til å samle prøver av avføring fra bjørn. Ved hjelp av genmaterialet i avføringen kan hver bjørn identifiseres, og man kan bygge opp en oversikt over bestanden. Prøvene kan også vise hvor en bjørn har beveget seg i terrenget. Hannbjørn kan tilbakelegge svært lange avstander i løpet av en sommer.

Flere fordeler

Det internasjonalt anerkjente laboratoriet på Svanhovd, nærheten til bjørn og den tyske forskeren Alexander Kopaz, er viktige grunner til at Bioforsk Svanhovd er valgt som samarbeidspartner av den tyske forskergruppen The Biodiversity and Climate Reaserch Center i Frankfurt.

Prøvene som er brukt for å kartlegge brunbjørnens genom er fra en bjørn som ble skutt nær flyplassen på Høybuktmoen for tre år siden.

Alexander Kopatz, som er ansatt på Svanhovd, tilbød materialet til forskningen til sine tyske kollegaer.

– Hans kontakt med miljøet i Tyskland var svært viktig i den første fasen, sier Snorre B. Hagen. Han viser dessuten til den gode kompetansen man har ved laboratoriet i Svanvik som er viktig årsak til at Svanhovd ble valgt.

Brukes i overvåking

Kartleggingen av bjørnens gener er bare første skritt i en forskning som kan gi mange svar. De tyske forskerne vil ha fokus på hvordan bjørnen har tilpasset seg klimaforandringer og leveforholdene i ulike klimasoner. Svanhovd vil ha fokus hvordan den nye viten kan brukes i overvåkingen og forvaltningen av bjørnestammen.

– I dag benytter vi DNA-analyse som kan gi opplysninger om identitet, genetisk slektskap og kjønn hos brunbjørn. Laboratoriet vårt utfører DNA-analyser av avføring, hår, vev og andre materialer fra bjørn og andre pattedyr, sier seniorforsker Han Geir Eiken ved Biforsk Svanhoved.

– Dagens metode fungerer godt for å estimere hvor mange brunbjørn som finnes her i landet, men et komplett brunbjørngenom vil kunne gi oss mye viktig informasjon om brunbjørnens biologi og økologi. Dette kan gi nye muligheter innen forvaltningen, forteller Eiken.

Viktig for klimaforskningen

Brunbjørnen er en imponerende art. Ved siden av isbjørnen er den det største landlevende rovdyret på den nordlige halvkule, skriver forskning.no, som i går, onsdag, publiserte nyheten om at brubjørnens arvemateriale er kartlagt.

En forskergruppe, ledet av professor Axel Janke ved Forskningssenteret for biodiversitet og klima (BiK-F) i Frankfurt am Main, er nettopp ferdig med å sekvensere genomet til brunbjørnen.

Pilotbjørnen, som den ble kalt, var en hannbrunbjørn fra Pasvik, og genomet kommer til å utløse ny forskning på denne dyrearten.

Uvurderlig

– Med hele genomsekvensen til bjørnen har vi nå en utrolig ressurs som kan hjelpe oss med å forstå det genetiske grunnlaget for tilpasning til ulike klimaforhold, sier professor Axel Janke til forskning.no.

– Genomsekvensen vil også være en uvurderlig ressurs når det gjelder å studere andre aspekter av bjørnens biologi, slik at vi bedre kan forstå og beskytte disse vakre dyrene.

Brunbjørnens genom har spesielt stor betydning på grunn av det nære slektskapet med isbjørnen – selve symbolet på klimaendring.

Nyere studier ved det tyske instituttet viser at brunbjørn og isbjørn først utviklet seg til ulike arter for 600.000 år siden, og at artene er langt eldre enn først antatt. Å sammenligne genomene deres vil derfor fortelle mye om hvordan de har klart å tilpasse seg ulike klimaer.

Nyttig på flere plan

– Dette er et veldig bra forskningsgrunnlag for å forstå hva slags genetisk materiale som setter et pattedyr i stand til å overleve under arktiske og tempererte klimaforhold.

– Hele brunbjørnens historie finnes i genomet, og det vil ta mange år å tolke all informasjonen. Selv når det gjelder mennesker, der flere komplette genomer og flere millioner andre sekvenser og medisinske data er tilgjengelige, er genomforskningen bare i startgropen, sier Janke.

I tillegg til å være nyttig for å forstå genetisk tilpasning til klimaet, vil brunbjørngenomet også kunne brukes til bevaringsformål.

– Ved hjelp av dataene vil vi kunne utvikle nye genetiske markører som det vil være stort behov for i forbindelse med bevaring og naturforvaltning, sier Hans Geir Eiken i Bioforsk. Instituttet overvåker skandinaviske og russiske bjørnebestander nøye.

– Mange pattedyr-genom som tidligere er sekvensert kommer fra hunndyr, og mangler dermed Y-kromosomet, poengterer dr. Hans Geir Eiken

Artikkeltags